2 Kongebok 8:3
Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk til kongen for å be om sitt hus og sin jord.
Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk til kongen for å be om sitt hus og sin jord.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å bønnfalle kongen om huset og jorden sin.
Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.
Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.
Da de syv årene var over, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sitt land.
Da de syv årene var over, vendte hun tilbake fra filisternes land og gikk for å be kongen om å få sitt hus og jord tilbake.
Ved slutten av de sju årene vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun gikk for å be kongen om hjelp for huset og markene sine.
Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage til kongen over sitt hus og sin jord.
Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun dro ut for å klage til kongen over sitt hus og sitt land.
Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage til kongen over sitt hus og sin jord.
Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk for å rope til kongen om sitt hus og sin mark.
At the end of the seven years, the woman returned from the land of the Philistines, and she went to appeal to the king for her house and her land.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å klage til kongen om sitt hus og om sin åker.
Og det skede, der de syv Aar vare tilende, da kom Qvinden tilbage af Philisternes Land; og hun gik ud at raabe til Kongen om hendes Huus og om hendes Ager.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun dro for å anrope kongen om sitt hus og sin jord.
And it happened at the end of seven years, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went to plead to the king for her house and for her land.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sin jord.
Og da de syv årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om sitt hus og sin mark.
Etter sju år vendte hun tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om huset og landet sitt.
And it came to pass at the seven{H7651} years'{H8141} end,{H7097} that the woman{H802} returned{H7725} out of the land{H776} of the Philistines:{H6430} and she went forth{H3318} to cry{H6817} unto the king{H4428} for her house{H1004} and for her land.{H7704}
And it came to pass at the seven{H7651} years{H8141}' end{H7097}, that the woman{H802} returned{H7725}{(H8799)} out of the land{H776} of the Philistines{H6430}: and she went forth{H3318}{(H8799)} to cry{H6817}{(H8800)} unto the king{H4428} for her house{H1004} and for her land{H7704}.
But whan the seuen yeares were ended, the woman came agayne out of the Philistynes lode, and wente forth to crye vpon the kynge for hir house and londe.
And at the seuen yeeres ende, the woman returned out of the lande of the Philistims, and went out to call vpon the King for her house and for her land.
And at the seuen yeres ende, it fortuned that the woman came againe out of the land of the Philistines, and went out to call vpon the king for her house and for her lande.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
It happened at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry to the king for her house and for her land.
And it cometh to pass, at the end of seven years, that the woman turneth back from the land of the Philistines, and goeth out to cry unto the king, for her house, and for her field.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
And it came to pass at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines: and she went forth to cry unto the king for her house and for her land.
It happened at the seven years' end, that the woman returned out of the land of the Philistines. Then she went forth to cry to the king for her house and for her land.
After seven years the woman returned from the land of the Philistines and went to ask the king to give her back her house and field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.
2 Kvinnen dro av sted og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun og hele husstanden bodde i filisternes land i sju år.
4 Kongen satt i samtale med Gehazi, tjeneren til Guds mann, og sa: Nå, fortell meg om alle de store gjerningene Elisha har gjort.
5 Mens han fortalte kongen om hvordan Elisha hadde vekket døde til liv, kom kvinnen hvis sønn hadde blitt vekket til live, for å be kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisha ga livet tilbake.
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham hele historien. Så ga kongen befaling til en av sine tjenere om å gi henne tilbake alt hun eide, og all avkastningen fra hennes marker fra den dagen hun dro fra landet og til nå.
7 Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
8 Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
1 En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
2 Elisa sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.»
36 Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37 Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.
12 Han sa til sin tjener Gehasi: «Kall på denne sjuamittkvinnen.» Hun kom da foran ham.
13 Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
14 Han spurte: «Hva kan vi gjøre for henne da?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15 Elisa sa: «Kall henne.» Hun kom og stilte seg i døren.
16 Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
17 Men kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, som Elisa hadde sagt til henne.
18 En dag, da gutten var blitt større, gikk han ut til sin far der de holdt på å høste korn.
7 Hun kom til Guds mann og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa: «Gå og selg oljen, betal din gjeld, og bruk resten for å møte ditt behov og dine sønners behov.»
8 En dag dro Elisa til Sjunem, og der bodde en velstående kvinne som insisterte på at han skulle komme inn og spise hos henne. Etter dette, hver gang han reiste forbi, stanset han hos henne for et måltid.
9 Hun sa til mannen sin: «Nå ser jeg at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
25 Hun dro til Guds mann på Karmel-fjellet, og da Guds mann så henne nærme seg, sa han til Gehasi: «Se, der kommer sjuamittkvinnen.
26 Gå raskt henne i møte og spør: 'Står det bra til med deg, din mann og barnet?'» Hun svarte: «Det er bra.»
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi prøvde å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er i nød, og Herren har skjult det for meg, ikke fortalt meg om det.»
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
7 Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
8 Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren være god mot dere, slik dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Må Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem farvel, og de gråt høyt.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenesteguttene og et esel, så jeg kan dra raskt til Guds mann og komme tilbake.»
23 Mannen spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Men hun svarte: «Det går bra.»
8 Så kom Herrens ord til ham og sa:
3 Gå til kongen og si disse ordene til ham. Så ga Joab henne ordene hun skulle si.
5 Kongen spurte henne: Hva plager deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
16 Hennes mann fulgte henne gråtende like til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han gikk tilbake.
12 Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
13 Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
15 Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16 Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
26 Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
17 En tid etter ble sønnen til kvinnen i huset syk; han ble så syk at det ikke var livspust igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
16 Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.
38 Og han sa: Gå da. Så sendte han henne bort i to måneder; og hun dro med venninnene sine til fjellene og sørget over sin skjebne.
1 Etter tjue år, da Salomo hadde fullført Herrens hus og sitt eget hus,
17 En av dem sa: Min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn hos henne i huset.
18 Hun sa: «Må jeg finne nåde for dine øyne.» Så gikk kvinnen bort, tok del i måltidet, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.
26 Men han sa til ham: Tror du ikke mitt hjerte var med deg da mannen steg ned fra vognen og kom imot deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder, vingårder, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han sine klær i sinnets vold. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkestrie på kroppen under klærne.
36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
1 En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året, og det sa: Gå og vis deg for Akab, så jeg kan sende regn på jorden.