2 Kongebok 2:10
Han sa: Du har bedt om noe vanskelig. Men om du ser meg når jeg blir tatt fra deg, vil det skje. Hvis ikke, så vil det ikke skje.
Han sa: Du har bedt om noe vanskelig. Men om du ser meg når jeg blir tatt fra deg, vil det skje. Hvis ikke, så vil det ikke skje.
Han svarte: Du har bedt om en vanskelig ting. Likevel: Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg; hvis ikke, blir det ikke slik.
Han sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Dersom du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal det skje deg slik; hvis ikke, så skjer det ikke."
Han sa: Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det skje deg slik; hvis ikke, skal det ikke skje.
Elia svarte: 'Det er en vanskelig ting du har bedt om. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det; hvis ikke, får du det ikke.'
Han sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg; hvis ikke, så blir det ikke slik."
Og han sa: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, da skal det bli slik for deg; men hvis ikke, da skal det ikke bli slik.»
Han svarte: Du har bedt om noe vanskelig; men dersom du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, vil det bli slik for deg, hvis ikke, vil det ikke skje.
Elia sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det. Hvis ikke, vil du ikke få det."
Han svarte: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal du få det. Hvis ikke, skal du ikke få det.»
Elias sa: «Du har bedt om noe vanskelig; men om du ser meg når jeg blir tatt bort, skal det skje for deg, men hvis ikke, skal det ikke skje.»
Han svarte: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal du få det. Hvis ikke, skal du ikke få det.»
Elia sa: «Du har bedt om noe vanskelig. Hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal det bli slik for deg. Hvis ikke, så blir det ikke slik.»
Elijah said, "You have asked for a difficult thing. If you see me when I am taken from you, it will be yours—otherwise, it will not."
Elia sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, da skal du få det. Hvis ikke, så får du det ikke."
Og han sagde: Du haver bedet om en haard Ting; (dog) dersom du seer mig, naar jeg tages fra dig, skal det skee dig saa, men hvis ikke, da skeer det ikke.
And he said, Thou hast asked a hard thing: nevertheless, if thou see me when I am taken from thee, it shall be so unto thee; but if not, it shall not be so.
Elia svarte: Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg tas fra deg, skal det også bli slik; hvis ikke, blir det ikke slik.
And he said, You have asked a hard thing: nevertheless, if you see me when I am taken from you, it shall be so unto you; but if not, it shall not be so.
And he said, Thou hast asked a hard thing: nevertheless, if thou see me when I am taken from thee, it shall be so unto thee; but if not, it shall not be so.
Han sa: Du har bedt om en vanskelig ting. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, så skal det skje deg; hvis ikke, så skal det ikke skje.
Elia svarte: 'Du har bedt om noe vanskelig. Hvis du ser meg bli tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg, hvis ikke, skjer det ikke.'
Han sa: Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det; hvis ikke, skal du ikke få det.
And he said,{H559} Thou hast asked{H7592} a hard thing:{H7185} [nevertheless], if thou see{H7200} me when I am taken{H3947} from thee, it shall be so unto thee; but if not, it shall not be so.
And he said{H559}{(H8799)}, Thou hast asked{H7592}{(H8800)} a hard thing{H7185}{(H8689)}: nevertheless, if thou see{H7200}{(H8799)} me when I am taken{H3947}{(H8795)} from thee, it shall be so unto thee; but if not, it shall not be so.
He sayde: Thou hast desyred an harde thinge: neuertheles yf thou shalt se me wha I am taken awaye from the, it shal be so: Yf no, the shal it not be.
And he saide, Thou hast asked an hard thing: yet if thou see me when I am taken from thee, thou shalt haue it so: & if not, it shal not be.
And he said, Thou hast asked an hard thing: Neuerthelesse, if thou see me whe I am taken away from thee, thou shalt haue it so: yf thou do not, it shall not be.
And he said, Thou hast asked a hard thing: [nevertheless], if thou see me [when I am] taken from thee, it shall be so unto thee; but if not, it shall not be [so].
He said, You have asked a hard thing: [nevertheless], if you see me when I am taken from you, it shall be so to you; but if not, it shall not be so.
and he saith, `Thou hast asked a hard thing; if thou dost see me taken from thee, it is to thee so; and if not, it is not.'
And he said, Thou hast asked a hard thing: `nevertheless', if thou see me when I am taken from thee, it shall be so unto thee; but if not, it shall not be so.
And he said, Thou hast asked a hard thing: [nevertheless], if thou see me when I am taken from thee, it shall be so unto thee; but if not, it shall not be so.
He said, "You have asked a hard thing. If you see me when I am taken from you, it shall be so for you; but if not, it shall not be so."
Elijah replied,“That’s a difficult request! If you see me taken from you, may it be so, but if you don’t, it will not happen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og de gikk over på tørr grunn.
9 På den andre siden sa Elia til Elisja: Si hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg. Elisja svarte: La meg få en dobbel del av din ånd.
11 Mens de gikk videre og snakket sammen, kom det plutselig en vogn og hester av ild som skilte dem fra hverandre, og Elia ble tatt opp til himmelen i en kraftig storm.
12 Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer, og han sørget dypt.
13 Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av, og gikk tilbake til Jordans bredd.
14 Han tok Elias kappe, som hadde falt av, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Da han slo på vannet, delte det seg, og Elisja krysset over.
15 Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.
16 De sa: Her har dine tjenere femti sterke menn med seg; la dem gå og lete etter Elia, for kanskje har Herrens ånd tatt ham og satt ham på et fjell eller i en dal. Men han sa: Ikke send dem.
1 Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en kraftig storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
2 Elia sa til Elisja: Bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
3 I Betel kom profetenes disipler ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag vil ta bort mesteren din fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
4 Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.
5 I Jeriko kom profetenes disipler til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag vil ta bort mesteren din fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille.
6 Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
9 Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
10 Ved Herren din Guds liv, det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, fikk han dem til å sverge på at de ikke hadde sett deg.
11 Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12 Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
31 Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
2 Kapteinen som støttet seg til kongen sa til Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
1 Og Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener, det skal ikke falle dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.
2 Så kom Herrens ord til ham og sa:
19 Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Shafat, som pløyde med tolv par okser, og selv var med det tolvte. Elia kom bort til ham og kastet kappen sin over ham.
20 Han lot oksene stå og sprang etter Elia og sa: La meg bare kysse far og mor farvel, så skal jeg følge deg. Elia sa til ham: Gå tilbake, for hva har jeg egentlig gjort med deg?
13 Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
14 For ild kom ned fra himmelen og gjorde ende på de to første lederne over femti med sine menn; men la nå mitt liv ha verdi i dine øyne.
15 Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
19 Kapteinen svarte Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa til ham: Du skal få se det med dine egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
4 Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
14 Så dro han bort fra Elisha og kom til sin herre, som spurte: Hva sa Elisha til deg? Han svarte: Han sa at du sikkert vil bli frisk.
13 Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
26 Men han sa til ham: Tror du ikke mitt hjerte var med deg da mannen steg ned fra vognen og kom imot deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder, vingårder, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
17 Elisa ba til Herren: Åpne hans øyne, så han kan se. Og Herren åpnet den unges øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt Elisa.
17 Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
10 Elisha svarte: Gå og si til ham at han sikkert vil bli frisk; men Herren har gjort det klart for meg at han likevel skal dø.
15 Og Moses sa: Hvis du ikke selv går med oss, så la oss ikke dra herfra.
7 Han sa til dem: Hva slags mann var det som kom og talte disse ordene til dere?
2 Da sendte Jezebel en tjener til Elia og sa: Måtte gudene straffe meg om jeg ikke gjør livet ditt likt deres innen i morgen denne tiden.
9 Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
32 Og hvis du kommer med oss, vil vi gi deg en del i alt det gode som Herren gjør for oss.
14 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
15 Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
7 Jeg har bedt om to ting fra deg; hold dem ikke tilbake fra meg før jeg dør:
7 Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
43 Og han sa til sin tjener: Gå nå og se mot havet. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå tilbake sju ganger; og han gikk sju ganger.
14 Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.
18 Og Moses sa: Å, Herre, la meg få se din herlighet.
24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg drepe dem?
19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.