Lukas 24:33

Norsk oversettelse av ASV1901

Og de sto opp i den samme timen og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve samlet, og de som var med dem,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:13 : 13 Og de gikk og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
  • Joh 20:19-26 : 19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere. 20 Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Jesus sa igjen til dem: Fred være med dere! Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere. 22 Etter at han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: Ta imot Den Hellige Ånd. 23 Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt dem, hvis dere fastholder dem, er de fastholdt. 24 Men Tomas, en av de tolv, kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i sårene etter naglene og stikke hånden i siden hans, vil jeg ikke tro. 26 Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Jesus kom, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
  • Apg 1:14 : 14 Alle disse holdt trofast sammen i bønn, med kvinnene, og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    8Da husket de hans ord,

    9og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

    10Det var Maria Magdalena, Johanna, Maria Jakobs mor, og de andre kvinnene med dem som fortalte dette til apostlene.

    11Men de oppfattet deres ord som tomt snakk; og de trodde dem ikke.

    12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet lagt der alene, og han dro hjem undrende over det som hadde skjedd.

    13Og se, to av dem var på vei den samme dagen til en landsby som het Emmaus, omtrent elleve kilometer fra Jerusalem.

    14Og de snakket med hverandre om alt dette som hadde hendt.

    15Og det skjedde mens de snakket og diskuterte sammen, at Jesus selv nærmet seg og gikk med dem.

  • 81%

    34og de sa: Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon.

    35Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.

  • 79%

    22Dessuten har noen kvinner blant oss forskrekket oss; de var tidlig ved graven,

    23og da de ikke fant hans kropp, kom de tilbake med opplysning om at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss gikk til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men han så de ikke.

  • 79%

    31Og da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.

    32Og de sa til hverandre: Brandt ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?

  • 78%

    52Og de tilba ham, og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,

    53og de var stadig i tempelet og lovpriste Gud.

  • 76%

    1Men på den første dag i uken, veldig tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende urtene de hadde forberedt.

    2Og de fant steinen rullet bort fra graven.

    3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens, Jesu, kropp.

    4Og det skjedde, mens de undret seg over dette, at to menn i strålende klær sto ved siden av dem.

    5De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, men han er oppstått; husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

  • 76%

    12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Oljeberget, som er nær Jerusalem, en sabbatsdagsreise unna.

    13Da de kom inn, gikk de opp til rommet ovenpå hvor de bodde; Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, Alfieus' sønn, Simon Ivrig og Judas, Jakobs sønn.

  • 13De gikk av sted og fant det slik han hadde sagt, og de forberedte påskemåltidet.

  • 74%

    7Og gå fort og si til disiplene hans: Han er stått opp fra de døde; og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.

    8Og de skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til hans disipler.

  • 73%

    28Og de nærmet seg landsbyen dit de skulle, og han lot som om han ville gå videre.

    29Men de insisterte, og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld og dagen er allerede på hell. Så gikk han inn for å bli hos dem.

  • 2Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, kom de til graven da solen var stått opp.

  • 21Derfor må en av de mennene som fulgte oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

  • 23Da de ble løslatt, vendte de tilbake til sitt eget folk og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte til øversteprestene alt som hadde skjedd.

  • 72%

    12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien ut på landet.

    13Og de gikk og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.

    14Senere viste han seg for de elleve selv mens de satt til bords; han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.

  • 10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

  • 72%

    16Disiplene dro og kom inn i byen og fant det slik han hadde sagt til dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

    17Om kvelden kom han med de tolv.

  • 8De gikk ut og flyktet fra graven, skjelvende og fylt av forundring. De sa ingenting til noen, for de var redde.

  • 10Disiplene dro da hjem igjen.

  • 28Og de ble værende der ikke en liten tid med disiplene.

  • 31Han ble sett i mange dager av dem som kom opp med ham fra Galilea til Jerusalem, nå hans vitner for folket.

  • 50Og han førte dem ut i nærheten av Betania, og han løftet opp sine hender og velsignet dem.

  • 19Og han sa til dem: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

  • 45Så åpnet han deres sinn, slik at de kunne forstå skriftene.

  • 36Simon og de som var med ham, fulgte etter ham.