Ruts bok 2:20
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.
Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
Da sa Noomi til svigerdatteren sin: 'Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise sin miskunn mot de levende og de døde!' Og Noomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning; han er en av våre løsnere.'
Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han bli velsignet av Herren, han som ikke har sluttet å vise sin godhet både mot de levende og mot de døde!'
Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
Og Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han fra Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot de levende og de døde. Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste frender."
Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han være velsignet av Herren, som ikke har sviktet sin godhet mot de levende og de døde!' Og Naomi fortsatte: 'Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsnere.'
Naomi said to her daughter-in-law, "May he be blessed by the LORD, who has not stopped showing his kindness to the living and the dead." She added, "That man is a close relative of ours; he is one of our kinsman-redeemers."
Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
Og Noomi sagde til sin Sønneqvinde: Velsignet være han for Herren, som ikke haver forladt sin Miskundhed mod de Levende eller mod de Døde! og Noomi sagde til hende: Den Mand (hører) os nær (til), han er (en) af vore Løsere.
And Naomi said unto her daughter in law, Blessed be he of the LORD, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is near of kin unto us, one of our next kinsmen.
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa til henne: Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste slektninger.
And Naomi said to her daughter-in-law, Blessed be he of the LORD, who has not forsaken his kindness to the living and to the dead. And Naomi said to her, This man is a relative of ours, one of our nearest kinsmen.
And Naomi said unto her daughter in law, Blessed be he of the LORD, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is near of kin unto us, one of our next kinsmen.
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.
Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren som ikke har glemt sin godhet mot de levende og de døde.» Naomi sa også til henne: «Mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsnere.»
Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
And Naomi{H5281} said{H559} unto her daughter-in-law, Blessed{H1288} be he of Jehovah,{H3068} who hath not left off{H5800} his kindness{H2617} to the living{H2416} and to the dead.{H4191} And Naomi{H5281} said{H559} unto her, The man{H376} is nigh of kin{H7138} unto us, one{H376} of our near kinsmen.{H1350}
And Naomi{H5281} said{H559}{(H8799)} unto her daughter in law{H3618}, Blessed{H1288}{(H8803)} be he of the LORD{H3068}, who hath not left off{H5800}{(H8804)} his kindness{H2617} to the living{H2416} and to the dead{H4191}{(H8801)}. And Naomi{H5281} said{H559}{(H8799)} unto her, The man{H376} is near of kin{H7138} unto us, one of our next kinsmen{H1350}{(H8802)}.
Naemi sayde vnto hir doughter in lawe: The blessynge of the LORDE haue he, for he hath not lefte of to be mercifull vnto the lyuynge and to the deed. And Naemi sayde vnto her: The same man belongeth vnto vs, and is oure nye kynsman.
And Naomi said vnto her daughter in law, Blessed be he of the Lorde: for he ceaseth not to doe good to the liuing and to the dead. Againe Naomi saide vnto her, The man is neere vnto vs, and of our affinitie.
And Naomi said vnto her daughter inlawe: Blessed be he of the Lord, for he ceasseth not to do good to the lyuing & to the dead. And Naomi sayd agayne vnto her: The man is nye vnto vs, and of our affinitie.
And Naomi said unto her daughter in law, Blessed [be] he of the LORD, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man [is] near of kin unto us, one of our next kinsmen.
Naomi said to her daughter-in-law, Blessed be he of Yahweh, who has not left off his kindness to the living and to the dead. Naomi said to her, The man is a close relative to us, one of our near kinsmen.
And Naomi saith to her daughter-in-law, `Blessed `is' he of Jehovah who hath not forsaken His kindness with the living and with the dead;' and Naomi saith to her, `The man is a relation of ours; he `is' of our redeemers.'
And Naomi said unto her daughter-in-law, Blessed be he of Jehovah, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is nigh of kin unto us, one of our near kinsmen.
And Naomi said to her daughter-in-law, May the blessing of the Lord, who has at all times been kind to the living and to the dead, be on him. And Naomi said to her, The man is of our family, one of our near relations.
Naomi said to her daughter-in-law, "Blessed be he of Yahweh, who has not left off his kindness to the living and to the dead." Naomi said to her, "The man is a close relative to us, one of our near kinsmen."
Naomi said to her daughter-in-law,“May he be rewarded by the LORD because he has shown loyalty to the living on behalf of the dead!” Then Naomi said to her,“This man is a close relative of ours; he is our guardian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans hustru. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14 Og kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
15 Han skal gi deg nytt liv og sørge for deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.
16 Og Naomi tok barnet og holdt det til sitt bryst, og ble dets amme.
1 Naomi hadde en slektning av sin manns slekt, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie, og han het Boas.
2 Ruth, moabittkvinnen, sa til Naomi: La meg gå ut i marken og sanke aks etter den i hvis øyne jeg finner nåde. Og hun sa til henne: Gå, min datter.
3 Hun gikk ut og sanket i marken etter høstfolkene, og det hendte at den delen av marken tilhørte Boas, som var av Elimeleks familie.
4 Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. Og de svarte ham: Herren velsigne deg.
5 Deretter spurte Boas sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte og sa: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7 Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.
8 Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke for å sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestekvinner.
18 Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.
19 Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har tatt hensyn til deg. Og hun fortalte sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag, er Boas.
5 Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7 Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.
8 Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus; Herren være god mot dere, likesom dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Herren gi dere at dere må finne ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10 De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11 Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12 Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,
13 ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.
14 Da gråt de igjen høyt. Og Orpa kysset sin svigermor, men Rut klynget seg til henne.
15 Og hun sa: Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; følg med din svigerinne.
21 Ruth, moabittkvinnen, sa: Ja, han sa til meg at jeg skulle holde meg nær til hans unge menn inntil de har avsluttet hele min høst.
22 Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner og at de ikke treffer deg på en annen mark.
23 Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestekvinner og sanket inntil bygghøsten og hvetehøsten var over, og hun bodde hos sin svigermor.
9 Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Legg da ditt dekke over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.
10 Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist større godhet nå enn før, fordi du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.
11 Boas svarte og sa til henne: Det er fullt ut fortalt meg alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
1 Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro, så det kan gå deg vel?
2 Og er ikke Boas vår slektning, han som du var hos sammen med hans kvinnelige tjenere? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
5 Da sa Boas: Den dagen du kjøper marken av Naomi, må du også kjøpe den fra Rut, moabittkvinnen, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom.
9 Og Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er vitner i dag, at jeg har kjøpt av Naomi alt som tilhørte Elimelek og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10 Dessuten har jeg kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, til min hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom, slik at den avdødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten til hans sted. Dere er vitner i dag.
11 Og alt folket som var ved porten, og de eldste sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre at kvinnen som kommer inn i ditt hus, blir som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus: og gjør du vel i Efrata, og bli anerkjent i Betlehem.
2 Mannens navn var Elimelek, og hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon; de var fra Efrata i Betlehem i Juda. Da de kom til Moabs land, ble de der.
3 Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
3 Så sa han til den nærmeste slektningen: Naomi, som har kommet tilbake fra landet Moab, selger jordstykket som tilhørte vår bror Elimelek.
12 Og det er sant at jeg er en nær slektning; likevel er det en slektning som er nærmere enn jeg.
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: Hvis han vil oppfylle slektningens plikt for deg, godt; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Lig her til det blir morgen.
18 Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.
19 Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
20 Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21 Jeg dro bort i overflod, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har plaget meg?
22 Så kom Noomi tilbake, og sammen med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som hadde vendt tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
13 Så sa hun: La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
1 Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Til ham sa Boas: Kom hit og sett deg ned. Og han gikk til side og satte seg.