2 Samuel 14:11
Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.
Da sa hun: "Jeg ber deg, la kongen huske på Herren din Gud, så han ikke lar blodhemnerne ødelegge flere liv; vi ønsker ikke at de skal drepe min sønn." Og han sa: "Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden."
Hun ba: «O konge, la din Gud huske på at blodhevnerne ikke skal fortsette å ødelegge, slik at de ikke skal utslette min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke ett hår av din sønn skal falle til jorden.»
Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'
Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»
She said, "Let the king swear by the LORD your God that the avenger of blood will not continue to destroy and that they will not eliminate my son." The king said, "As surely as the LORD lives, not one hair of your son’s head will fall to the ground."
Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'
Og hun sagde: O Konge! Kjære, kom Herren din Gud ihu, at Blodhevnere skulle ikke blive mange til at fordærve, og at de ikke ødelægge min Søn; og han sagde: (Saa vist som) Herren lever, der skal ikke falde (noget) af din Søns Haar paa Jorden.
Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, As the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."
Then she said, I pray you, let the king remember the LORD your God, that you would not allow the avenger of blood to destroy anymore, lest they destroy my son. And he said, As the LORD lives, there shall not one hair of your son fall to the earth.
Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, As the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'
Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»
Then said{H559} she, I pray thee, let the king{H4428} remember{H2142} Jehovah{H3068} thy God,{H430} that the avenger{H1350} of blood{H1818} destroy{H7843} not any more,{H7235} lest they destroy{H8045} my son.{H1121} And he said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} there shall not one hair{H8185} of thy son{H1121} fall{H5307} to the earth.{H776}
Then said{H559}{(H8799)} she, I pray thee, let the king{H4428} remember{H2142}{(H8799)} the LORD{H3068} thy God{H430}, that thou wouldest not suffer the revengers{H1350}{(H8802)} of blood{H1818} to destroy{H7843}{(H8763)} any more{H7235}{(H8687)}, lest they destroy{H8045}{(H8686)} my son{H1121}. And he said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, there shall not one hair{H8185} of thy son{H1121} fall{H5307}{(H8799)} to the earth{H776}.
She sayde: Let the kynge thynke vpon the LORDE his God, that there be not to many auengers of bloude to destroye, and that they brynge not my sonne to naught. He sayde: As truly as the LORDE lyueth, there shall not one heer of thy sonne fall vpon the earth.
Then said she, I pray thee, let the King remember the Lorde thy God, that thou wouldest not suffer many reuengers of blood to destroy, lest they slay my sonne; he answered, As the Lord liueth, there shal not one heare of thy sonne fall to the earth.
Then saide she: I pray thee let the king remember the Lord thy God, that thou wouldest not suffer many reuengers of blood to destroy, lest they slay my sonne. And he aunswered: As the Lorde lyueth, there shal not one heere of thy sonne fall to the earth.
Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, [As] the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Then said she, Please let the king remember Yahweh your God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. He said, As Yahweh lives, there shall not one hair of your son fall to the earth.
And she saith, `Let, I pray thee, the king remember by Jehovah thy God, that the redeemer of blood add not to destroy, and they destroy not my son;' and he saith, `Jehovah liveth; if there doth fall of the hair of thy son to the earth.'
Then said she, I pray thee, let the king remember Jehovah thy God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. And he said, As Jehovah liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Then said she, I pray thee, let the king remember Jehovah thy God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. And he said, As Jehovah liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Then she said, "Please let the king remember Yahweh your God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son." He said, "As Yahweh lives, not one hair of your son shall fall to the earth."
She replied,“In that case, let the king invoke the name of the LORD your God so that the avenger of blood may not add to the killing! Then they will not destroy my son!” He replied,“As surely as the LORD lives, not a single hair of your son’s head will fall to the ground.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
12 Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
13 Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
15 Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16 Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
17 Din tjener sa: Måtte min herre kongens ord gi meg fred, for min herre kongen er som Guds engel når han skiller mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg!
18 Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
19 Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
5 Kongen spurte henne: Hva plager deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
6 Jeg hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre i hjel.
7 Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
8 Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
25 Og kongen sa, La det levende barnet bli delt i to, og gi en halvdel til den ene kvinnen og den andre til den andre kvinnen.
26 Da trådte moren til det levende barnet fram, for hun følte et inderlig for sitt barn, og hun sa, Min herre, gi henne barnet; skad det ikke. Men den andre kvinnen sa, Det skal verken være mitt eller ditt; la det bli delt.
27 Da svarte kongen og sa, Gi henne barnet; skad det ikke. Hun er moren.
31 Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.
52 Salomo sa: Hvis han viser seg å være en ærlig mann, skal ikke et hår på hans hode skades; men hvis han finnes skyldig i noe ondt, skal han dø.
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
12 Se, min far, se kanten av kappen din i min hånd: for det at jeg skar av kappen din og ikke drepte deg, vitner om at jeg ikke har onde hensikter, og jeg har ikke gjort deg noe vondt, selv om du venter på en mulighet til å ta livet mitt.
4 så Herren kan oppfylle det han har sagt om meg: Om dine barn er nøye med å følge sine veier, vandre trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, vil dine etterkommere aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone.
21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet bryst, så jeg at det var dødt. Men da jeg undersøkte det nærmere om morgenen, oppdaget jeg at det ikke var min sønn.
22 Den andre kvinnen sa, Nei, det levende barnet er min sønn og det døde er ditt. Men den første kvinnen sa, Nei, det døde barnet er ditt og det levende er mitt. Slik fortsatte de å snakke foran kongen.
23 Da sa kongen, Den ene sier, Det levende barnet er min sønn og ditt barn er det døde; og den andre sier, Nei, ditt barn er det døde og mitt er det levende.
30 Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.
11 Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»
39 Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.'
28 Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
36 Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
13 og at dere vil holde min far og mor og mine brødre og søstre og alt de eier trygge, så døden ikke kommer over oss.
29 Hvis nå dere tar denne bort fra meg, og noe ondt skjer med ham, vil dere føre mitt grå hode med sorg ned i underverdenen.
10 Ved Herren din Guds liv, det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, fikk han dem til å sverge på at de ikke hadde sett deg.
16 Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
39 Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.
31 Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener.
42 Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt gå den mannen jeg hadde forbudt, vil ditt liv bli tatt for hans, og ditt folk for hans folk.'
29 Og kongen tok en ed og sa: Ved den levende Herren, som har frelst meg fra all nød,
26 Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»
21 Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred i dødsriket.
10 Og Saul lovte henne ved Herren, og sa: Ved den levende Herren, ingen straff skal komme over deg for dette.
17 Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud og ga ditt ord til din tjener og sa: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg og sitte på mitt tronesete.
14 Og måtte du vise meg velvilje så lenge jeg lever, så jeg ikke må dø!
12 La meg nå gi deg et råd, slik at du kan redde ditt liv og livet til din sønn Salomo.
20 La ikke mitt blod renne ut på jorden, borte fra Herrens åsyn. For Israels konge har gått ut for å ta mitt liv, som en som jager fugler i fjellet.
26 Så nå, min herre, ved den levende Gud og ved din sjel som lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodgjerninger og fra å hevne deg selv. Måtte alle dine fiender og de som ønsker å skade deg, bli som Nabal.
21 For slik det står til nå, vil det komme til at når min herre kongen har gått bort og er med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli som kriminelle.