1 Kongebok 19:9
Der gikk han inn i en hule for natten; da kom Herrens ord til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Der gikk han inn i en hule for natten; da kom Herrens ord til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
Han gikk inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Og han kom dit til en hule og ble der; og se, HERRENs ord kom til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
Der gikk han inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham: Hva gjør du her, Elias?
Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
Han kom til en hule der og slo seg ned, og se, Herrens ord kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Da kom Herrens ord til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
There he went into a cave and spent the night. The word of the LORD came to him, saying, 'What are you doing here, Elijah?'
Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
Og han gik der ind i en Hule og blev der om Natten; og see, Herrens Ord (kom) til ham og sagde til ham: Hvad har du her (at gjøre), Elias?
And he came thither unto a cave, and lodged there; and, behold, the word of the LORD came to him, and he said unto him, What doest thou here, Elijah?
Der gikk han inn i en hule og ble der over natten. Da kom HERRENS ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
And he came to a cave and lodged there, and behold, the word of the LORD came to him, and he said to him, What are you doing here, Elijah?
And he came thither unto a cave, and lodged there; and, behold, the word of the LORD came to him, and he said unto him, What doest thou here, Elijah?
Der kom han til en hule og ble der; og Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
and there he came to a caue, and abode there all nighte. And beholde the worde of the LORDE came to him, and sayde vnto him: What doest thou here Elias?
And there he entred into a caue, & lodged there: and beholde, the Lorde spake to him, and said vnto him, What doest thou here, Eliiah?
When he came thyther vnto a caue, he lodged therein al night: And behold, the word of the Lord came to him, and sayd vnto him: What doest thou here Elias?
¶ And he came thither unto a cave, and lodged there; and, behold, the word of the LORD [came] to him, and he said unto him, What doest thou here, Elijah?
He came there to a cave, and lodged there; and, behold, the word of Yahweh came to him, and he said to him, What are you doing here, Elijah?
And he cometh in there, unto the cave, and lodgeth there, and lo, the word of Jehovah `is' unto him, and saith to him, `What -- to thee, here, Elijah?'
And he came thither unto a cave, and lodged there; and, behold, the word of Jehovah came to him, and he said unto him, What doest thou here, Elijah?
And he came thither unto a cave, and lodged there; and, behold, the word of Jehovah came to him, and he said unto him, What doest thou here, Elijah?
He came there to a cave, and lodged there; and behold, the word of Yahweh came to him, and he said to him, "What are you doing here, Elijah?"
He went into a cave there and spent the night. All of a sudden the LORD’s message came to him,“Why are you here, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
11Så sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn. Da gikk Herren forbi, og et stort og sterkt vind rev opp fjellet og knuste klippene for Herrens åsyn, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden var det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, spak stemme.
13Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
14Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
1Og Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener, det skal ikke falle dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.
2Så kom Herrens ord til ham og sa:
1Ahab fortalte Jezebel om alt Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jezebel en tjener til Elia og sa: Måtte gudene straffe meg om jeg ikke gjør livet ditt likt deres innen i morgen denne tiden.
3Han reiste seg, redd for sitt liv, og flyktet til Beersheba i Juda, hvor han forlot tjeneren sin.
4Han selv fortsatte en dagsreise inn i ødemarken, satte seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: Det er nok nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
5Han la seg ned og sov under gyvelbusken, men en engel rørte ved ham og sa: Stå opp og spis.
6Han så opp og så ved sitt hode en brødkake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg igjen.
7Herrens engel kom igjen, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, ellers blir veien for lang for deg.
8Så sto han opp, spiste og drakk, og med den styrken fra maten gikk han førti dager og netter til Horeb, Guds berg.
8Så kom Herrens ord til ham og sa:
9Stå opp og dra til Sarepta i Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for mat til deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
13Har min herre ikke hørt hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? hvordan jeg gjemte hundre av dem i en hemmelig hule, femti og femti, og ga dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
15Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
16Så gikk Obadja til Akab og ga ham beskjed; og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det deg, du som forstyrrer Israel?
7Han sa til dem: Hva slags mann var det som kom og talte disse ordene til dere?
8De svarte: Han var en mann kledd i en hårete kappe, med et lærbelte om kroppen. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisbe, og sa:
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
7Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Og Elia svarte: Ja, det er jeg. Gå nå og si til din herre: Elia er her.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Gå nå og møt mennene sendt av Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å få veiledning fra Baal-zebub, guden i Ekron?
4Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
5Da mennene han hadde sendt, kom tilbake til kongen, spurte han dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året, og det sa: Gå og vis deg for Akab, så jeg kan sende regn på jorden.
2Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var stor mangel på mat i Samaria.
36Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
41Deretter sa Elia til Akab: Opp! Ta mat og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
19Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Shafat, som pløyde med tolv par okser, og selv var med det tolvte. Elia kom bort til ham og kastet kappen sin over ham.
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
4Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
5Han gikk av sted og gjorde som Herren hadde sagt, og han bodde ved bekken Kerit, øst for Jordan.
4for da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre av dem og skjulte dem i en hule, femti og femti, og forsynte dem med brød og vann.)
11Kongen sendte igjen en annen leder over femti med sine femti menn til Elia, og sa: Guds mann, kom raskt ned, sier kongen.