1 Kongebok 20:7
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: 'Legg merke til og se hvilken ond hensikt denne mannen har; han sendte bud etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.'
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: 'Legg merke til og se hvilken ond hensikt denne mannen har; han sendte bud etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.'
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
Da kalte Israels konge på alle landets eldste og sa: «Vær så snill å se og forstå at denne mannen søker ulykke. For han sendte bud til meg for å kreve mine koner, mine barn, mitt sølv og gull, og jeg nektet ham ikke.»
Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
Da kalte kongen av Israel sammen alle landets eldste og sa: Legg merke til hvordan denne mannen prøver å skape ulykke: han sendte bud til meg for mine hustruer, barn, sølv og gull; og jeg nektet ham ikke.
Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Se hvordan denne mannen søker å skade oss! Han ba om mine koner, mine barn, mitt gull og mitt sølv, og jeg har ikke nektet ham det.»
Israels konge kalte sammen alle de eldste i landet og sa: «Se nå og legg merke til at denne mannen ønsker ulykke for oss, siden han har sendt bud til meg etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, uten at jeg har nektet ham noe.»
Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
Da kalte Israels konge alle landets eldste og sa: Se, jeg ber dere, og merk dere hvordan denne mannen søker å gjøre ondt, for han sendte bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull – og jeg nektet ham ikke.
Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: "Forstå og se hvordan denne mannen søker ondt! Han har sendt bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke."
Then the king of Israel called all the elders of the land and said, 'See how this man is seeking trouble! He sent for my wives, my sons, my silver, and my gold, and I did not refuse him.'
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Se godt på det og merk dere hvordan denne mannen ønsker å skade oss! For han sendte bud etter mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
Da kaldte Israels Konge ad alle Landets Ældste og sagde: Kjære, mærker og seer, at denne søger det, som ondt er; thi han sendte til mig om mine Hustruer og om mine Børn og om mit Guld og om mit Sølv, og jeg har ikke vægret ham det.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen forsøker å skade oss. Han sendte til meg for å få mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeks trouble: for he sent to me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: Se hvordan denne mannen søker å skade meg; for han sendte og ba om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'
Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: Se, og legg merke til hvordan denne mannen søker trøbbel, for han har sendt bud etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg har ikke nektet ham det.
So the kynge of Israel called all ye Elders of the lode, & sayde: Mark well & se, what myschefe this ma seketh: He sent vnto me for my wyues & children for syluer & golde, & I haue not sayde him naye.
Then the King of Israel sent for all the Elders of the land, & sayd, Take heede, I pray you, and see how he seeketh mischiefe: for he sent vnto me for my wiues, and for my children, and for my siluer, and for my golde, and I denyed him not.
Then the king of Israel sent for all the elders of the land, and said: Take heede I pray you, and see howe this felowe goeth about mischiefe: For he sent vnto me for my wiues, for my children, for my siluer, and for my golde, and I denyed him not.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this [man] seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Please notice how this man seeks mischief: for he sent to me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I didn't deny him.
And the king of Israel calleth to all the elders of the land, and saith, `Know, I pray you, and see that evil this `one' is seeking, for he sent unto me for my wives, and for my sons, and for my silver, and for my gold, and I withheld not from him.'
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, "Please notice how this man seeks mischief; for he sent to me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I didn't deny him."
The king of Israel summoned all the leaders of the land and said,“Notice how this man is looking for trouble. Indeed, he demanded my wives, sons, silver, and gold, and I did not resist him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han sendte representanter til Ahab, Israels konge, inne i byen,
3og sa til ham: 'Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg, og dine koner og dine barn er mine.'
4Israels konge svarte: 'Som du sier, min herre konge, jeg og alt mitt tilhører deg.'
5Senere kom representantene tilbake med dette budskapet fra Ben-Hadad: 'Jeg har sendt bud om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn.
6Men i morgen ved denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de ta med seg.'
8Alle de eldste og folket sa til ham: 'Ikke hør på ham eller gjør som han sier.'
9Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
10Kongen av Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om, og unngikk det flere ganger.
11Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
12En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
13Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
6Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre'el og sa til ham: La meg få vingården din for en pris, eller hvis det er bra for deg, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
7Da sa hans kone, Jesabel: Er det du som styrer Israel? Reis deg opp, spis og la hjertet ditt være glad; jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre'el.
18Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?
31Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Og før kongen nådde frem, sa han til dem: Ser dere hvordan denne morderiske mannen har sendt noen for å ta mitt liv?
17Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
39Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.'
40Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.'
41På flekken dro han hodeplagget fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
7Da kongen av Israel leste brevet, ble han svært urolig og sa: Er jeg Gud, så jeg kan gi liv eller død? Hvorfor sender denne mannen en spedalsk til meg for å bli frisk? Ser jeg det ikke klart at han vil ha krig med meg?
11Herren sier: Fra ditt eget hus skal jeg bringe ulykker over deg. Foran dine egne øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen, og han skal ligge med dem i fullt dagslys.
13Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
16Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
20Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Og han svarte: Ja, jeg har funnet deg fordi du har overgitt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
9Så kongen av Israel kalte på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
1Nå hadde Naboth fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, nær huset til Akab, kongen av Samaria.
2Og Akab sa til Naboth: Gi meg vingården din så jeg kan ha den som en hage for krydderplanter, siden den ligger nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du ønsker det, gir jeg deg verdien i penger.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
31Tjenerne sa til ham: 'Det er sagt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og binde tau rundt hodene våre, og gå til Israels konge; han vil kanskje spare ditt liv.'
19La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
10Da sa Israels konge: Her er en ulykke: for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
43Israels konge vendte tilbake til sitt hus, bitter og sint, og kom til Samaria.
5Så sendte kongens husholder, byens hersker, de ansvarlige mennene og de som hadde omsorg for Ahabs sønner, et svar til Jehu, der de sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke gjøre noen til konge, gjør det som synes best for deg.
33Mennene tok det som et godt tegn og grep raskt hans ord; de sa: 'Ben-Hadad er din bror.' Han svarte: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han fikk ham opp i vognen sin.
11Portvaktene ropte ut nyhetene til de som var i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
26Men han sa til ham: Tror du ikke mitt hjerte var med deg da mannen steg ned fra vognen og kom imot deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder, vingårder, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
30Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
20Og nå, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, og venter på å høre hvem som skal sitte på min herres trone etter ham.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg drepe dem?
27Han har baktalt meg for deg, men min herre kongen er som Guds engel; gjør da det som synes godt for deg.
5Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
19Og Herren sa: Hvordan skal Ahab, Israels konge, bli lurt til å dra opp til Ramot i Gilead, for å falle der? Og den ene sa slik, og den andre sa sånn.
18Gå ned til Akab, kongen av Israel, i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth fra Jisre'el, hvor han har gått for å ta den i eie.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
18Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
31Kongen av Aram hadde beordret lederne av sine vognstyrker å ikke angripe noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.
8Så kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.