Markus 6:49

Norsk oversettelse av ASV1901

Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 14:25-26 : 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. 26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
  • Luk 24:37 : 37 Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.
  • Job 9:8 : 8 Han alene utspenner himmelen og vandrer på havets bølger;
  • Job 4:14-16 : 14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste. 15 Så gled en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg. 16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens utseende; en form var foran mine øyne: Det var stillhet, så hørte jeg en stemme som sa,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    24 Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.

    25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.

    28 Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30 Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!

    31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep fatt i ham og sa: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Da de kom inn i båten, stilnet vinden.

    33 Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34 Og da de hadde krysset over, kom de til landet, til Gennesaret.

  • 88%

    47 Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48 Han så at de slet tungt med å ro, for vinden var imot dem. Og ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

  • 86%

    50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.

    51 Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.

  • 86%

    16 Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

    17 De steg om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18 Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.

    19 Da de hadde rodd omtrent 25 eller 30 stadier, så de Jesus gå på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

    21 Så ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.

    22 Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det bare hadde vært én båt der, og at Jesus ikke hadde gått om bord med disiplene, men at disiplene hadde dratt alene.

  • 82%

    36 Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.

    37 Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.

  • 78%

    35 På den samme dagen, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36 De forlot folkemengden, og tok ham med seg i båten, slik han var. Andre båter var også med ham.

    37 En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.

    38 Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?

  • 77%

    22 En dag gikk han ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så satte de ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.

    24 De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?

    26 De kom da til gerasenernes område, som ligger rett overfor Galilea.

  • 76%

    53 Da de krysset over, kom de til Gennesaret og la til ved land.

    54 Og straks de var kommet i land, kjente folk ham igjen.

  • 76%

    26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

    27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?

  • 75%

    23 Og da han steg inn i en båt, fulgte disiplene ham.

    24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.

  • 74%

    12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

  • 9 For han og alle som var med ham, var slått med undring over fiskefangsten de hadde fått.

  • 73%

    6 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet og ble svært redde.

    7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.

  • 4 Da det ble morgen, stod Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • 24 Da folkemengden så at Jesus ikke var der, heller ikke disiplene hans, gikk de også i båtene og dro til Kapernaum for å finne Jesus.

  • 40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.