Jesaia 33:20
Se på Sion, vår høytidsstad: dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal flyttes, med plugger som aldri skal trekkes opp, og med snorer som aldri skal brytes.
Se på Sion, vår høytidsstad: dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal flyttes, med plugger som aldri skal trekkes opp, og med snorer som aldri skal brytes.
Se på Sion, våre høytiders by! Dine øyne skal se Jerusalem, en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned; ingen av pluggene skal noen gang rykkes opp, og ingen av tauene skal briste.
Se Sion, byen for våre høytider! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes; dets plugger skal aldri rykkes opp, og ingen av dets snorer skal rives over.
Se Sion, vår høytidsby! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes. Aldri i evighet skal pluggene rykkes opp, og ingen av alle tauene skal rives over.
Se på Sion, vår festby! Dine øyne skal se Jerusalem, et trygt hjem, et telt som aldri skal flyttes. Ingen av dens pluggene skal noen gang bli trukket opp, og ingen av dens tau skal bli brutt.
Se på Sion, våre høytiders by; dine øyne skal se Jerusalem som en fredelig bolig, et telt som ikke skal flyttes; ingen av dets teltplugger skal rives opp, og ingen av dets snorer skal brytes.
Se på Sion, byen for våre høytider; dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som aldri skal rives ned; ikke én av stengene skal noen gang fjernes, ei heller skal noen av snorene brekke.
Se på Zion, feiringens by! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, som ikke skal flyttes. Ingen av dens teltplugger skal noen gang trekkes opp, og ingen av dens tau skal rives i stykker.
Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem, et fredelig natteliv, et telt som ikke skal flyttes, ingen av pluggene skal rives opp, og ingen av tauene skal rives av.
Se på Sion, våre høytiders by. Dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned. Ingen av telttauene skal noen gang rives opp, og ingen av teltpluggene skal brytes.
Se til Sion, byen for våre høytidelige festligheter; dine øyne skal se Jerusalem som et fredelig hjem, et telt som aldri skal rives ned. Ingen av dens peler skal noensinne fjernes, ei heller noen av dens snorer brytes.
Se på Sion, våre høytiders by. Dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned. Ingen av telttauene skal noen gang rives opp, og ingen av teltpluggene skal brytes.
Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem som en rolig bolig, et telt som aldri blir flyttet, intet av dens teltpløkker skal bli revet ut, og ingen av dens tau skal bli slitt.
Look at Zion, the city of our appointed festivals! Your eyes will see Jerusalem, a secure abode, a tent that will not be moved; its stakes will never be uprooted, nor will any of its ropes be broken.
Se på Sion, høytidsbyen vår. Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke skal flyttes. Dets plugger skal aldri rives opp, og ingen av dets snorer skal rykkes over.
Besku Zion, vore Forsamlingers Stad; dine Øine skulle see Jerusalem, en rolig Bolig, et Paulun, som ikke skal nedtages, hvis Nagler skulle ikke uddrages evindeligen, og intet af dens Reb sønderrykkes.
Look upon Zion, the city of our solemnities: thine eyes shall see Jerusalem a quiet habitation, a tabernacle that shall not be taken down; not one of the stakes thereof shall ever be removed, neither shall any of the cords thereof be broken.
Se på Sion, vår høytidsby: dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som aldri vil bli tatt ned; ikke én av stengene skal noensinne bli fjernet, og heller ikke noen av tauene skal bli brutt.
Look upon Zion, the city of our solemnities; your eyes will see Jerusalem, a quiet habitation, a tent that will not be taken down; not one of its stakes will ever be removed, nor will any of its cords be broken.
Look upon Zion, the city of our solemnities: thine eyes shall see Jerusalem a quiet habitation, a tabernacle that shall not be taken down; not one of the stakes thereof shall ever be removed, neither shall any of the cords thereof be broken.
Se på Sion, vår høytidsby: Dine øyne skal se Jerusalem som en fredelig bolig, et telt som ikke skal bli flyttet, hvor ingen av dets staker skal bli rykket opp, ei heller skal noen av dets snorer brytes.
Se på Sion, vårt feiringens sted, øynene dine skal se Jerusalem, et fredelig bosted, et telt som ikke tas ned, hvor ingen av pælene noen gang skal fjernes.
La øynene hvile på Sion, byen for våre hellige høytider: du skal se Jerusalem, et sted for hvile, et telt som ikke skal røres, hvis teltplugger aldri skal trekkes opp, og hvis tau aldri skal rives.
Look{H2372} upon Zion,{H6726} the city{H7151} of our solemnities:{H4150} thine eyes{H5869} shall see{H7200} Jerusalem{H3389} a quiet{H7600} habitation,{H5116} a tent{H168} that shall not be removed,{H6813} the stakes{H3489} whereof shall never{H5331} be plucked{H5265} up, neither shall any of the cords{H2256} thereof be broken.{H5423}
Look{H2372}{(H8798)} upon Zion{H6726}, the city{H7151} of our solemnities{H4150}: thine eyes{H5869} shall see{H7200}{(H8799)} Jerusalem{H3389} a quiet{H7600} habitation{H5116}, a tabernacle{H168} that shall not be taken down{H6813}{(H8799)}; not one of the stakes{H3489} thereof shall ever{H5331} be removed{H5265}{(H8799)}, neither shall any of the cords{H2256} thereof be broken{H5423}{(H8735)}.
There shal Sion be sene, the head citie of oure solempne feastes. There shal thine eyes se Ierusalem that glorious habitation: the tabernacle that neuer shal remoue, whose nales shal neuer be taken out worlde without ende, whose coardes euerychone shal neuer corruppe:
Looke vpon Zion the citie of our solemne feastes: thine eyes shall see Ierusalem a quiet habitation, a Tabernacle that can not be remooued: and the stakes thereof can neuer be taken away, neither shall any of the cordes thereof be broken.
Loke vpon Sion the head citie of our solempne feastes: thyne eyes shall see Hierusalem that glorious habitation, the tabernacle that neuer shall remoue, whose nayles shall neuer be taken out worlde without ende, whose cordes euery one shall neuer corrupt.
Look upon Zion, the city of our solemnities: thine eyes shall see Jerusalem a quiet habitation, a tabernacle [that] shall not be taken down; not one of the stakes thereof shall ever be removed, neither shall any of the cords thereof be broken.
Look on Zion, the city of our solemnities: your eyes shall see Jerusalem a quiet habitation, a tent that shall not be removed, the stakes of it shall never be plucked up, neither shall any of the cords of it be broken.
See Zion, the city of our meetings, Thine eyes see Jerusalem a quiet habitation, A tent not taken down, Not removed are its pins for ever, And none of its cords are broken.
Look upon Zion, the city of our solemnities: thine eyes shall see Jerusalem a quiet habitation, a tent that shall not be removed, the stakes whereof shall never be plucked up, neither shall any of the cords thereof be broken.
Let your eyes be resting on Zion, the town of our holy feasts: you will see Jerusalem, a quiet resting-place, a tent which will not be moved, whose tent-pins will never be pulled up, and whose cords will never be broken.
Look at Zion, the city of our appointed festivals. Your eyes will see Jerusalem, a quiet habitation, a tent that won't be removed. Its stakes will never be plucked up, nor will any of its cords be broken.
Look at Zion, the city where we hold religious festivals! You will see Jerusalem, a peaceful settlement, a tent that stays put; its stakes will never be pulled up; none of its ropes will snap in two.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Hele landet skal bli som sletten i Araba, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem. Hun skal heves og bo på sitt sted, fra Benjamins port til stedet for den første porten, til hjørneporten, og fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
11 Og folk skal bo der, og det skal ikke lenger være forbannelse; men Jerusalem skal bo trygt.
21 Men der vil Jehova være med oss i herlighet, et sted med brede elver og bekker, der ingen båter med årer skal seile, heller ingen mektige skip skal passere.
12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de høye steder i en skog.
16 På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
18 Så sier Herren: Se, jeg vil vende tilbake Jakobs telter fra fangenskapet og ha medfølelse med hans bosteder; og byen skal bygges på sin egen haug, og slottet skal bli bebodd som før.
17 Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal dra gjennom henne mer.
8 Og Sions datter er blitt som en hytte i en vingård, som en vaktbu i en agurkåker, som en beleiret by.
17 Men på Sions berg skal det være en rest som slipper unna, og det skal være hellig; og Jakobs hus skal ta i eie sine eiendeler.
8 Dine vaktmenns røst! De løfter sin røst, sammen roper de av fryd; for de skal se med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i glede, syng sammen, dere Jerusalems ødelagte steder; for Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
1 Våkn opp, våkn opp, ta på deg din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. For fra nå av skal de uomskårne og urene ikke komme inn i deg mer.
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, en fremmedes palass til ingen by; det skal aldri bygges opp igjen.
11 Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
26 Ingen skal ta en stein fra deg for et hjørne eller en stein til grunnmurer, men du skal være forlatt for alltid, sier Herren.
27 Ingen blant dem skal være trett eller snuble; ingen skal døse eller sove; ingen belter skal løsne på hoftene, og ingen skostropp skal gå i stykker.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
1 De som stoler på Herren er som Sion-fjellet, som ikke kan flyttes, men står fast for alltid.
2 Utvid plassen for ditt telt, og la dem strekke ut forhenget på din bolig; spar ikke: forleng dine snorer og styrk dine plugger.
15 Der du har vært forlatt og hatet, med ingen som gikk forbi, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
19 For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.
18 Og mitt folk skal bo i en fredelig bolig, og i trygge hjem, og på rolige hvilesteder.
6 Jeg har satt vektere på dine murer, Jerusalem; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ikke ro,
7 og gi ham ikke hvile før han oppretter, og før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
3 Gjetere med sine flokker skal komme til henne; de skal slå opp sine telt mot henne på alle kanter; de skal beite hver på sitt sted.
10 For den befestede byen er ensom, en bosted forlatt og forlatt, som en ørken: der skal kalven beite, der skal den legge seg, og fortære dens grener.
15 Se, på fjellene er føttene til ham som kommer med gode nyheter, som forkynner fred! Hold dine fester, Juda, innfri dine løfter; for den onde skal ikke mer gå igjennom deg; han er fullstendig avskåret.
32 Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og i henne skal hans folks lidende finne tilflukt.
10 Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
7 Jeg vil gjøre de haltende til en rest, og de som er fordrevet, til et sterkt folk. Og Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
8 Og du, voktertårn for flokken, Sions datters høyde, til deg skal det komme, ja, det tidligere herredømmet skal komme, Jerusalems datters kongerike.
18 Vold skal ikke mer høres i ditt land, hverken ødeleggelse eller ruin innenfor dine grenser; men du skal kalle dine murer for «Frelse» og dine porter for «Lovsang».
5 Hvor gode er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!
19 Du skal ikke se det fryktsomme folket, folket med dyp tale som du ikke kan forstå, med et merkelig språk som du ikke kan fatte.
8 Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
5 Må Herren velsigne deg fra Sion, så du får se Jerusalems velstand alle dine levedager.
13 På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
2 Våre føtter står innenfor dine porter, Jerusalem.
38 Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges til Herren fra Hananel-tårnet til hjørneporten.
17 Samle dine eiendeler ut av landet, du som bor i beleiring.
20 Løft blikket og se dem som kommer fra nord: Hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
9 Du som bringer gode nyheter til Sion, stig opp på et høyt fjell! Du som bringer gode nyheter til Jerusalem, løft din røst med styrke! Løft den, vær ikke redd, si til Judas byer: Se, deres Gud!
17 På den tiden skal de kalle Jerusalem for Herrens trone; og alle folkeslagene skal samles til den, til Herrens navn, til Jerusalem: og de skal ikke lenger følge sine onde hjerters hardnakkethet.
16 For Herren har bygget Sion, han har vist seg i sin herlighet.
7 På den tiden skal en gave bli brakt til Herren over hærskarene fra et høyt og glattfolk, også fra et folk fryktet fra gamledager, en nasjon som måler opp og tråkker ned, hvis land elvene deler, til stedet for Herrens navn, Sion-fjellet.
6 For det skal komme en dag da vokterne på Efraims åser skal rope: Stå opp, la oss dra opp til Sion til Herren vår Gud.
14 Syng, Sions datter; rop ut, Israel; gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
3 For Herren har trøstet Sion; han har trøstet alle hennes ødelagte steder, og gjort hennes ørken lik Eden, og hennes ørkenland som Herrens hage; glede og jubel skal finnes der, takksigelse og sangens stemme.
32 Denne dagen skal han stanse ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalemshøyden.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.