2 Samuelsbok 14:18
Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
Kongen svarte kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om.» Kvinnen sa: «La min herre konge spørre.»
Kongen svarte kvinnen og sa: 'Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen svarte: 'La min herre kongen tale.'
Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.
Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'
Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre og konge tale.»
Then the king said to the woman, "Do not hide anything I ask you." The woman said, "Let my lord the king speak."
Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
Og Kongen svarede og sagde til Qvinden: Kjære, dølg ikke for mig det Ord, som jeg vil spørge dig om; og Qvinden sagde: Min Herre Kongen tale dog.
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, the thing that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Kongen svarte kvinnen: "Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om." Kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
Then the king answered and said to the woman, Do not hide from me, I pray you, the thing that I shall ask you. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, the thing that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
Kongen svarte og sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul ikke det jeg spør deg om;' og kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
The kynge answered and sayde vnto the woman: Kepe nothynge fro me that I axe the. The woman sayde: Let my lorde the kinge speake on.
Then the King answered, and said vnto the woman, Hide not from me, I pray thee, the thing that I shall aske thee; the woman sayde, Let my lord the King now speake.
Then the king aunswered, and sayde vnto the woman: Hyde not from me I pray thee ye thing that I shall aske thee. And the woman sayde: Let my lord the king nowe speake.
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, the thing that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Then the king answered the woman, Please don't hide anything from me that I shall ask you. The woman said, Let my lord the king now speak.
And the king answereth and saith unto the woman, `Do not, I pray thee, hide from me the thing that I am asking thee;' and the woman saith, `Let, I pray thee, my lord the king speak.'
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, aught that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, aught that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Then the king answered the woman, "Please don't hide anything from me that I ask you." The woman said, "Let my lord the king now speak."
Then the king replied to the woman,“Don’t hide any information from me when I question you.” The woman said,“Let my lord the king speak!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Herre, konge, la synden være på meg og min slekt, la kongen og tronen hans være skyldfri.
10Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
11Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
12Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
13Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
19Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
20Dette gjorde han for å få en forandring i denne saken. Min herre er klok som Guds engel og vet alt som skjer på jorden.
21Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
15Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
17Din tjener sa: Måtte min herre kongens ord gi meg fred, for min herre kongen er som Guds engel når han skiller mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg!
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Lat som om du er i sorg, ta på deg sørgeklær og bruk ingen velduftende oljer, men se ut som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Gå til kongen og si disse ordene til ham. Så ga Joab henne ordene hun skulle si.
4Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt ned med ansiktet mot jorden, ga ham ære og sa: Hjelp meg, konge!
5Kongen spurte henne: Hva plager deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
16En klok kvinne ropte fra byen: Hør, hør; si til Joab at han skal komme nær, så jeg kan snakke med ham.
17Han kom nær, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun: Hør på din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg lytter.
16Nå har jeg en eneste bønn til deg, og du må ikke si nei til meg. Og hun sa: Si frem det.
17Han sa: Be Salomo, kongen, som ikke vil nekte deg noe, om å gi meg Abisjag, sunamitten, til kone.
18Bathseba sa: Godt! Jeg vil tale din sak for kongen.
20Så sa hun: Jeg har en liten bønn til deg; si ikke nei til meg. Og kongen sa: Si den, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.
17Eli sa: Hva sa Herren til deg? Ikke skjul det for meg! Må Guds straff ramme deg hvis du holder noe tilbake fra meg.
18Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting. Og Eli sa: Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så sa han: Jeg har noe å si til deg. Hun svarte: Si det.
27Er dette blitt gjort av min herre kongen uten å gi dine tjenere beskjed om hvem som skal sitte på min herres trone etter ham?
28Da sa kong David i svar: Send etter Batsjeba, slik at hun kan komme til meg. Hun kom inn og stod for kongen.
15Og kongen sa til ham: Har jeg ikke gang på gang krevd at du kun sier sannheten til meg i Herrens navn?
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham hele historien. Så ga kongen befaling til en av sine tjenere om å gi henne tilbake alt hun eide, og all avkastningen fra hennes marker fra den dagen hun dro fra landet og til nå.
32Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
13Gå nå til kong David og si til ham: Har du ikke, min herre, sverget til din tjener og sagt: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg, og sitte på mitt kongedømmes trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
14Mens du enda snakker der med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.
16Og Batsjeba bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen for å gi ham ære. Og kongen sa: Hva ønsker du?
17Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud og ga ditt ord til din tjener og sa: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg og sitte på mitt tronesete.
13Hva vil det bli av meg i min skam? Og hva med deg? Du vil bli sett ned på med avsky av hele Israel. Snakk nå med kongen, for han vil ikke hindre deg i å få meg."
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du ikke forteller meg annet enn sannheten i Herrens navn?
29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahima'az svarte: Da Joab sendte meg, din tjener, så jeg en stor forstyrrelse, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
18Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
13Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
28Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
3Salomo ga henne svar på alle hennes spørsmål. Det var ingenting som kongen ikke kunne forklare henne.
15Var det første gang jeg spurte Gud for ham? Nei, langt ifra! La ikke kongen legge noen anklage mot sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste intet om dette, verken stort eller smått.
10Ved Herren din Guds liv, det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, fikk han dem til å sverge på at de ikke hadde sett deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
13Hvis jeg hadde drept ham i hemmelighet (ingenting er skjult for kongen), ville du ha latt meg i stikken.
20Bare to ting gjør ikke mot meg, så vil jeg komme foran ditt ansikt:
4Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
5Herren hadde sagt til Ahija: