Dommerne 9:14
Da sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og regjer over oss.'
Da sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og regjer over oss.'
Da sa alle trærne til tornbusken: Kom du og hersk over oss.
Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom, du, bli konge over oss!»
Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom du og hersk over oss!»
Så sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og vær konge over oss!'
Så sa alle trærne til tornebusken: 'Kom og hersk over oss.'
Da sa alle trærne til tornbusken: Kom du, og regjer over oss.
Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom du, bli vår konge.»
Til slutt sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og vær konge over oss.'
Da sa alle trærne til tornebusken: Kom, vær konge over oss.
Så ropte alle trærne til tornebusken: «Kom, hersk over oss!»
Da sa alle trærne til tornebusken: Kom, vær konge over oss.
Da sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og bli vår konge!'
Then all the trees said to the bramble, 'You come and reign over us.'
Så sa alle trærne til tornebusken: 'Kom og bli konge over oss!'
Da sagde alle Træerne til Tornebusken: Kom du, regjer over os.
Then said all the trees unto the bramble, Come thou, and reign over us.
Til slutt sa alle trærne til tornebusken: Kom og bli konge over oss.
Then all the trees said to the bramble, You come and reign over us.
Then said all the trees unto the bramble, Come thou, and reign over us.
Så sa alle trærne til tornebusken: «Kom du, og hersk over oss!»
Til slutt sa alle trærne til tornebuksen: 'Kom og hersk over oss.'
Da sa alle trærne til tornebusken: Kom og vær konge over oss.
Then said{H559} all the trees{H6086} unto the bramble,{H329} Come{H3212} thou, and reign{H4427} over us.
Then said{H559}{(H8799)} all the trees{H6086} unto the bramble{H329}, Come{H3212}{(H8798)} thou, and reign{H4427}{(H8798)} over us.
The sayde all the trees vnto the thorne busshe: Come thou, and be kynge ouer vs.
Then said all the trees vnto the bramble, Come thou, and reigne ouer vs.
Then said all the trees vnto the bryer: Come thou and raigne ouer vs.
Then said all the trees unto the bramble, Come thou, [and] reign over us.
Then said all the trees to the bramble, Come you, and reign over us.
And all the trees say unto the bramble, Come thou, reign over us.
Then said all the trees unto the bramble, Come thou, and reign over us.
Then all the trees said to the thorn, You come and be king over us.
"Then all the trees said to the bramble, 'Come and reign over us.'
“So all the trees said to the thornbush,‘You come and be our king!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Tornebusken sa til trærne: 'Hvis det er i sannhet dere salver meg til konge over dere, kom og finn ly i min skygge. Hvis ikke, la det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
16 Så hvis dere har handlet rett og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har behandlet Jerubbaal og hans hus vel, og gjort mot ham det han fortjente,
7 Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
8 Trærne gikk engang ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: 'Regjer over oss.'
9 Men oliventreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker æres ved, for å sveve over trærne?'
10 Da sa trærne til fikentreet: 'Kom du og regjer over oss.'
11 Men fikentreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?'
12 Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og regjer over oss.'
13 Men vintreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min nye vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne?'
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, hva er vintreet mer enn andre trær, eller vinranken blant skogens trær?
13 På dens ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på dens greiner;
14 slik at ingen av alle trærne ved vannet skal løfte seg i høyde eller sette sin topp blant de tette grenene, og ingen sterke trær skal stå opp i høyde, alle som drikker vann: for de er alle gitt til døden, til jordens dyp, i den største blant menneskene, med dem som går ned i graven.
8 Ja, grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er falt ned, kommer ingen feller opp mot oss.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule den; grantrærne lignet ikke dens grener, og platantrærne var ikke som dens greiner; ingen trær i Guds hage var like den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker med mengden av dens grener, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunte den.
6 Og det vokste og ble til en bred vinranke av lav vekst, hvor grenene vendte mot den, og røttene var under den. Så den ble en vinranke som skjøt ut greiner og skudd.
33 Da skal skogens trær juble for Herrens ansikt, for han kommer for å dømme jorden.
5 Derfor var dens vekst høyere enn alle markens trær; og dens grener ble mange og lange på grunn av mye vann da den vokste fram.
6 Alle himmelens fugler bygde rede i dens grener, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger; og under dens skygge bodde alle store nasjoner.
10 Fjellene ble dekket av dens skygge, og grenene var som Guds sedertrær.
11 Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
12 Hvorfor har du brutt ned dens murer, så alle som går forbi, plukker av den?
13 Skogens villsvin ødelegger den, og markens viltdyr beiter på den.
14 Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
18 For ugudelighet brenner som ild; den fortærer tistler og tornebusker, ja, den antenner skogens kratt, og de ruller oppover i en røyksøyle.
24 Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har fellet det høye treet, har opphøyet det lave treet, har tørket opp det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
11 Den hadde sterke stenger til herskerstaver, og dens høyde nådde opp mellom de tette grenene, og den ble sett i sin høyde med mengden av sine grener.
1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2 Klag, du furutre, for sederen er falt, de edle er ødelagt; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer, som han har plantet.
9 Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedre,
14 Han hugger trær, tar en einer og en eik, styrker seg med et tre fra skogen; han planter et furutre, og regnet lar det vokse.
9 Og Joasj, kongen i Israel, svarte Amasja, kongen i Juda: Tornen i Libanon sendte bud til sederen i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru; men en villdyr i Libanon passerte forbi og trampet ned tornen.
13 Det gjelder alle Libanons sedrer, høye og opphøyde, og alle Basans eiker,
12 La marken juble, og alt som er der; Da skal alle skogens trær fryde seg
29 For de skal bli skamfulle over de eiketrær dere har begjært, og dere skal bli vanæret for de hagene dere har valgt.
14 Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
13 I stedet for torner skal sypressen vokse opp, og i stedet for tistler skal myrten vokse opp. Dette skal være til ære for Herren, et evig tegn som aldri skal bli utslettet.
15 Trærne som din høyre hånd plantet, og grenen du gjør sterk for deg selv.
7 Blant buskene roper de; under brenneslene samles de.
19 Jeg vil plante sedertre, akasietre, myrt og olje-tre i ørkenen; jeg vil sette sedertre, furu og buksbom sammen i ødemarken:
23 Og det skal skje den dagen at hvert sted hvor det var tusen vinstokker verdt tusen sølvmynter, skal bli til torner og tistler.
16 Hans røtter skal tørke under ham, og toppen skal kuttes av over ham.
6 Hans grener skal spre seg, og hans skjønnhet skal være som et oliventre, og duften hans som Libanon.
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, de innerste delene av Libanon, og jeg vil felle de høye sedertrærne og de utvalgte sypressedene, og jeg vil trenge inn til det høyeste toppen, den frodige skogen.
18 så ikke skryt over grenene. Men hvis du skryter, så bær ikke du roten, men roten bærer deg.
15 Skal øksen rose seg mot den som hugger med den? Skal sagen rose seg mot den som sager med den? Som om stokken skulle føre dem som løfter den, eller som om staven skulle løfte ham som ikke er tre.
21 som hadde vakre blader og mye frukt, og i det var det mat for alle; under hvilket markens dyr bodde, og på hvis grener himmelens fugler hadde sitt tilhold: