4 Mosebok 20:16
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by helt ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by helt ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
'Vi ropte til Herren, og han hørte vår klage. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til ditt land.'
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår bønn og sendte en engel som førte oss ut av Egypt; se, vi er i Kadesh, en by i den ytterste delen av din grense.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt, og nå er vi i Kades, ved grensens utkant.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.
When we cried out to the LORD, he heard our voice, sent an angel, and brought us out of Egypt. Now we are here at Kadesh, a town on the edge of your territory.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesj, en by ved dine grenser.
og vi raabte til Herren, og han hørte vor Røst, og sendte en Engel og udførte os af Ægypten; og see, vi ere i Kades, Staden ved det Yderste af dit Landemærke.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Men vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesh, en by ved grensen din.
When we cried out to the LORD, He heard our voice and sent an angel and brought us up out of Egypt; now here we are in Kadesh, a city on the edge of your border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesh, en by ved din grenseland.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by på grensen til ditt land.
Og Herren hørte våre rop, sendte en engel og førte oss ut av Egypt; og nå er vi i Kadesh, en by ved grensen til ditt land.
and when we cried{H6817} unto Jehovah,{H3068} he heard{H8085} our voice,{H6963} and sent{H7971} an angel,{H4397} and brought us forth{H3318} out of Egypt:{H4714} and, behold, we are in Kadesh,{H6946} a city{H5892} in the uttermost{H7097} of thy border.{H1366}
And when we cried{H6817}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, he heard{H8085}{(H8799)} our voice{H6963}, and sent{H7971}{(H8799)} an angel{H4397}, and hath brought us forth{H3318}{(H8686)} out of Egypt{H4714}: and, behold, we are in Kadesh{H6946}, a city{H5892} in the uttermost{H7097} of thy border{H1366}:
Then we cryed vnto the Lorde and he herde oure voyces and sent an angell and hath fett us out of Egipte. And beholde we are in Cades a citie harde by the borders
And we cryed vnto ye LORDE which herde oure voyce, and sent his angell, & hath brought vs out of Egipte: And beholde, we are at Cades in ye cite without the borders of yi londe.
But when we cried vnto the Lord, he heard our voyce, and sent an Angel, and hath brought vs out of Egypt, and beholde, wee are in the citie Kadesh, in thine vtmost border.
And when we cryed vnto the Lorde, he hearde our voyce, and sent an angell, and hath set vs vp out of Egypt: And beholde, we are in Cades, euen in the vttermost citie of thy border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we [are] in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
and we cry unto Jehovah, and He heareth our voice, and sendeth a messenger, and is bringing us out of Egypt; and lo, we `are' in Kadesh, a city `in' the extremity of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
And the Lord gave ear to the voice of our cry, and sent an angel and took us out of Egypt: and now we are in Kadesh, a town on the edge of your land;
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
So when we cried to the LORD, he heard our voice and sent a messenger, and has brought us up out of Egypt. Now we are here in Kadesh, a town on the edge of your country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom: «Slik sier din bror Israel: Du vet om all motgangen vi har opplevd.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
17 La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vannet fra brønnen. Vi skal gå langs kongens vei; vi skal ikke vende oss til høyre eller venstre, til vi har passert grensen din.»
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
6 Egypterne behandlet oss dårlig, plaget oss og la tungt arbeid på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst, så vår nød, vår slit og vår undertrykkelse.
8 Han førte oss ut av Egypt med sterk hånd, med utstrakt arm, med stor frykt, tegn og under.
9 Og han har latt oss komme til dette stedet og gitt oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
17 for Herren vår Gud er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for øynene våre, og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk forbi.
16 Men da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kades.
17 Da sendte Israel budbringere til Edoms konge og sa: La meg, jeg ber deg, gå gjennom ditt land; men Edoms konge lyttet ikke. De sendte også til Moabs konge, men han ville ikke; så Israel ble i Kades.
23 Han førte oss derfra for å føre oss inn og gi oss det landet han sverget til våre fedre.
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver nok i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ødemarken? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt?»
12 «Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.»
16 (For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi gikk gjennom midten av nasjonene som dere har passert,
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverd? Våre koner og små barn vil bli bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
5 Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»
6 De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss?
14 Enda har du ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
3 Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten med sult.»
7 De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; deres egne øyne så hva jeg gjorde i Egypt; dere bodde i ørkenen i mange dager.
17 Og jeg har sagt: Jeg vil føre dere ut av Egypts nød til landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene, til et land som flyter av melk og honning.
18 De skal lytte til din stemme, og du og Israels eldste skal gå til kongen i Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen så vi kan ofre til Herren vår Gud.
4 Og det skjedde, da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, at folket løftet opp sine røster og gråt.
1 Så snudde vi og begynte vår reise inn i ørkenen mot Rødehavet, slik som Herren hadde sagt til meg; og vi vandret rundt Se'irs fjell i mange dager.
17 Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:
18 men Gud førte folket rundt, gjennom ørkenen ved Rødehavet: og Israels barn dro ut av Egypt væpnet.
28 så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut fra Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene Sihon og Og, som var på den andre siden av Jordan, som dere utryddet totalt.
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
8 sendte Herren en profet til dem. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.
21 Da skal du si til din sønn: Vi var faraos slaver i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
9 Du så våre fedres nød i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv.
20 Se, jeg sender en engel foran deg for å beskytte deg på veien og føre deg til stedet jeg har forberedt.
27 Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han befaler oss.
19 De svarte: En egypter reddet oss fra gjeterne, og han hentet også vann til oss og ga flokken vann.
5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.
20 Men Herren har tatt dere og ført dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være et folk til arvelodd for ham, som det er i dag.
18 Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og utfri dere fra egypternes hånd og fra alle de riker som undertrykte dere.
8 Så passerte vi våre brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir, fra Arabahs vei fra Elat og fra Esjon-Geber. Og vi snudde og passerte gjennom ødemarkens vei mot Moab.
10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og bragte dem inn i ørkenen.