Ordspråkene 9:3
Hun har sendt ut sine tjenestepiker; hun roper fra byens høyeste steder:
Hun har sendt ut sine tjenestepiker; hun roper fra byens høyeste steder:
Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:
Hun har sendt jentene sine ut; hun roper fra byens høyder.
Hun har sendt ut sine tjenestejenter; hun roper fra byens høyder.
Hun har sendt ut sine tjenestejenter, hun roper fra byens høyder og innbyr folk til seg.
Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra byens høyeste steder.
Hun har sendt ut sine piker; hun roper fra de høyeste stedene i byen,
Hun sendte ut sine tjenestepiker, hun ropte fra de høye stedene i byen:
Hun har sendt ut sine tjenestejenter, hun roper fra byens høyder,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker: hun roper fra de høyeste stedene i byen,
Hun har sendt ut sine jungfruer; hun roper fra byens høyeste steder,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker: hun roper fra de høyeste stedene i byen,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker; hun roper ut fra de høyeste steder i byen.
She has sent out her maidens; she calls out from the highest points of the city,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra byens høyder.
Den udsendte sine Piger, den raabte paa de udhængende høie (Stæder) i Staden:
She hath sent forth her maidens: she crieth upon the highest places of the city,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker: hun roper på de høyeste stedene i byen,
She has sent out her maidens: she cries out on the highest places of the city,
She hath sent forth her maidens: she crieth upon the highest places of the city,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra de høyeste stedene i byen:
Hun har sendt ut sine piker, hun roper fra byens høye steder:
Hun har sendt ut sine tjenestepiker; fra byens høyeste steder roper hun ut,
She hath sent forth{H7971} her maidens;{H5291} She crieth{H7121} upon{H1610} the highest places{H4791} of the city:{H7176}
She hath sent forth{H7971}{(H8804)} her maidens{H5291}: she crieth{H7121}{(H8799)} upon{H1610} the highest places{H4791} of the city{H7176},
She hath sent forth hir maydens to crie vpo the hyest place of the cite:
She hath sent forth her maydens and cryeth vpon the highest places of the citie, saying,
She hath sent foorth her maydens to crye vpon the highest place of the citie,
She hath sent forth her maidens: she crieth upon the highest places of the city,
She has sent out her maidens. She cries from the highest places of the city:
She hath sent forth her damsels, She crieth on the tops of the high places of the city:
She hath sent forth her maidens; She crieth upon the highest places of the city:
She has sent out her women-servants; her voice goes out to the highest places of the town, saying,
She has sent out her maidens. She cries from the highest places of the city:
She has sent out her female servants; she calls out on the highest places of the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Visdommen har bygd sitt hus; hun har hogd ut sine syv søyler.
2 Hun har slaktet sitt storfe; hun har blandet sin vin; også har hun dekket sitt bord.
13 Den dumme kvinnen er høyrøstet; hun er enkel og forstår ingenting.
14 Hun sitter ved døren til sitt hus, på en stol på byens høye steder,
15 for å kalle på dem som går forbi, som går rett på sin vei:
16 Den som er enkel, la ham komme hit inn! Til den uten forstand sier hun,
20 Visdom roper høyt på gaten, hun løfter sin røst på byens torg;
21 Hun roper ved travle steder, ved portenes innganger, i byen uttaler hun sine ord:
1 Roper ikke visdom, og løfter ikke forstand sin stemme?
2 På høye steder langs veien, der stiene møtes, står hun;
3 Ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene roper hun høyt:
4 Den som er enkel, la ham komme hit inn! Til den uten forstand sier hun,
5 Kom, spis av mitt brød, og drikk av vinen jeg har blandet.
10 Og se, da møtte han en kvinne med en skjøges kledning, og med listig hjerte.
11 Hun er høylytt og egenrådig; hennes føtter holder seg ikke i huset:
12 Nå er hun på gatene, nå på torgene, og på hvert hjørne ligger hun på lur.
13 Så grep hun ham og kysset ham, og med frekkhet sa hun til ham:
26 Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er nå trubadur!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
31 Da du bygde ditt hvelvede sted på toppen av alle veier og laget deg dine høye steder på hver gate – og enda ikke opptrådte som en hore, siden du foraktet betaling –
32 en kone som bryter ekteskapet, som tar fremmede i stedet for hennes ektemann!
25 La ikke ditt hjerte falle for hennes veier; gå ikke vill på hennes stier.
26 For hun har felt mange sårete, ja, en stor mengde er de hun har drept.
27 Hennes hus er veien til dødsriket, som går ned til dødens kamre.
42 Og stemmen fra en mengde som var i ro var hos henne: og med menn av folket ble drankere fra ødemarken brakt til; og de satte armbånd på hendene til de to, og vakre kroner på hodene deres.
43 Så sa jeg om henne som var gammel i utroskap, Nå vil de drive hor med henne, og hun med dem.
8 som gikk nedover gaten nær hennes hjørne, og han gikk veien til hennes hus,
7 Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
1 Ve til den opprørske og urene byen! Til undertrykkerbyen!
2 Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot korreksjon; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
3 Hennes fyrster er brølende løver i hennes midte; hennes dommere er kveldsulver; de etterlater ingenting til morgenen.
8 Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
15 Dette er den glade byen som bodde bekymringsløst, som sa i sitt hjerte, Jeg er, og det er ingen ved siden av meg: hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyr å ligge i! Alle som passerer henne skal plystre og vifte med hånden.
7 Som en brønn spruter vann, slik spruter hun fram sin ondskap: vold og ødeleggelse høres i henne; foran meg er det alltid sykdom og sår.
4 fordi den velstående skjøgen, mesterinnen i heksekunst, har forført nasjoner gjennom sitt hor og familier gjennom sine heksekunster.
10 Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus når hun har gjort fryktelige ting med mange, og det hellige kjøttet er gått bort fra deg? Når du gjør ondt, gleder du deg.
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord.
9 Og kongene på jorden, som drev utukt og levde i sanselighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne når de ser røyken av hennes brann,
15 Rop rundt henne: hun har overgitt seg; hennes forsvarsverker har falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør også mot henne.
25 På toppen av hver vei bygde du dine steder og gjorde din skjønnhet til en avsky, du spredte bena for alle som gikk forbi, og gjorde dine horegreier mange.
2 Jeg sa: Jeg vil stå opp nå, gå omkring i byen; på gatene og på de åpne områdene vil jeg søke han som min sjel elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.
14 Hun økte også sin urenhet ved å se menn avbildet på veggen, bilder av kaldeerne malt med karmosinrødt,
29 Derfra speider den etter bytte; dens øyne ser det langt borte.
17 Hennes veier er behagelige veier, og alle hennes stier er fred.
18 For hennes hus fører ned til døden, og hennes stier til de døde;
7 For hennes blod er i hennes midte; hun satte det på den bare klippen; hun helte det ikke på jorden for å dekke det med støv.