1 Kongebok 21:4
Så gikk Akab hjem bitter og sint fordi Naboth fra Jisre'el hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg arven fra mine fedre. Han la seg på sengen og vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Så gikk Akab hjem bitter og sint fordi Naboth fra Jisre'el hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg arven fra mine fedre. Han la seg på sengen og vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, tung og misfornøyd over det ordet Nabot, jisreelitten, hadde sagt til ham – for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, tverr og sint på grunn av det Nabot fra Jisreel hadde sagt til ham. For han hadde sagt: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Da gikk Akab hjem, bitter og sint over det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet til veggen, og nektet å spise.
Akab gikk hjem forbitret og sint over det ordet Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise noe.
Akab kom hjem bedrøvet og bitter over hva Nabot, jezreelitten, hadde sagt; han sa: Jeg vil ikke gi deg min fars arv. Han la seg på sengen, snudde ansiktet bort, og ville ikke spise noe.
Akab gikk hjem, misfornøyd og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg min familiearv.» Så la han seg på sengen, snudde ansiktet bort og ville ikke spise noe.
Akab gikk da hjem, dypt opprørt og sint på grunn av det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: "Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv." Han la seg ned på sengen sin, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Da Ahab gikk inn i sitt hus, var han tungt bedrøvet og misfornøyd over Naboths ord, for han hadde sagt: «Jeg vil ikke gi deg min fars arv.» Han la seg ned på sengen, vendte bort ansiktet og ville ikke spise noe brød.
Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Akab gikk hjem, sint og opprørt over ordet Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg min fedrearv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
Ahab went home sullen and angry because of what Naboth the Jezreelite had said when he told him, 'I will not give you my inheritance.' He lay on his bed, turned his face away, and refused to eat.
Da gikk Akab hjem, misfornøyd og sint over det Nabot fra Jisre’el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine forfedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Da kom Achab ilde tilfreds og vred til sit Huus for det Ords Skyld, som Naboth, den Jisreeliter, havde talet til ham og sagt: Jeg vil ikke give dig mine Fædres Arv; og han lagde sig paa sin Seng og vendte sit Ansigt omkring, og aad ikke Brød.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Akab gikk hjemover trist og misfornøyd på grunn av det Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham. Han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Så la han seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
And Ahab came into his house sullen and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give you the inheritance of my fathers. And he lay down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Ahab gikk hjem, sur og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg fedrearven min.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
Så gikk Akab hjem, sint og nedslått på grunn av den beskjeden Naboth fra Jisre’el hadde gitt ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet bort og nektet å spise brød.
Akab gikk inn i sitt hus, trist og misfornøyd på grunn av ordet Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Then came Achab home, beinge moued and full of indignacion, because of the worde that Naboth the Iesraelite had spoken vnto him, & sayde: I wyl not geue the my fathers inheritaunce. And he laied him downe vpon his bed, and turned his face asyde, and ate no bred.
Then Ahab came into his house heauie & in displeasure, because of the word which Naboth the Izreelite had spoken vnto him. for hee had sayde, I will not giue thee the inheritance of my fathers, and he lay vpon his bed, and turned his face and would eate no bread.
And Ahab came into the house heauy and euyll apayde because of the worde whiche Naboth the Iesraelite had spoken to him, for he had sayde: I will not geue thee the inheritaunce of my fathers. And he layde him downe vpon his bed, and turned away his face, and woulde eate no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Ahab came into his house sullen and angry because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give you the inheritance of my fathers. He laid him down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
and Ahab cometh in unto his house, sulky and wroth, because of the word that Naboth the Jezreelite hath spoken unto him when he saith, `I do not give to thee the inheritance of my fathers,' and he lieth down on his bed, and turneth round his face, and hath not eaten bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
Ahab came into his house sullen and angry because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, "I will not give you the inheritance of my fathers." He laid himself down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
So Ahab went into his palace, bitter and angry that Naboth the Jezreelite had said,“I will not sell to you my ancestral inheritance.” He lay down on his bed, pouted, and would not eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men hans kone, Jesabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedslått at du ikke vil spise?
6Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre'el og sa til ham: La meg få vingården din for en pris, eller hvis det er bra for deg, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
7Da sa hans kone, Jesabel: Er det du som styrer Israel? Reis deg opp, spis og la hjertet ditt være glad; jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre'el.
8Så skrev hun et brev i Akabs navn, forseglet med hans segl, og sendte det til de ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet hos Naboth.
9I brevet sa hun: La det bli fastsatt en dag for offentlig sorg, og sett Naboth øverst blant folket.
1Nå hadde Naboth fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, nær huset til Akab, kongen av Samaria.
