Dommernes bok 9:7
Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og stilte seg på toppen av fjellet Garisim. Han løftet stemmen, ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.
Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og sto på toppen av fjellet Gerizim, hevet stemmen og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Shechem, slik at Gud kan høre dere.
Da Jotam fikk høre det, dro han til toppen av Garisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da de fortalte Jotam det, gikk han og stilte seg på toppen av fjellet Gerisim, hevet stemmen og ropte til dem: «Hør på meg, Sikems menn, så Gud må høre på dere!
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte ut med høy røst: 'Hør på meg, borgere av Sikem, så Gud vil høre på dere!'
When Jotham was told about this, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He raised his voice, called out, and said to them, "Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte høyt og sa: «Hør på meg, Sikems herrer, så Gud kan høre på dere.»
Og man gav Jotham det tilkjende, og han gik hen og stod paa Grissims Bjergs Top, og opløftede sin Røst og raabte og sagde til dem: Hører mig, I Mænd i Sichem, saa skal Gud høre eder.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, so that God may listen to you.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han ropte høyt og sa: «Hør på meg, dere ledere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på Garisim-fjellet og ropte med høy stemme: Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan lytte til dere.
And when they told{H5046} it to Jotham,{H3147} he went{H3212} and stood{H5975} on the top{H7218} of mount{H2022} Gerizim,{H1630} and lifted up{H5375} his voice,{H6963} and cried,{H7121} and said{H559} unto them, Hearken{H8085} unto me, ye men{H1167} of Shechem,{H7927} that God{H430} may hearken{H8085} unto you.
And when they told{H5046}{(H8686)} it to Jotham{H3147}, he went{H3212}{(H8799)} and stood{H5975}{(H8799)} in the top{H7218} of mount{H2022} Gerizim{H1630}, and lifted up{H5375}{(H8799)} his voice{H6963}, and cried{H7121}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Hearken{H8085}{(H8798)} unto me, ye men{H1167} of Shechem{H7927}, that God{H430} may hearken{H8085}{(H8799)} unto you.
Whan this was tolde Iotham, he wente, and stode vpon the toppe of mount Grisim, and lifte vp his voyce, cried, and sayde: Heare me ye men of Sichem, that God maye heare you also
And when they told it to Iotham, he went and stoode in the top of mount Gerizim, & lift vp his voyce, and cryed, & sayd vnto them, Hearken vnto mee, you men of Shechem, that God may hearken vnto you.
And when they tolde it to Ioatham, he went and stoode in the top of mount Garizim, and lyft vp his voyce, & cryed, and sayd vnto them: Hearken vnto me you men of Sichem, that God may hearken vnto you.
¶ And when they told [it] to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
and they declare `it' to Jotham, and he goeth and standeth on the top of mount Gerizim, and lifteth up his voice, and calleth, and saith to them, `Hearken unto me, O masters of Shechem, and God doth hearken unto you:
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Now Jotham, on hearing of it, went to the top of Mount Gerizim, and crying out with a loud voice said to them, Give ear to me, you townsmen of Shechem, so that God may give ear to you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, "Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
Jotham’s Parable When Jotham heard the news, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He spoke loudly to the people below,“Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem til sine morbrødre og snakket med dem og med hele familien til sin mors far og sa,
2 «Snakk med alle mennene i Sikem og si: Hva er best for dere? At alle Jerubbaals sytti sønner hersker over dere, eller at én hersker over dere? Husk at jeg er deres kjøtt og blod.»
3 Hans morbrødre snakket om ham til alle mennene i Sikem, og de lot seg overtale til å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4 De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berits hus, og med dem leide Abimelek lette og løse menn som fulgte ham.
5 Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sytti sønner, på én stein. Men Jotam, den yngste av Jerubbaals sønner, ble igjen, for han hadde gjemt seg.
6 Alle mennene i Sikem og alle fra Millohuset samlet seg og gjorde Abimelek til konge ved eiketreet ved søylen i Sikem.
8 Trærne gikk engang ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: 'Regjer over oss.'
9 Men oliventreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker æres ved, for å sveve over trærne?'
10 Da sa trærne til fikentreet: 'Kom du og regjer over oss.'
46 Da alle mennene i tårnet i Sikem hørte om dette, flyktet de til det sterke rommet i Elberits hus.
47 Det ble fortalt Abimelek at alle mennene i tårnet i Sikem hadde samlet seg.
48 Abimelek dro opp til Salmons fjell med alt folket som var med ham; han tok en øks i hånden, hogde en gren fra et tre, la den på skulderen og sa til folket som var med ham: 'Det dere ser at jeg gjør, gjør dere i hast og gjør som jeg.'
