Sefanja 3:16
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
On that day, it will be said to Jerusalem, 'Do not be afraid, Zion; do not let your hands fall limp.'
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
Paa den samme Dag skal siges til Jerusalem: Frygt ikke; (til) Zion: Lad dine Hænder ikke synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear not: and to Zion, Let not your hands be weak.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
In that day{H3117} it shall be said{H559} to Jerusalem,{H3389} Fear{H3372} thou not; O Zion,{H6726} let not thy hands{H3027} be slack.{H7503}
In that day{H3117} it shall be said{H559}{(H8735)} to Jerusalem{H3389}, Fear{H3372}{(H8799)} thou not: and to Zion{H6726}, Let not thine hands{H3027} be slack{H7503}{(H8799)}.
In that tyme it shall be sayed to Ierusalem: feare not, and to Sion: let not thine hondes be slacke,
In that day it shalbe said to Ierusalem, Feare thou not, O Zion: let not thine handes be faint.
In that time it shalbe sayde to Hierusalem, Feare not: and to Sion, Let not thyne handes be flacke:
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: [and to] Zion, Let not thine hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be slack."
In that day it is said to Jerusalem, `Fear not, O Zion, let not thy hands be feeble.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it will be said to Jerusalem, Have no fear: O Zion, let not your hands be feeble.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be weak."
On that day they will say to Jerusalem,“Don’t be afraid, Zion! Your hands must not be paralyzed from panic!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Israels rest skal ikke gjøre urett, heller ikke tale løgn; det skal ikke finnes en falsk tunge i deres munn; for de skal finne føde og hvile, og ingen skal skremme dem.
14 Syng, Sions datter; rop ut, Israel; gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
15 Herren har tatt bort dine dommer, han har fordrevet din fiende; Israels konge, Herren, er i din midte; du skal ikke frykte noe ondt lenger.
17 Herren din Gud er i din midte, en mektig som vil frelse; han vil glede seg over deg med jubel; han vil hvile i sin kjærlighet; han vil fryde seg over deg med sang.
3 Styrk de svake hender og gjør de vaklende knærne sterke.
3 Og det skal skje den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg og fra din urolige tjeneste der du var gjort til slave,
13 Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, dere av Juda og Israel, så skal jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, men la hendene være sterke.
9 Du som bringer gode nyheter til Sion, stig opp på et høyt fjell! Du som bringer gode nyheter til Jerusalem, løft din røst med styrke! Løft den, vær ikke redd, si til Judas byer: Se, deres Gud!
16 Herren vil brøle fra Sion og heve sin røst fra Jerusalem; himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels barn.
17 Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal dra gjennom henne mer.
15 slik har jeg nå i disse dager tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd, og sier til deg: Frykt ikke; jeg vil hjelpe deg.
14 Frykt ikke, du lille Jakob, og dere Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
32 Denne dagen skal han stanse ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalemshøyden.
20 Se på Sion, vår høytidsstad: dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal flyttes, med plugger som aldri skal trekkes opp, og med snorer som aldri skal brytes.
13 Den dagen skal en stor forvirring fra Herren være blant dem; de skal gripe hverandres hånd, og hver manns hånd skal løfte seg mot sin nestes hånd.
17 Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i hendene på de menn du frykter.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.
11 På den dagen skal du ikke bli til skamme for alle dine gjerninger, som du har forbrutt deg mot meg med; for da vil jeg ta bort fra din midte dine stolte og jublende, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
21 Frykt ikke, du land, vær glad og fryd deg, for Jehova har gjort store ting.
6 Jeg har satt vektere på dine murer, Jerusalem; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ikke ro,
7 og gi ham ikke hvile før han oppretter, og før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
1 Våkn opp, våkn opp, ta på deg din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. For fra nå av skal de uomskårne og urene ikke komme inn i deg mer.
2 Rist av deg støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem! Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
17 På den tiden skal de kalle Jerusalem for Herrens trone; og alle folkeslagene skal samles til den, til Herrens navn, til Jerusalem: og de skal ikke lenger følge sine onde hjerters hardnakkethet.
9 Hans klippe skal gå bort på grunn av frykt, og hans fyrster skal bli forskrekket ved banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion, og hans ovn er i Jerusalem.
10 Frykt derfor ikke, du min tjener Jakob, sier Herren; vær ikke forferdet, Israel. For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygget, og ingen skal skremme ham.
9 Bryt ut i glede, syng sammen, dere Jerusalems ødelagte steder; for Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
11 Og folk skal bo der, og det skal ikke lenger være forbannelse; men Jerusalem skal bo trygt.
2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd; for Herren, ja Herren, er min styrke og min sang; og han er blitt min frelse.
8 På den dagen skal Herren beskytte Jerusalems innbyggere, og den svakeste blant dem på den dagen skal være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
19 For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.
6 For det skal komme en dag da vokterne på Efraims åser skal rope: Stå opp, la oss dra opp til Sion til Herren vår Gud.
10 Syng og gled deg, Sions datter, for se, jeg kommer og vil bo i din midte, sier Herren.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud; jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd.
3 og si til dem: Hør, Israel! Dere skal i dag gå til kamp mot deres fiender. La ikke hjertet deres bli motløst; frykt ikke, skjelv ikke, og vær ikke redde for dem,
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
6 Rop høyt og juble, du som bor på Sion; for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
11 Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt; og dette er navnet som hun skal kalles med: Herren vår rettferdighet.
7 Jeg vil gjøre de haltende til en rest, og de som er fordrevet, til et sterkt folk. Og Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
1 Se, en dag for Herren kommer, når byttet ditt skal deles midt iblant deg.
15 Der du har vært forlatt og hatet, med ingen som gikk forbi, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk som bor i Sion, vær ikke redd for assyreren, selv om han slår deg med stokken og løfter sin stav mot deg slik som Egypt.
8 Og det skal skje på den dagen, sier hærskarenes Herre, at jeg vil bryte hans åk fra nakken din, og sprenge dine bånd; og utlendinger skal ikke lenger gjøre ham til slave.
31 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som slipper unna fra Sions berg: Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
15 For slik sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved å vende om og være stille skal dere bli frelst; i ro og tillit skal dere ha styrke.' Men dere ville ikke.
27 Men frykt ikke du, Jakob min tjener, og vær ikke redd, Israel: for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land; og Jakob skal vende tilbake og være stille og trygg, og ingen skal skremme ham.
7 Derfor skal alle hender bli slappe, og hver manns hjerte skal smelte: