Sefanja 3:2
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot korreksjon; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot korreksjon; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot rettledning; hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, tok ikke imot tukt. Til Herren satte hun ikke sin lit, til sin Gud nærmet hun seg ikke.
Hun hørte ikke på røsten, hun tok ikke imot tilrettevisning. Hun satte ikke sin lit til Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Den hører ikke på stemmen, tar ikke imot straff. Den stoler ikke på Herren, søker ikke etter sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok ikke imot formaning. Hun stolte ikke på Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke stemmen; hun tok ikke imot veiledning; hun stolte ikke på Herren; hun kom ikke nær til sin Gud.
Den vil ikke høre profetenes stemme og tar ikke til seg rettledning; den stoler ikke på Herren og holder seg ikke nær til sin Gud.
Den har ikke lyttet til noen stemme, ikke tatt imot noen tilrettevisning; den har ikke stolt på Herren og ikke nærmet seg sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok imot ingen oppdragelse; hun stolte ikke på HERREN; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til stemmen, tok ikke imot korreksjon. Hun stolte ikke på Herren, kom ikke nær til sin Gud.
She listens to no voice, she accepts no discipline; she does not trust in the LORD, nor does she draw near to her God.
Den hørte ikke på noen stemme, tok ikke til seg formaning. Den stolte ikke på Herren, den søkte ikke sin Gud.
Den vil ikke høre paa (Propheternes) Røst, den annammer ikke Tugt; den forlader sig ikke paa Herren, den holder sig ikke nær til sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot tilrettevisning; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
She did not obey the voice; she did not receive correction; she did not trust in the LORD; she did not draw near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
Hun hørte ikke stemmen. Hun tok ikke imot rettledning. Hun stolte ikke på Herren. Hun kom ikke nær til sin Gud.
Hun har ikke lyttet til røsten, hun har ikke tatt imot tukt, på Herren har hun ikke stolt, til sin Gud har hun ikke nærmet seg.
Hun lyttet ikke til røsten, brydde seg ikke om lærdom, satte ikke sin lit til Herren, nærmet seg ikke sin Gud.
She obeyed{H8085} not the voice;{H6963} she received{H3947} not correction;{H4148} she trusted{H982} not in Jehovah;{H3068} she drew not near{H7126} to her God.{H430}
She obeyed{H8085}{(H8804)} not the voice{H6963}; she received{H3947}{(H8804)} not correction{H4148}; she trusted{H982}{(H8804)} not in the LORD{H3068}; she drew not near{H7126}{(H8804)} to her God{H430}.
which wil not heare, ner be refourmed. Hir trust is not in the LORDE, nether wil she holde her to hir God.
She heard not the voyce: she receiued not correction: she trusted not in the Lord: she drew not neere to her God.
She hearde not the voyce, she receaued not correction, she trusted not in the Lorde, she drewe not neare to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She hath not hearkened to the voice, She hath not accepted instruction, In Jehovah she hath not trusted, Unto her God she hath not drawn near.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She gave no attention to the voice, she had no use for teaching, she put no faith in the Lord, she did not come near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She is disobedient; she has refused correction. She does not trust the LORD; she has not sought the advice of her God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Ve til den opprørske og urene byen! Til undertrykkerbyen!
3 Hennes fyrster er brølende løver i hennes midte; hennes dommere er kveldsulver; de etterlater ingenting til morgenen.
4 Hennes profeter er lettsindige og troløse; hennes prester har vanhelliget helligdommen, de har voldt skade på loven.
8 Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
11 Hun er høylytt og egenrådig; hennes føtter holder seg ikke i huset:
7 Og jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene, Hun vil vende tilbake til meg; men hun vendte ikke tilbake: og hennes troløse søster Juda så det.
8 Og jeg så, for det var av denne samme grunn at det frafalne Israel hadde drevet ekteskapsbrudd, jeg hadde skilt meg fra henne og gitt henne skilsmissebrev, men hennes troløse søster Juda fryktet ikke; hun gikk også og drev hor.
9 Og det skjedde at gjennom lettsindigheten av hennes hor, ble landet forurenset, og hun begikk ekteskapsbrudd med steiner og trestykker.
10 Og likevel for alt dette vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg med hele sitt hjerte, men forstilt seg, sier Herren.
11 Og Herren sa til meg, Det frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Juda.
6 Men hun har gjort opprør mot mine påbud og handlet mer ondt enn folkeslagene, og mot mine lover mer enn landene rundt henne; for de har forkastet mine påbud, og hva mine lover angår, har de ikke fulgt dem.
23 Men de hørte ikke, ei heller bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for at de ikke skulle høre, og for at de ikke skulle motta instruksjon.
5 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret mot meg for å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
5 Hennes motstandere har blitt overhodet, hennes fiender har fremgang; For Herren har påført henne lidelse for hennes mange overtredelser: Hennes unge barn har gått i fangenskap foran fienden.
19 Din egen ondskap skal tukte deg, og dine frafall skal slå deg: Så vit og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
6 Derfor, se, jeg vil stenge veien hennes med torner og bygge en mur mot henne, slik at hun ikke finner sine stier.
7 Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal søke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
8 For hun visste ikke at det var jeg som ga henne kornet, den nye vinen og oljen, og jeg mangedoblet sølvet og gullet for henne, som de brukte til Baal.
21 Og jeg har gitt henne tid til å omvende seg, men hun vil ikke omvende seg fra sin utukt.
28 Og du skal si til dem: Dette er nasjonen som ikke har lyttet til Herrens, deres Guds, røst, heller ikke mottatt instruksjon: sannheten har gått tapt, og er avskåret fra deres munn.
17 som svikter sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
17 Som voktere av en mark er de rundt henne, fordi hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.
4 Deres handlinger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av utukt er i dem, og de kjenner ikke Herren.
3 Hun har sendt ut sine tjenestepiker; hun roper fra byens høyeste steder:
13 Jeg har heller ikke fulgt mine læreres røst, eller vendt øret til dem som veiledet meg!
7 Jeg sa: Frykt bare meg; ta imot korreksjon; så skal hennes bolig ikke bli ødelagt, i henhold til alt jeg har bestemt angående henne. Men de sto tidlig opp og fordervet alt de gjorde.
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og de har ikke adlydt min røst, heller ikke vandret i den,
13 Jeg vil straffe henne for hennes Baal-dager, da hun ofret røkelse til dem, pyntet seg med øredobber og smykker, og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier Herren.
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus når hun har gjort fryktelige ting med mange, og det hellige kjøttet er gått bort fra deg? Når du gjør ondt, gleder du deg.
30 De ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min irettesettelse.
9 Hennes porter er sunket i bakken; han har ødelagt og brutt hennes bommer: Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
17 Men de hørte ikke på sine dommere; for de gikk bort etter andre guder og bøyde seg for dem: de vek raskt bort fra den vei deres fedre hadde vandret, de som hadde fulgt Herrens bud; men de gjorde det ikke.
8 Men de hørte ikke og vendte ikke øret mot meg, men fulgte hver sin onde hjertes stahet. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å følge, men de gjorde det ikke.
16 Hun behandler sine unger hardt, som om de ikke var hennes; selv om hennes arbeid er forgjeves, frykter hun ikke;
17 fordi Gud har fratatt henne visdom, og han har ikke gitt henne forståelse.
2 Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
20 Sannelig, som en kone svikaktig forlater sin mann, har dere svikfullt vendt dere bort fra meg, Israels hus, sier Herren.
21 En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
10 Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
6 og de som har vendt seg bort fra Herren; de som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
26 Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
15 Dette er den glade byen som bodde bekymringsløst, som sa i sitt hjerte, Jeg er, og det er ingen ved siden av meg: hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyr å ligge i! Alle som passerer henne skal plystre og vifte med hånden.
3 Derfor har regnskurene blitt tilbakeholdt, og det har ikke vært noe seinsommerregn; men du hadde en horkvinnepanne, du nektet å skamme deg.
1 Ve de opprørske barna, sier Herren, som tar råd, men ikke fra meg, og som inngår allianser, men ikke etter min Ånd, så de legger synd til synd.
27 Fordi de vendte seg bort fra å følge ham, Og ikke ville vurdere noen av hans veier.