Dommernes bok 21:18

Norsk oversettelse av ASV1901

Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
  • Dom 11:35 : 35 Da han så henne, rev han sine klær og sa: Å, min datter! Du har brakt meg svært lav, og du er en av dem som plager meg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke gå tilbake.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    5Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke til Herrens forsamling? For de hadde sverget en stor ed angående dem som ikke kom til Herren ved Mispa: De skal dø.

    6Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: En stamme er i dag kuttet av fra Israel.

    7Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren å ikke gi dem noen av våre døtre til koner?

  • 1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.

  • 81%

    12Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent en mann ved å ligge med ham; de førte dem til leiren i Silo, som ligger i Kanaans land.

    13Hele forsamlingen sendte bud og snakket til Benjamins barn som var på klippen Rimmon, og forkynte fred for dem.

    14Benjamin kom tilbake på den tiden; og de ga dem kvinnene de hadde spart av kvinnene fra Jabesj-Gilead: men de var ikke nok for dem.

    15Folket angret på Benjamin fordi Herren hadde laget en splittelse mellom Israels stammer.

    16Da sa de eldste i forsamlingen: Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet ut av Benjamin?

    17De sa: Det må bli en arv for dem som har overlevd av Benjamin, så en stamme ikke blir slettet fra Israel.

  • 80%

    19De sa: Se, det er en årlig fest for Herren i Silo, som ligger nord for Betel, på østsiden av veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.

    20Og de ga Benjamins barn beskjed og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene,

    21og se, og når Silo-døtrene kommer ut for å danse i dansene, kom da ut fra vingårdene, og fang hver mann sin kone blant Silo-døtrene, og dra hjem til Benjamins land.

    22Og når deres fedre eller deres brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Unn dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone til hver mann under krigen, og dere ga dem ikke til dem, ellers ville dere nå bli skyldige.

    23Benjamins barn gjorde slik, og tok seg koner, etter sitt antall, av dem som danset, og de førte dem bort: så dro de tilbake til sin arv, bygde byene og bodde i dem.

  • 30og at vi ikke ville gi våre døtre til folkeslagene i landet, ei heller ta deres døtre til våre sønner;

  • 74%

    37Min herre lot meg sverge og sa: Du må ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i landet hvor jeg bor.

    38Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.

  • 3Og jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, blant dem jeg bor.

  • 25Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og ikke ta deres døtre for deres sønner eller dere selv.

  • 72%

    18Israelittene angrep dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Men hele menigheten murret mot lederne.

    19Men alle lederne sa til hele menigheten: Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke skade dem.

    20Dette vil vi gjøre med dem: la dem leve, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.

  • 14og de sa til dem: «Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en som er uomskåret, for det ville være en vanære for oss.»

  • 6De tok deres døtre til koner og ga sine egne døtre til deres sønner, og tjente deres guder.

  • 71%

    12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?

    13Gi nå fra dere de onde mennene som er i Gibea, så vi kan forfølge dem med døden og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.

    14Og Benjamin-folket samlet seg fra byene til Gibea, for å dra ut til kamp mot Israels barn.

  • 16«Da vil vi gi våre døtre til dere, og vi vil ta deres døtre til oss, og vi vil bo med dere og bli ett folk.»

  • 8Og hver datter som eier en arv i en hvilken som helst stamme blant Israels barn, skal være hustru til en fra sin fars stammefamilie, slik at hver av Israels barn kan eie arven fra sine fedre.

  • 12Gi derfor ikke deres døtre til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner, søk heller ikke deres fred eller rikdom for alltid, for at dere skal være sterke, spise det gode av landet, og la det bli en arv til deres barn for alltid.

  • 21«Disse mennene er fredelige med oss; la dem bo i landet og handle der, for se, landet er stort nok for dem; la oss ta deres døtre til koner, og la oss gi dem våre døtre.»

  • 3Du skal heller ikke inngå ekteskap med dem; du skal ikke gi din datter til hans sønn, og du skal ikke ta hans datter til din sønn.

  • 2Du skal ikke ta deg en kone, eller få sønner og døtre på dette stedet.

  • 22De skal heller ikke ta en enke eller en fraskilt kvinne til hustru, men de skal ta jomfruer av Israels hus og en enke som er prestens enke.

  • 9«La oss inngå ekteskap med dere; gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.»

  • 3(Benjamin-folket hadde hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.

  • 50Hvis du undertrykker mine døtre eller tar andre hustruer enn mine døtre, da er det ingen som er med oss, se, Gud er vårt vitne mellom meg og deg.

  • 25Og Benjamin kom ut mot dem fra Gibea den andre dagen og la i grus ytterligere atten tusen av Israels barn; alle disse bar sverd.

  • 1Og Isak kalte til seg Jakob, velsignet ham, og ga ham en beskjed, og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.

  • 7De skal ikke ta en kvinne som er prostituert eller vanhellig, heller ikke en kvinne som er skilt fra sin mann, for han er hellig for sin Gud.