Matteus 18:28
Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte hundre denarer; han grep fatt i ham, tok kvelertak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte hundre denarer; han grep fatt i ham, tok kvelertak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da den tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da denne tjenesteren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep ham og tok ham ved halsen og sa: Betal meg det du skylder.
Men da denne tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep tak i ham, kvelte ham og sa: Betal hva du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenerer som skyldte ham hundre penninger, og han la hender på ham og tok ham i halsen og sa: Betal meg det du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer; han grep fatt i ham og klemte ham og sa: Betal det du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham i strupen og sa: Betal det du skylder!
Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: «Betal det du skylder!»
Men da denne samme tjeneren gikk ut, fant han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på han, og sa: Betal meg hva du skylder.
Men da tjeneren gikk ut, fant han en medtjener som skyldte ham hundre mynt. Han tok tak i ham og grep ham i nakken, og sa: 'Betal din gjeld til meg!'
Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
Men da den samme tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
But when that servant went out, he found one of his fellow servants who owed him a hundred denarii. He seized him and began to choke him, saying, 'Pay back what you owe me!'
Men da tjeneren gikk ut, møtte han en av sine medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
Men den samme Tjener gik ud og fandt en af sine Medtjenere, som var ham hundrede Denarier skyldig; og han greb fat paa ham, og vilde qvæle ham og sagde: Betal mig det, du er skyldig.
But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took him by the throat, saying, Pay me that thou owest.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham ved strupen og sa: Betal det du skylder!
But that same servant went out and found one of his fellow servants who owed him a hundred pence; and he laid hands on him and took him by the throat, saying, Pay me what you owe.
But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took him by the throat, saying, Pay me that thou owest.
Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep tak i ham, tok ham i strupen og sa: 'Betal det du skylder!'
Men denne tjeneren gikk ut og traff en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok kvelertak på ham og sa: 'Betal det du skylder!'
Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
But{G1161} that{G1565} servant{G1401} went out,{G1831} and found{G2147} one{G1520} of{G4889} his{G846} fellow-servants,{G4889} who{G3739} owed{G3784} him{G846} a hundred{G1540} shillings:{G1220} and{G2532} he laid hold{G2902} on him,{G846} and{G2532} took [him]{G846} by the throat,{G4155} saying,{G3004} Pay{G591} what{G5100} you owe.{G3784}
But{G1161} the same{G1565} servant{G1401} went out{G1831}{(G5631)}, and found{G2147}{(G5627)} one{G1520} of his{G846} fellowservants{G4889}, which{G3739} owed{G3784}{(G5707)} him{G846} an hundred{G1540} pence{G1220}: and{G2532} he laid hands{G2902}{(G5660)} on him{G846}, and took him by the throat{G4155}{(G5707)}, saying{G3004}{(G5723)}, Pay{G591}{(G5628)} me{G3427} that{G3748} thou owest{G3784}{(G5719)}.
And ye sayde servaut wet oute and founde one of his felowes which ought him an hundred pence and leyed hondes on him and toke him by the throote sayinge: paye me yt thou owest.
And the same seruaunt wete out, & foude one of his felowes, which ought him an hudreth pens, and layed hande vpon him, and toke him by the throte, and sayde: paye me that thou owest.
But when the seruant was departed, hee found one of his felow seruants, which ought him an hundred pence, & he layde hands on him, and thratled him, saying, Pay me that thou owest.
But the same seruaunt went out, and founde one of his felowes, which ought hym an hundred pence: and he layde handes on hym, and toke hym by the throte, saying: pay me that thou owest.
‹But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took› [him] ‹by the throat, saying, Pay me that thou owest.›
"But that servant went out, and found one of his fellow servants, who owed him one hundred denarii,{100 denarii was about one sixtieth of a talent.} and he grabbed him, and took him by the throat, saying, 'Pay me what you owe!'
`And, that servant having come forth, found one of his fellow-servants who was owing him an hundred denaries, and having laid hold, he took him by the throat, saying, Pay me that which thou owest.
But that servant went out, and found one of his fellow-servants, who owed him a hundred shillings: and he laid hold on him, and took [him] by the throat, saying, Pay what thou owest.
But that servant went out, and meeting one of the other servants, who was in debt to him for one hundred pence, he took him by the throat, saying, Make payment of your debt.
"But that servant went out, and found one of his fellow servants, who owed him one hundred denarii, and he grabbed him, and took him by the throat, saying, 'Pay me what you owe!'
After he went out, that same slave found one of his fellow slaves who owed him one hundred silver coins. So he grabbed him by the throat and started to choke him, saying,‘Pay back what you owe me!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
30 Men han ville ikke; han gikk og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31 Da hans medtjenere så hva som skjedde, ble de svært sorgfulle og kom og fortalte herren sin alt som hadde hendt.
32 Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
33 Burde ikke du også hatt medlidenhet med din medtjener, slik som jeg hadde medlidenhet med deg?
34 Og herren ble harm og overga ham til torturistene inntil han hadde betalt alt han skyldte.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere hvis dere ikke tilgir hver og en sin bror av hjertet.
23 Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24 Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26 Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27 Herren hadde medynk med denne tjeneren, lot ham gå og etterga ham gjelden.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6 Han svarte: Hundre tønner olje. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg ned og skriv femti.
7 Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
41 En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42 Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, ettergav han begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?
20 En annen kom og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har hatt gjemt i et tørkle.
21 Jeg var redd deg, for du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22 Han sa til ham: Av dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?
24 Han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
13 Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
14 Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk bort, gravde et hull i jorden, og gjemte sin herres penger.
19 En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og holdt regnskap med dem.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
8 vil han ikke heller si: Gjør i stand middagen min, bind opp klesdrakten din og tjen meg til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
9 Vil han takke tjeneren fordi han gjorde det han fikk beskjed om?
30 Og kast den udugelige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
26 Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener, du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og samler hvor jeg ikke strødde?
27 Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne fått mitt igjen med renter.
28 Ta derfor talenten fra ham, og gi den til ham som har ti talenter.
58 Når du går med din motstander for å møte dommeren, gjør ditt ytterste for å forlike deg med ham underveis, for at han ikke skal hale deg til dommeren, og dommeren overgi deg til embetsmannen, og embetsmannen kaste deg i fengsel.
59 Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste øre.
26 Sannelig, jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste øre.
21 Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.
1 Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort rikmannens eiendeler.
2 Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3 Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
46 da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke vet om, og hogge ham i stykker, og gi ham hans del blant de utro.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, og kast ham ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
15 Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
2 Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
35 Neste morgen tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: Sørg for ham, og det du legger ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
18 Men hvis han har gjort deg urett, eller skylder deg noe, sett det på min regning.
27 Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skal han ta sengen din under deg?
27 Hvis han slår ut en tann av sin tjener eller tjenestepike, skal han la ham gå fri for tannens skyld.
6 og resten tok fatt i tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
24 Men han som hadde fått én talent, kom og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og samler hvor du ikke strødde.