Lukas 15:13
Ikke mange dager etter, samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte; der sløste han bort hele sin formue i et utsvevende liv.
Ikke mange dager etter, samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte; der sløste han bort hele sin formue i et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv.
Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, hvor han sløste bort pengene sine i et utsvevende liv.
Og ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, og der sløste han bort sin formue med et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere tok den yngste sønnen alt han hadde og dro til et land langt borte, og sløste bort alt han eide i et liv i utskeielser.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort sin eiendom ved et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv.
Ikke lenge etter samlet den yngste alt han hadde, og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort sin formue med et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjern land. Der sløste han bort sin eiendom i et utsvevende liv.
Not long after, the younger son gathered all he had and traveled to a distant country, where he squandered his wealth in reckless living.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
Og ikke mange Dage derefter samlede den yngre Søn alt (Sit) og drog udenlands til et Land langt borte, og ødte der sit Gods i et overdaadigt Levnet.
And not many days after the younger son gathered all together, and took his journey into a far country, and there wasted his substance with riotous living.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han eide og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
And not many days after, the younger son gathered everything together, and took his journey to a far country, and there wasted his substance with riotous living.
And not many days after the younger son gathered all together, and took his journey into a far country, and there wasted his substance with riotous living.
Ikke mange dager etter tok den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort arven i et vilt liv.
Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide, drog til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
And not longe after ye yonger sonne gaddered all that he had to gedder and toke his iorney into a farre countre and theare he wasted his goodes with royetous lyvinge.
And not longe therafter, gathered the yonger sonne all together, & toke his iourney in to a farre countre, and there waisted he his goodes with ryotous lyuynge.
So not many daies after, when the yonger sonne had gathered all together, hee tooke his iourney into a farre countrey, and there hee wasted his goods with riotous liuing.
And not long after, when the younger sonne had gathered all that he had together, he toke his iourney into a farre countrey, and there wasted his goodes with riotous lyuyng.
‹And not many days after the younger son gathered all together, and took his journey into a far country, and there wasted his substance with riotous living.›
Not many days after, the younger son gathered all of this together and traveled into a far country. There he wasted his property with riotous living.
`And not many days after, having gathered all together, the younger son went abroad to a far country, and there he scattered his substance, living riotously;
And not many days after, the younger son gathered all together and took his journey into a far country; and there he wasted his substance with riotous living.
And not long after, the younger son got together everything which was his and took a journey into a far-away country, and there all his money went in foolish living.
Not many days after, the younger son gathered all of this together and traveled into a far country. There he wasted his property with riotous living.
After a few days, the younger son gathered together all he had and left on a journey to a distant country, and there he squandered his wealth with a wild lifestyle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilhører meg. Så delte han eiendommen sin mellom dem.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.
15Han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
20Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.
21Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent gjøkalven, slakt den, så vi kan spise og glede oss,
24for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.
25Den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nærmere huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som foregikk.
27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å berolige ham.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kom, han som har sløst bort dine eiendeler med skjøger, slakter du gjøkalven for ham!
31Faren sa til ham: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte feste og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet.
3Så fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og leter etter den som er tapt, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort rikmannens eiendeler.
2Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han kom til den første og sa: Gutt, gå og arbeid i vingården i dag.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
18Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine lader og bygge større; der vil jeg samle all kornet og godene mine.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjel, du har mye godt lagt opp for mange år; hvil deg, spis, drikk, vær glad.
20Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt blir din sjel krevd tilbake; og hvem skal da ha det du har samlet?
12Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
14For det er som en mann som dro til et fremmed land. Han kalte på tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
20og de skal si til byens eldste: Denne vår sønn er trassig og opprørsk, han vil ikke adlyde vår stemme; han er fråtser og dranker.
16Og han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann gav rikelig avling.
18Mens han ennå snakket, kom det en annen og sa: Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i sin eldste brors hus,
13Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort middagsselskap og inviterte mange.
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fin lin, og som levde i luksus hver dag.
25En tankeløs sønn er til sorg for sin far og bitterhet for henne som fødte ham.
14Og disse rikdommene går tapt i et uhell; og hvis han har fått en sønn, er det ingenting igjen i hans hånd.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, én til sin gård, en annen til sin handel;
20En klok sønn gleder sin far, men en tåpelig mann forakter sin mor.
18Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil adlyde sin fars og sin mors stemme, og selv når de irettesetter ham, vil han ikke høre på dem,
25Nå fulgte store folkemengder ham, og han vendte seg og sa til dem:
18Men han som hadde fått én talent, gikk bort, gravde et hull i jorden, og gjemte sin herres penger.
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.