2 Kongebok 6:10
Kongen av Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om, og unngikk det flere ganger.
Kongen av Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om, og unngikk det flere ganger.
Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham mot, og han berget seg der, ikke bare én gang eller to.
Da sendte Israels konge folk til stedet som Guds mann hadde nevnt. Han advarte ham, og kongen var på vakt der – ikke bare én gang, men flere ganger.
Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham om. Og han holdt seg på vakt der, ikke bare én gang og ikke bare to.
Israels konge sendte noen til det stedet som Guds mann hadde advart ham om, og han ble advart flere ganger, så kongen var på vakt der.
Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt til ham og advart ham mot, og han vogtet seg der, ikke bare én gang, men flere ganger.
Og Israels konge sendte til det stedet som Guds profet hadde fortalt om, og advarte ham mot å dra dit. Han reddet seg der, ikke én gang eller to.
Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde advart ham om. Dette skjedde ikke bare én gang, men flere ganger.
Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham mot, og han holdt seg borte derfra, ikke bare en gang, men flere ganger.
Israels konge sendte da folk til det stedet som Guds mann hadde sagt og advart ham om, og passet på der, ikke bare én eller to ganger.
Israels konge sendte da folk til det stedet som Guds mann hadde sagt og advart ham om, og passet på der, ikke bare én eller to ganger.
Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om. Dette skjedde flere ganger, og han var på vakt.
So the king of Israel sent word to the place the man of God had warned him about. Over time, he was careful there, not just once or twice.
Da sendte Israels konge bud til det stedet hvor Guds mann hadde sagt ham fra om. Han advarte ham, og han voktet seg der, ikke bare en eller to ganger.
Saa sendte Israels Konge til det Sted, som den Guds Mand havde sagt til ham og paamindet ham om, og han forvarede sig derfor, ikke een Gang og ei to Gange (aleneste).
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of, and saved himself there, not once nor twice.
Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt og advart ham om, og han unngikk faren, ikke bare én gang, men flere ganger.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of, and he saved himself there, not once nor twice.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of, and saved himself there, not once nor twice.
Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde fortalt og advart ham om; og han reddet seg selv der, ikke bare én, men flere ganger.
Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham om, og han var på vakt der mer enn en gang.
And the king{H4428} of Israel{H3478} sent{H7971} to the place{H4725} which the man{H376} of God{H430} told{H559} him and warned{H2094} him of; and he saved{H8104} himself there, not once{H259} nor twice.{H8147}
And the king{H4428} of Israel{H3478} sent{H7971}{(H8799)} to the place{H4725} which the man{H376} of God{H430} told{H559}{(H8804)} him and warned{H2094}{(H8689)} him of, and saved{H8104}{(H8738)} himself there, not once{H259} nor twice{H8147}.
So the kynge of Israel sent vnto ye place wherof ye man of God tolde him, & kepte it, & helde watch there, & dyd that not once or twyse onely.
So the King of Israel sent to the place which the man of God tolde him, and warned him of, and saued himselfe from thence, not once, nor twise.
Therfore the king of Israel sent to the place which the man of God tolde him and warned him of, and saued him selfe from it, not once, nor twyse.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of, and saved himself there, not once nor twice.
The king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of; and he saved himself there, not once nor twice.
and the king of Israel sendeth unto the place of which the man of God spake to him, and warned him, and he is preserved there not once nor twice.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of; and he saved himself there, not once nor twice.
And the king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of; and he saved himself there, not once nor twice.
The king of Israel sent to the place which the man of God told him and warned him of; and he saved himself there, not once nor twice.
So the king of Israel sent a message to the place the prophet had pointed out, warning it to be on its guard. This happened on several occasions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 På den tiden var kongen av Aram i krig med Israel, og han hadde et møte med sine offiserer og sa: Jeg vil vente i hemmelighet på et bestemt sted.
9 Og Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå til det stedet, for arameerne er der i hemmelighet.
11 Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
12 En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
13 Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
14 Han sendte dit hester, vogner og en stor hær; de kom om natten og omringet byen.
15 Morgenen etter gikk Guds manns tjener ut, og han så en hær med hester og vogner som omringet byen. Og tjeneren sa: Min herre, hva skal vi gjøre?
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Å konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, det er, Efraims barn.
17 Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?
6 De svarte: Vi møtte en mann som sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham, Herren sier: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
39 Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.'
40 Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.'
8 Men Guds mannen sa til kongen: Selv om du ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke gå inn til deg, og jeg ville ikke ta imot mat eller vann på dette stedet.
9 For jeg ble befalt av Herrens ord: Du skal verken spise mat eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake den veien du kom.
10 Så han tok en annen vei og gikk ikke den veien han kom til Betel.
11 Det bodde en gammel profet i Betel, og en av hans sønner kom og fortalte ham alt Guds mannen hadde gjort den dagen i Betel, og de fortalte faren om ordene han hadde sagt til kongen.
30 Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
22 Da kom profeten til Israels konge og sa til ham: 'Gjør deg sterk og tenk nøye over hva du skal gjøre, for om et år vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.'
9 Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
32 Da lederne for stridsvognene så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
7 Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: 'Legg merke til og se hvilken ond hensikt denne mannen har; han sendte bud etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.'
6 Så kongen av Israel samlet alle profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
21 Han ropte til Guds mannen som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens røst, og ikke gjort som Herren befalte deg,
18 De kom tilbake til ham mens han fortsatt var i Jeriko, og han sa til dem: Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?
19 Da ble Guds mann sint på ham og sa, Hadde du gjort det fem eller seks ganger, ville du ha overvunnet Aram fullstendig; men nå vil du bare overvinne dem tre ganger.
11 Kongen sendte igjen en annen leder over femti med sine femti menn til Elia, og sa: Guds mann, kom raskt ned, sier kongen.
6 Han tok brevet med til kongen av Israel der det sto: Når du nå mottar dette brevet, har jeg sendt min tjener Na’aman til deg for at du skal gjøre ham frisk, siden han er spedalsk.
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. De sa til ham: Guds mann er kommet hit.
28 En Guds mann kom og sa til Israels konge: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er en gud av åsene og ikke av dalene, vil jeg gi hele denne store hæren i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
31 Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Og før kongen nådde frem, sa han til dem: Ser dere hvordan denne morderiske mannen har sendt noen for å ta mitt liv?
19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter. Og han ledet dem til Samaria.
33 Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
9 Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
5 (Og Herren ga Israel en frelser, slik at de ble fri fra arameernes grep; og Israels barn bodde i teltene sine som i gamle dager.
26 Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
10 Da sa Israels konge: Her er en ulykke: for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
10 Ved Herren din Guds liv, det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, fikk han dem til å sverge på at de ikke hadde sett deg.
13 Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
16 Og han sa til ham: Dette er Herrens ord: Fordi du sendte menn for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron, skal du aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
12 Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
4 Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.
13 Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
31 Kongen av Aram hadde beordret lederne av sine vognstyrker å ikke angripe noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.
11 Israels konge svarte: 'Si til ham: Den som tar på seg våpnene, skal ikke skryte som den som tar dem av.'
6 Løperne gikk med brev fra kongen og hans høvdinger gjennom hele Israel og Juda, etter kongens ordre, og sa: Israels barn, vend tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så han kan vende seg til den lille flokken av dere som er reddet ut av assyrerkongenes hånd.
15 Deretter vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, gikk frem for ham og sa: Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, bare i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.
23 Så stelte han i stand et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Og arameiske band kom ikke mer inn i Israels land.