2Og Akab sa til Naboth: Gi meg vingården din så jeg kan ha den som en hage for krydderplanter, siden den ligger nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du ønsker det, gir jeg deg verdien i penger.
3Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
11De ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet i byen hans, gjorde som Jesabel hadde sagt i brevet hun sendte til dem.
12De kunngjorde en dag for offentlig sorg, og satte Naboth øverst blant folket.
13Og de to verdiløse personene kom inn, satte seg foran ham og vitnet mot Naboth foran folket, og sa: Naboth har forbannet Gud og kongen. Så tok de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14Og de sendte beskjed til Jesabel og sa: Naboth er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Reis deg og ta i eie vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger, for Naboth lever ikke lenger, han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, gikk han ned til vingården til Naboth fra Jisre'el for å ta den i eie.
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisbe, og sa:
18Gå ned til Akab, kongen av Israel, i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth fra Jisre'el, hvor han har gått for å ta den i eie.
19Si til ham: Så sier Herren: Har du drept en mann og tatt hans arv? Så si til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke ditt blod, ja ditt eget.
20Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Og han svarte: Ja, jeg har funnet deg fordi du har overgitt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
21Se, jeg vil bringe ondt over deg og utslette deg fullstendig, avskjære fra Akab enhver mannlig etterkommer, både dem som er innelukket og dem som er fri i Israel;
22Og jeg vil gjøre din familie lik Jeroboams, Nebats sønn, og lik Baesas, Ahias sønn, fordi du har gjort meg sint og har fått Israel til å gjøre det onde.
23Og om Jesabel har Herren sagt: Jesabel skal bli føde for hundene på Jisre'els mark.
24Enhver av Akabs slekt som dør i byen, skal bli spist av hundene; og den som dør ute på marken, skal fuglene i himmelen spise.
25(Det var ingen som var som Akab, som overga seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, oppmuntret av sin kone Jesabel.
27Da Akab hørte disse ordene, sørget han dypt, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
29Ser du hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans levetid, men i hans sønns tid vil jeg bringe ulykken over hans slekt.
25Jehu sa til Bidkar, hans kaptein: Ta ham opp og kast ham på marken til Nabots fra Jisreel, for husker du ikke at da vi sammen fulgte etter hans far Ahab, sa Herren:
26Jeg så blodet til Nabot og hans sønner i går, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg på denne marken. Så nå, kast ham ut der som Herren har sagt.
40Så Ahab gikk til hvile med sine fedre; og hans sønn Ahazja ble konge i hans sted.
23Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
43Israels konge vendte tilbake til sitt hus, bitter og sint, og kom til Samaria.
36De kom tilbake og fortalte ham det, og han sa: Dette er hva Herren har sagt gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisreels mark skal hundene spise Jesabels kjøtt,
37og Jesabels døde kropp skal bli som gjødsel på jorden på Jisreels mark, slik at ingen kan si: Dette er Jesabel.
9Jeg skal gjøre Ahabs hus som Jeroboams hus, Nebats sønn, og som Baesas hus, Akijas sønn.
10Jesabel vil bli mat for hundene på Jisreels mark, og ingen vil begrave hennes kropp. Så åpnet han døren og flyktet.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
21Han ropte til Guds mannen som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens røst, og ikke gjort som Herren befalte deg,
22men har vendt tilbake og spist mat og drukket vann på dette stedet som han sa du ikke skulle spise eller drikke; skal ikke ditt døde legeme bli lagt til hvile med dine fedre.
7Du skal se til at Ahabs familie blir utryddet, slik at jeg kan hevne meg på Jesabel for blodet til mine tjenere, profetene, og for blodet til alle Herrens tjenere.
17De eldste i hans hus prøvde å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke og spiste heller ikke mat sammen med dem.
31Det var som om det var en ringe sak for ham å følge Jeroboams, Nebats sønns, synder, så han tok til kone Jesabel, datter av Etbaal, kongen av Sidon, og begynte å tjene og tilbe Baal.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: 'Legg merke til og se hvilken ond hensikt denne mannen har; han sendte bud etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.'
20Han har ingen appetitt for mat, og hans sjel vender seg bort fra delikat mat;
28Omri sov med sine fedre og ble begravet i Samaria, og hans sønn Akab ble konge etter ham.
1Ahab fortalte Jezebel om alt Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
4Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
17En tid etter ble sønnen til kvinnen i huset syk; han ble så syk at det ikke var livspust igjen i ham.
8Men Guds mannen sa til kongen: Selv om du ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke gå inn til deg, og jeg ville ikke ta imot mat eller vann på dette stedet.
21Joram sa: Gjør klar vognen. De gjorde vognen klar; og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut i sine vogner for å møte Jehu, og de møtte ham på marken til Nabot fra Jisreel.