Lukas 15:26
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som foregikk.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som foregikk.
Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
Han ropte til seg en av tjenesteguttene og spurte hva dette skulle bety.
Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
Og han kalte til seg en av tjenestene og spurte hva dette var.
Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.
Han kalte en av tjenerne og spurte hva alt dette betydde.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
Han kalte til seg en av tjenerne for å spørre hva dette kunne være.
So he called one of the servants and asked what these things were about.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
Og han kaldte en af Drengene til sig og udspurgte, hvad det var.
And he called one of the servants, and asked what these things meant.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
And he called one of the servants and asked what these things meant.
And he called one of the servants, and asked what these things meant.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Så kalte han til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
And{G2532} he called{G4341} to him one{G1520} of the servants,{G3816} and inquired{G4441} {G846} what{G5101} these things{G5023} might be.{G1498}
And{G2532} he called{G4341}{(G5666)} one{G1520} of the servants{G3816}, and asked{G4441}{(G5711)} what{G5101} these things{G5023} meant{G1498}{(G5751)}.
and called one of his servauntes and axed what thoose thinges meate.
and called one of the seruauntes vnto him, and axed what it was.
And called one of his seruaunts, and asked what those things meant.
And called one of his seruauntes, and asked, what those thynges meant.
‹And he called one of the servants, and asked what these things meant.›
He called one of the servants to him, and asked what was going on.
and having called near one of the young men, he was inquiring what these things might be,
And he called to him one of the servants, and inquired what these things might be.
And he sent for one of the servants, questioning him about what it might be.
He called one of the servants to him, and asked what was going on.
So he called one of the slaves and asked what was happening.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner.
12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilhører meg. Så delte han eiendommen sin mellom dem.
13 Ikke mange dager etter, samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte; der sløste han bort hele sin formue i et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.
15 Han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16 Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
17 Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
20 Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.
21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23 Hent gjøkalven, slakt den, så vi kan spise og glede oss,
24 for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.
25 Den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nærmere huset, hørte han musikk og dans.
27 Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å berolige ham.
29 Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30 Men når denne sønnen din kom, han som har sløst bort dine eiendeler med skjøger, slakter du gjøkalven for ham!
31 Faren sa til ham: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men vi måtte feste og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet.
3 Så fortalte han dem denne lignelsen:
4 Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og leter etter den som er tapt, til han finner den?
5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
16 Men han sa til ham: En mann gjorde et stort middagsselskap og inviterte mange.
17 Og han sendte ut sin tjener ved middagstid for å si til de inviterte: Kom, for alt er nå klart.
15 Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
28 Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han kom til den første og sa: Gutt, gå og arbeid i vingården i dag.
1 Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort rikmannens eiendeler.
2 Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
21 Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.
22 Og tjeneren sa: Herre, det du befalte er gjort, og det er ennå plass.
23 Så sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og gjerdene, og nøde dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
8 vil han ikke heller si: Gjør i stand middagen min, bind opp klesdrakten din og tjen meg til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
27 Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,
12 Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
1 Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa,
2 Himmelriket kan lignes med en konge som gjorde i stand et bryllupsfest for sin sønn.
3 Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
4 Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand middagen; oksene og de fete dyrene er slaktet, og alt er klart: kom til bryllupsfesten.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av avlingen fra vingården.
19 En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og holdt regnskap med dem.
31 Da hans medtjenere så hva som skjedde, ble de svært sorgfulle og kom og fortalte herren sin alt som hadde hendt.
23 Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
6 Til slutt hadde han en, sin elskede sønn. Ham sendte han dem til sist og sa: De vil nok ha respekt for min sønn.
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
18 Mens han ennå snakket, kom det en annen og sa: Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i sin eldste brors hus,