1 Kongebok 18:46
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappene sine og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
Og Herrens hånd var over Elias; han spente opp sine klær, og løp foran Ahab til inngangen til Jezreel.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp klærne og løp foran Akab helt til Jisreel.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp om livet og løp foran Akab hele veien til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
Herrens hånd var over Elias; han bøyde seg, løp foran Ahab og kom til inngangen ved Jezreel.
Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappen om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
The hand of the LORD came upon Elijah, and he tucked his cloak into his belt and ran ahead of Ahab all the way to Jezreel.
Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
Og Herrens Haand var over Elias, og han ombandt sig om sine Lænder og løb frem for Achab, indtil man kommer til Jisreel.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
Herrens hånd var over Elia, og han spente belte om hoftene og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
og Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sin kappe og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Akab til Jisreel.
Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
And the hade of ye LORDE came vpo Elias, and he gyrde his loynes, & ranne before Achab, tyll he came vnto Iesrael.
And the hand of the Lord was on Eliiah, and he girded vp his Ioynes, and ran before Ahab till he came to Izreel.
And the hande of the Lorde was on Elias, and he girded vp his loynes, and ranne before Ahab, till he came to Iezrahel.
And the hand of the LORD was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
and the hand of Yahweh was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
and the hand of Jehovah hath been on Elijah, and he girdeth up his loins, and runneth before Ahab, till thine entering Jezreel.
and the hand of Jehovah was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
and the hand of Jehovah was on Elijah; and he girded up his loins, and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
The hand of Yahweh was on Elijah; and he tucked his cloak into his belt and ran before Ahab to the entrance of Jezreel.
Now the LORD energized Elijah with power; he tucked his robe into his belt and ran ahead of Ahab all the way to Jezreel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Og Elia sa til dem: Ta Baal-profetene, la ingen av dem slippe unna. Så tok de dem, og Elia førte dem ned til elven Kisjon og drepte dem der.
41Deretter sa Elia til Akab: Opp! Ta mat og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
43Og han sa til sin tjener: Gå nå og se mot havet. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå tilbake sju ganger; og han gikk sju ganger.
44Den sjuende gang sa han: Jeg ser en sky komme opp fra havet, så liten som en manns hånd. Da sa Elia: Gå opp og si til Akab: Gjør vognen din klar og dra ned, om ikke vil regnet stanse deg.
45Og etter en liten stund, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Akab dro i sin vogn til Jisre'el.
27Da Akab hørte disse ordene, sørget han dypt, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
1Og Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener, det skal ikke falle dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.
2Så kom Herrens ord til ham og sa:
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året, og det sa: Gå og vis deg for Akab, så jeg kan sende regn på jorden.
2Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var stor mangel på mat i Samaria.
3Og Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for kongens hus. (Obadja hadde stor frykt for Herren;
1Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en kraftig storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
13Har min herre ikke hørt hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? hvordan jeg gjemte hundre av dem i en hemmelig hule, femti og femti, og ga dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
15Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
16Så gikk Obadja til Akab og ga ham beskjed; og Akab gikk for å møte Elia.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og de gikk over på tørr grunn.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, kom det plutselig en vogn og hester av ild som skilte dem fra hverandre, og Elia ble tatt opp til himmelen i en kraftig storm.
12Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer, og han sørget dypt.
13Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av, og gikk tilbake til Jordans bredd.
14Han tok Elias kappe, som hadde falt av, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Da han slo på vannet, delte det seg, og Elisja krysset over.
15Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
13Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisbe, og sa:
18Gå ned til Akab, kongen av Israel, i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth fra Jisre'el, hvor han har gått for å ta den i eie.
8Så sto han opp, spiste og drakk, og med den styrken fra maten gikk han førti dager og netter til Horeb, Guds berg.
9Der gikk han inn i en hule for natten; da kom Herrens ord til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
1Ahab fortalte Jezebel om alt Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jezebel en tjener til Elia og sa: Måtte gudene straffe meg om jeg ikke gjør livet ditt likt deres innen i morgen denne tiden.
3Han reiste seg, redd for sitt liv, og flyktet til Beersheba i Juda, hvor han forlot tjeneren sin.
6Så de delte landet mellom seg og dro hver sin vei; Akab dro alene en vei, og Obadja dro alene en annen vei.
7Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
19Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Shafat, som pløyde med tolv par okser, og selv var med det tolvte. Elia kom bort til ham og kastet kappen sin over ham.
8De svarte: Han var en mann kledd i en hårete kappe, med et lærbelte om kroppen. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
35Og vannet fløt rundt alteret, og graven ble fylt.
36Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
8Så kom Herrens ord til ham og sa:
11Så sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn. Da gikk Herren forbi, og et stort og sterkt vind rev opp fjellet og knuste klippene for Herrens åsyn, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden var det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
6Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
17Den som slipper unna Hazels sverd skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd skal Elisha drepe.
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
21Elisha gikk tilbake, tok oksene og slaktet dem, kokte kjøttet på redskapene og ga folket å spise. Så reiste han seg og fulgte Elia og ble hans tjener.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Gå nå og møt mennene sendt av Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å få veiledning fra Baal-zebub, guden i Ekron?
4Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
4Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.