2 Kongebok 4:13
Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til ham: "Si til henne: Se, du har sørget så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale til kongen eller hærføreren på dine vegne?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han hadde sagt til sin tjener: Si til henne: Du har hatt så stor omsorg for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren om? Hun svarte: Jeg bor trygt blant mitt eget folk.
sa han til Gehasi: 'Si til henne, du har gjort deg så mye umak for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til Gehasi: «Si til henne: ‘Du har gjort så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi si et ord til kongen eller hærføreren på dine vegne?’» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
Elisha said to him, "Tell her this: 'You have gone to all this trouble for us. What can be done for you? Should I speak on your behalf to the king or to the commander of the army?'" She replied, "I am content to live among my own people."
Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Thi han havde sagt til ham: Kjære, siig til hende: See, du haver handlet heel omhyggeligt for os med denne Omhyggelighed; hvad skal man gjøre for dig? er der (nogen Ting, hvori man kan) tale for dig til Kongen eller til Stridshøvedsmanden? og hun havde sagt: Jeg boer midt iblandt mit Folk.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har tatt deg av oss med alt dette strevet. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
And he said to him, Say now to her, Behold, you have been careful for us with all this care; what is to be done for you? Would you be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among my own people.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har vært så omsorgsfull mot oss; hva kan gjøres for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til ham: 'Si til henne: Du har brydd deg om oss med alt dette bryet, hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale på dine vegne til kongen eller hærføreren?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.
And he said{H559} unto him, Say{H559} now unto her, Behold, thou hast been careful{H2729} for us with all this care;{H2731} what is to be done{H6213} for thee? wouldest{H3426} thou be spoken{H1696} for to the king,{H4428} or to the captain{H8269} of the host?{H6635} And she answered,{H559} I dwell{H3427} among{H8432} mine own people.{H5971}
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Say{H559}{(H8798)} now unto her, Behold, thou hast been careful{H2729}{(H8804)} for us with all this care{H2731}; what is to be done{H6213}{(H8800)} for thee? wouldest{H3426} thou be spoken{H1696}{(H8763)} for to the king{H4428}, or to the captain{H8269} of the host{H6635}? And she answered{H559}{(H8799)}, I dwell{H3427}{(H8802)} among{H8432} mine own people{H5971}.
He sayde vnto him: Speake thou vnto her, beholde, thou hast mynistred vnto vs in all these thinges, what shal I do for the? Hast thou eny matter to be spoken for to the kynge, or to the chefe captayne of the hoost? She sayde: I dwell amonge my people.
Then he sayd vnto him, Say vnto her now, Beholde, thou hast had all this great care for vs, what shall we doe for thee? Is there any thing to bee spoken for thee to the King or to the captaine of the hoste? And shee answered, I dwell among mine owne people.
And againe he said vnto him: Tel her, beholde thou hast ben carefull for vs with all this care, What shal we now do for thee? Wouldest thou be spoken for to the king, or to the captayne of the hoast? She aunswered: I dwell among myne owne people.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what [is] to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
He said to him, Say now to her, Behold, you have been careful for us with all this care; what is to be done for you? would you be spoken for to the king, or to the captain of the host? She answered, I dwell among my own people.
And he saith to him, `Say, I pray thee, unto her, Lo, thou hast troubled thyself concerning us with all this trouble; what -- to do for thee? is it to speak for thee unto the king, or unto the head of the host?' and she saith, `In the midst of my people I am dwelling.'
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
He said to him, "Say now to her, 'Behold, you have cared for us with all this care. What is to be done for you? Would you like to be spoken for to the king, or to the captain of the army?'" She answered, "I dwell among my own people."
Elisha said to Gehazi,“Tell her,‘Look, you have treated us with such great respect. What can I do for you? Can I put in a good word for you with the king or the commander of the army?’” She replied,“I’m quite secure.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Hun kom til Guds mann og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa: «Gå og selg oljen, betal din gjeld, og bruk resten for å møte ditt behov og dine sønners behov.»
8 En dag dro Elisa til Sjunem, og der bodde en velstående kvinne som insisterte på at han skulle komme inn og spise hos henne. Etter dette, hver gang han reiste forbi, stanset han hos henne for et måltid.
9 Hun sa til mannen sin: «Nå ser jeg at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
10 La oss lage et lite rom for ham på taket, med seng, bord, stol og lampe, så han kan bo der når han kommer til oss.»
11 En dag da han kom dit, gikk han opp og hvilte i dette rommet.
12 Han sa til sin tjener Gehasi: «Kall på denne sjuamittkvinnen.» Hun kom da foran ham.
14 Han spurte: «Hva kan vi gjøre for henne da?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15 Elisa sa: «Kall henne.» Hun kom og stilte seg i døren.
16 Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
22 Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenesteguttene og et esel, så jeg kan dra raskt til Guds mann og komme tilbake.»
23 Mannen spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Men hun svarte: «Det går bra.»
24 Med det salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Før fremover, stans ikke uten at jeg ber om det.»
25 Hun dro til Guds mann på Karmel-fjellet, og da Guds mann så henne nærme seg, sa han til Gehasi: «Se, der kommer sjuamittkvinnen.
26 Gå raskt henne i møte og spør: 'Står det bra til med deg, din mann og barnet?'» Hun svarte: «Det er bra.»
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi prøvde å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er i nød, og Herren har skjult det for meg, ikke fortalt meg om det.»
28 Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: 'Ikke gi meg falske håp'?»
29 Elisa sa til Gehasi: «Gjør deg klar, ta staven min i hånden, og gå. Hvis du møter noen, hils ikke på dem, og hvis noen hilser på deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.»
30 Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.
36 Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37 Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.
3 Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk til kongen for å be om sitt hus og sin jord.
4 Kongen satt i samtale med Gehazi, tjeneren til Guds mann, og sa: Nå, fortell meg om alle de store gjerningene Elisha har gjort.
5 Mens han fortalte kongen om hvordan Elisha hadde vekket døde til liv, kom kvinnen hvis sønn hadde blitt vekket til live, for å be kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisha ga livet tilbake.
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham hele historien. Så ga kongen befaling til en av sine tjenere om å gi henne tilbake alt hun eide, og all avkastningen fra hennes marker fra den dagen hun dro fra landet og til nå.
1 En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
2 Elisa sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.»
2 Arameerne hadde på sine tokter tatt til fange en liten jente fra Israel, som ble tjener for Na’amans kone.
3 Hun sa til sin frues kone: Om bare min herre kunne dra til profeten i Samaria, ville han gjøre ham frisk.
4 Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.
15 Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16 Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
17 Din tjener sa: Måtte min herre kongens ord gi meg fred, for min herre kongen er som Guds engel når han skiller mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg!
18 Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
19 Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
26 Men han sa til ham: Tror du ikke mitt hjerte var med deg da mannen steg ned fra vognen og kom imot deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder, vingårder, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
11 Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
12 Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
13 Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
13 Hun sa: Må jeg finne nåde for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
8 Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
39 Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.'
5 Kongen spurte henne: Hva plager deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
26 Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»
36 Din tjener ønsket bare å følge kongen over Jordan; hvorfor gir du meg en slik belønning?
12 En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
13 Hva vil det bli av meg i min skam? Og hva med deg? Du vil bli sett ned på med avsky av hele Israel. Snakk nå med kongen, for han vil ikke hindre deg i å få meg."
16 Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.
26 Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
17 Han sa: Be Salomo, kongen, som ikke vil nekte deg noe, om å gi meg Abisjag, sunamitten, til kone.