49 Alle tok sine grener og fulgte Abimelek, la dem i det sterke rommet og satte det i brann med dem inne, så alle mennene i tårnet i Sikem døde, omkring tusen menn og kvinner.
50 Så dro Abimelek til Tebes, slo leir mot Tebes og inntok den.
56 Således gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, det han gjorde mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
57 Og all ondskapen som Sikems menn hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres egne hoder, og Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse kom over dem.
23 Gud sendte en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem svek Abimelek.
24 For å hevne det blodet som ble utgytt av Jerubbaals sytti sønner, og legge skylden på Abimelek, deres bror, som drepte dem, og på mennene i Sikem, som støttet ham i å drepe sine brødre.
25 Mennene i Sikem satte folk i bakhold på fjelltoppene, og de plyndret alle som kom forbi: og det ble fortalt til Abimelek.
26 Gaal, Ebeds sønn, kom med sine brødre til Sikem, og mennene i Sikem satte tillit til ham.
27 De gikk ut i marken, høstet vinmarkene sine, tråkket druene, holdt fest, og gikk inn i sin guds hus, der de spiste, drakk og forbannet Abimelek.
28 Gaal, Ebeds sønn, sa: 'Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og Zebul hans talsmann? Tjen heller mennene i Hamor, Sikkems far: Hvorfor skulle vi tjene ham?'
29 Om bare denne folket var i min hånd! Da skulle jeg rydde bort Abimelek. Han sa til Abimelek: 'Få hæren din til å vokse, og kom ut.'
18 Men i dag har dere reist dere mot min fars hus og drept hans sytti sønner på én stein, og gjort Abimelek, sønnen til hans trellkvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres bror.
19 Hvis dere da har handlet rett og oppriktig mot Jerubbaal og hans hus i dag, gled dere i Abimelek, og la ham også glede seg i dere.
20 Men hvis ikke, la det komme ild ut fra Abimelek og fortære Sikems menn og Millohuset; og la det komme ild ut fra Sikems menn og fra Millohuset og fortære Abimelek.
21 Jotam flyktet og rømte til Beer og bodde der av frykt for sin bror Abimelek.
14 Da sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og regjer over oss.'
15 Tornebusken sa til trærne: 'Hvis det er i sannhet dere salver meg til konge over dere, kom og finn ly i min skygge. Hvis ikke, la det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
16 Så hvis dere har handlet rett og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har behandlet Jerubbaal og hans hus vel, og gjort mot ham det han fortjente,
31 Han sendte snikende budbringere til Abimelek og sa: 'Se, Gaal, Ebeds sønn, og hans brødre har kommet til Sikem; og nå setter de byen opp mot deg.'
32 Nå, stå opp om natten, du og de folk som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
33 Og når morgenen kommer, så snart solen stiger opp, stå tidlig opp og angrip byen; og når han og de folk som er med ham kommer ut mot dere, gjør med dem som du finner passende.'
42 Neste dag gikk folket ut på markene, og det ble fortalt til Abimelek.
43 Han tok folket sitt, delte dem i tre grupper og la seg i bakhold på marken; da han så folket komme ut av byen, stormet han mot dem og slo dem.
4 Abia stilte seg opp på fjellet Semaraim, som ligger i Efraims høyland, og sa: «Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
39 Gaal gikk ut i spissen for Sikems menn og kjempet mot Abimelek.
35 Gaal, Ebeds sønn, gikk ut og stod ved inngangen til byporten: Abimelek og folket som var med ham, reiste seg fra bakholdet.
29 Og når Herren din Gud fører deg inn i det landet du går for å ta i eie, skal du gi velsignelsen på Garisimfjellet og forbannelsen på Ebalfjellet.
15 Så ropte Juda's menn ut et kamprop, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
12 Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og regjer over oss.'
8 Og han dro videre til Pnuel og talte til dem på samme måte; og Pnuels menn svarte ham som Sukkots menn hadde gjort.