Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.'
Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
Da kongen passerte, ropte han: «Din tjener var i kampens midte og fikk en annen til å gi meg ansvaret for en mann, og sa: 'Hold denne mannen trygg. Hvis han mangler, skal ditt liv være i stedet for hans, eller du skal betale et talent sølv.'
Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
Da kongen passerte, ropte profeten til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i slaget, og se, en mann gikk bort og førte en annen til meg og sa: Ta vare på denne personen! Om han skulle forsvinne, skal ditt liv koste for hans liv, eller så skal du betale en talent sølv.
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
As the king passed by, the prophet called out to him and said, 'Your servant went into the middle of the battle, and suddenly a man brought another man to me and said, "Guard this man. If he is missing, your life will be for his life, or you will pay a talent of silver."
Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’
Og det skede, at Kongen drog forbi, og han, han raabte til Kongen og sagde: Din Tjener var dragen ud midt i Krigen, og see, en Mand veg (af Veien) og førte en Mand til mig og sagde: Forvar denne Mand; dersom han savnes, da skal dit Liv være istedetfor hans Liv, eller du skal veie et Centner Sølv (derfor).
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
And as the king passed by, he cried to the king: and he said, Your servant went out into the midst of the battle; and behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, Keep this man: if by any means he is missing, then shall your life be for his life, or else you shall pay a talent of silver.
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk midt inn i slaget, da brakte en mann en mann til meg og sa: Hold denne mannen; hvis han mangler, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And whan the kynge wente by, he cried vpon ye kynge, and sayde: Thy seruaunt wente forth in to the battayll, and beholde, there wente one asyde, and broughte a man vnto me, and sayde: Kepe this ma: yf he be myssed, thy soule shall be in steade of his soule, or els thou shalt weye downe an hundreth weighte of syluer.
And when the King came by, he cried vnto the King, and said, Thy seruant went into the middes of the battel: and beholde, there went away a man, whom another man brought vnto me, and sayd, Keepe this man: if he be lost, and want, thy life shall go for his life, or els thou shalt pay a talent of siluer.
And when the king came by, he cryed vnto the king, and sayde: Thy seruaunt wet out in the middes of the battel, and behold there went away a man, whom another man brought vnto me, & sayde, Kepe this man: and if he be myssed or lost, thy lyfe shall go for his, or els thou shalt pay a talent of siluer.
And as the king passed by, he cried unto the king: and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
As the king passed by, he cried to the king; and he said, Your servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall your life be for his life, or else you shall pay a talent of silver.
And it cometh to pass -- the king is passing by -- that he hath cried unto the king, and saith, `Thy servant went out into the midst of the battle, and lo, a man hath turned aside and bringeth in unto me a man, and saith, Keep this man; if he be at all missing, then hath thy life been for his life, or a talent of silver thou dost weigh out;
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
And as the king passed by, he cried unto the king; and he said, Thy servant went out into the midst of the battle; and, behold, a man turned aside, and brought a man unto me, and said, Keep this man: if by any means he be missing, then shall thy life be for his life, or else thou shalt pay a talent of silver.
As the king passed by, he cried to the king; and he said, "Your servant went out into the midst of the battle; and behold, a man turned aside, and brought a man to me, and said, 'Guard this man! If by any means he be missing, then your life shall be for his life, or else you shall pay a talent of silver.'
When the king passed by, he called out to the king,“Your servant went out into the heat of the battle, and then a man turned aside and brought me a prisoner. He told me,‘Guard this prisoner. If he ends up missing for any reason, you will pay with your life or with a talent of silver.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.'
41På flekken dro han hodeplagget fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
42Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt gå den mannen jeg hadde forbudt, vil ditt liv bli tatt for hans, og ditt folk for hans folk.'
37Så kom han til en annen mann og sa: 'Slå meg.' Og mannen slo ham og såret ham.
38Profeten gikk bort, dekket ansiktet med et hodeplagg, og tok sin plass ved veien for å vente på kongen.
31Tjenerne sa til ham: 'Det er sagt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og binde tau rundt hodene våre, og gå til Israels konge; han vil kanskje spare ditt liv.'
32De kledde seg i sekkestrie og tau og gikk til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg beholde livet.' Han svarte: 'Er han fortsatt i live? Han er min bror.'
33Mennene tok det som et godt tegn og grep raskt hans ord; de sa: 'Ben-Hadad er din bror.' Han svarte: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han fikk ham opp i vognen sin.
36Din tjener ønsket bare å følge kongen over Jordan; hvorfor gir du meg en slik belønning?
37La din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimsam; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som synes godt for deg.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
10Ved Herren din Guds liv, det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, fikk han dem til å sverge på at de ikke hadde sett deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
9Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
19Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
25Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Kommer han alene, har han budskap. Mannen nærmet seg raskt.
26Så så vaktmannen en annen mann løpe, og han ropte til portvakta: Her kommer en annen mann løpende alene. Kongen sa: Han kommer også med budskap.
10Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
11Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
10Kongen av Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om, og unngikk det flere ganger.
11Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
12En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
13Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
19Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
5Senere kom representantene tilbake med dette budskapet fra Ben-Hadad: 'Jeg har sendt bud om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn.
6Men i morgen ved denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de ta med seg.'
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: 'Legg merke til og se hvilken ond hensikt denne mannen har; han sendte bud etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.'
15Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
26Men han sa til ham: Tror du ikke mitt hjerte var med deg da mannen steg ned fra vognen og kom imot deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder, vingårder, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
26Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
13Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
17Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
27Han har baktalt meg for deg, men min herre kongen er som Guds engel; gjør da det som synes godt for deg.
20Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
21Men Ittai fra Gat svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant livet til min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten for liv eller død, der vil din tjener være.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
30Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
9Da sa Amazja til Guds mannen: Men hva skal gjøres med de hundre talentene som jeg har gitt for de væpnede mennene fra Israel? Og Guds mann svarte: Gud er i stand til å gi deg mye mer enn dette.
1En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
8Men tjeneren svarte: Jeg har her en fjerdedel av en sjekel sølv: jeg vil gi det til Guds mannen, og han vil gi oss veiledning om veien vår.
7Kongen sa da til Guds mannen: Kom med meg hjem for mat og hvile, så skal jeg gi deg en belønning.
9Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
32Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
23Da sa kongen, Den ene sier, Det levende barnet er min sønn og ditt barn er det døde; og den andre sier, Nei, ditt barn er det døde og mitt er det levende.
30Hvis jeg da vender tilbake til din tjener, min far, uten gutten, fordi hans liv og guttens liv er ett,
4Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.