2 Kongebok 6:31
Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
Kongen ropte: 'Måtte Gud straffe meg både nå og siden om Elisjas hode er på hans skuldre i dag!'
Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
He said, "May God deal with me, be it ever so severely, if the head of Elisha son of Shaphat remains on his shoulders today!"
Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
Og han sagde: Gud gjøre mig saa og lægge saa dertil, om Elisas, Saphats Søns, Hoved skal staae idag paa ham.
Then he said, God do so and more also to me, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Han sa: Måtte Gud gjøre slik og mer med meg, om hodet til Elisa, sønn av Safat, blir lov å stå over ham denne dagen!
Then he said, God do so and more also to me, if the head of Elisha the son of Shaphat shall remain on him today.
Then he said, God do so and more also to me, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
Then he said,{H559} God{H430} do{H6213} so to me, and more{H3254} also, if the head{H7218} of Elisha{H477} the son{H1121} of Shaphat{H8202} shall stand{H5975} on him this day.{H3117}
Then he said{H559}{(H8799)}, God{H430} do{H6213}{(H8799)} so and more{H3254}{(H8686)} also to me, if the head{H7218} of Elisha{H477} the son{H1121} of Shaphat{H8202} shall stand{H5975}{(H8799)} on him this day{H3117}.
And he sayde: God do this and that vnto me, yf the heade of Eliseus the sonne of Saphat shal this daye stonde vpon him.
And he saide, God doe so to me and more also, if the head of Elisha the sonne of Shaphat shall stande on him this day.
Then he sayd: God do so & more also to me, if the head of Elisa the sonne of Saphat shall stande on him this day.
Then he said, God do so and more also to me, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Then he said, God do so to me, and more also, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
And he saith, `Thus doth God do to me, and thus He doth add -- if it remain -- the head of Elisha son of Shaphat -- upon him this day.'
Then he said, God do so to me, and more also, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Then he said, God do so to me, and more also, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stand on him this day.
Then he said, "God do so to me, and more also, if the head of Elisha the son of Shaphat shall stay on him this day."
Then he said,“May God judge me severely if Elisha son of Shaphat still has his head by the end of the day!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Og før kongen nådde frem, sa han til dem: Ser dere hvordan denne morderiske mannen har sendt noen for å ta mitt liv?
33 Mens han enda snakket med dem, kom kongen ned og sa: Dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han sine klær i sinnets vold. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkestrie på kroppen under klærne.
10 Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
11 Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
12 Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
10 Da sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: 'Måtte gudene straffe meg om Samarias støv er nok for hele folket mitt til å fylle hendene sine.'
2 Da sendte Jezebel en tjener til Elia og sa: Måtte gudene straffe meg om jeg ikke gjør livet ditt likt deres innen i morgen denne tiden.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg drepe dem?
9 Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
11 Men Josjafat sa: Er det ikke en profet av Herren her, gjennom hvem vi kan få råd fra Herren? Og en av Israels konges menn svarte: Elisja, Sjafats sønn, er her, som var tjener for Elia.
12 Og Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
14 Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.
13 Hazael sa: Hvordan kan din tjener, som bare er en hund, gjøre så store ting? Elisha sa: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14 Så dro han bort fra Elisha og kom til sin herre, som spurte: Hva sa Elisha til deg? Han svarte: Han sa at du sikkert vil bli frisk.
11 Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
12 En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
13 Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
23 Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud straffe meg om ikke Adonja får betale for dette med sitt liv.
18 Da arameerne kom mot ham, ba Elisa til Herren: Gjør dette folket blinde. Og han gjorde dem blinde etter Elisas ord.
7 Da kongen av Israel leste brevet, ble han svært urolig og sa: Er jeg Gud, så jeg kan gi liv eller død? Hvorfor sender denne mannen en spedalsk til meg for å bli frisk? Ser jeg det ikke klart at han vil ha krig med meg?
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor er du urolig? Send mannen hit til meg så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
11 Elisha stirret på ham inntil han ble skamfull, og Guds mann brast i gråt.
2 Kapteinen som støttet seg til kongen sa til Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
16 Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
17 Den som slipper unna Hazels sverd skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd skal Elisha drepe.
6 Kongen svarte og sa til Guds mannen: Be nå om Herrens, din Guds, nåde for meg, så hånden min kan bli hel igjen. Og etter mannens bønn til Gud, ble kongens hånd igjen som før.
28 Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
10 Han sa: Du har bedt om noe vanskelig. Men om du ser meg når jeg blir tatt fra deg, vil det skje. Hvis ikke, så vil det ikke skje.
31 Tjenerne sa til ham: 'Det er sagt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og binde tau rundt hodene våre, og gå til Israels konge; han vil kanskje spare ditt liv.'
17 Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
15 Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
16 Og han sa til ham: Dette er Herrens ord: Fordi du sendte menn for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron, skal du aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
9 Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
14 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
13 Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
7 Du skal se til at Ahabs familie blir utryddet, slik at jeg kan hevne meg på Jesabel for blodet til mine tjenere, profetene, og for blodet til alle Herrens tjenere.
3 I Betel kom profetenes disipler ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag vil ta bort mesteren din fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
37 Så kom han til en annen mann og sa: 'Slå meg.' Og mannen slo ham og såret ham.
4 Kongen satt i samtale med Gehazi, tjeneren til Guds mann, og sa: Nå, fortell meg om alle de store gjerningene Elisha har gjort.
20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
9 Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
28 Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. De sa til ham: Guds mann er kommet hit.
17 Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
6 De svarte: Vi møtte en mann som sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham, Herren sier: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
42 Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt gå den mannen jeg hadde forbudt, vil ditt liv bli tatt for hans, og ditt folk for hans folk.'
11 Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
7 Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: 'Legg merke til og se hvilken ond hensikt denne mannen har; han sendte bud etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.'