1 Samuelsbok 1:22

Norsk oversettelse av BBE

Men Hanna dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg vil ikke dra før barnet er avvent. Da vil jeg ta ham med meg for å stille ham fram for Herren, hvor han kan være for alltid.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent; da vil jeg bringe ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.'

  • Norsk King James

    Men Hannah dro ikke opp; hun sa til sin ektemann: "Jeg vil ikke gå opp før barnet er avvent, så vil jeg ta ham med så han kan vises for HERREN og bli der for alltid."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men Hanna dro ikke med, for hun sa til mannen sin: "Når gutten er avvent, skal jeg ta ham med, så han kan fremtre for Herren og bli der for alltid."

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, så jeg kan ta ham med for å vise ham for Herren og han kan bli der for alltid."

  • o3-mini KJV Norsk

    Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, så jeg kan ta ham med for å vise ham for Herren og han kan bli der for alltid."

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med opp og vise ham for Herren, slik at han kan bli der for alltid.'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Hannah did not go. She said to her husband, 'After the boy is weaned, I will take him to appear before the LORD, and he will remain there permanently.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: «Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren og bli der for alltid.»

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Hanna drog ikke op, thi hun sagde til sin Mand: (Jeg vil bie,) indtil Barnet bliver afvant, da vil jeg føre ham hen, at han skal sees for Herrens Ansigt, og han skal blive der evindelig.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But Hannah went not up; for she said unto her husband, I will not go up until the child be weaned, and then I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide for ever.

  • KJV 1769 norsk

    Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, og så vil jeg ta ham med, så han kan bli stillt frem for Herren og bli der for alltid.'

  • KJV1611 – Modern English

    But Hannah did not go up; for she said to her husband, I will not go up until the child is weaned, and then I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide forever.

  • King James Version 1611 (Original)

    But Hannah went not up; for she said unto her husband, I will not go up until the child be weaned, and then I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide for ever.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men Hanna dro ikke opp; hun sa til sin mann: Jeg vil ikke dra opp før barnet er avvent; da skal jeg ta ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Når gutten er avvent, vil jeg bringe ham opp, for at han kan bli stående for Herrens ansikt og bli der for alltid."

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg drar ikke før barnet er avvent; da vil jeg ta ham dit, så han kan vise seg for Herren og bli der for alltid.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    But Hannah went not up; for she said unto her husband, [I will not go up] until the child be weaned; and then I will bring him, that he may appear before Jehovah, and there abide for ever.

  • King James Version with Strong's Numbers

    But Hannah went not up; for she said unto her husband, I will not go up until the child be weaned, and then I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide for ever.

  • Coverdale Bible (1535)

    Anna wente not vp, but sayde vnto hir husbande: (I wil not go vp) tyll ye childe be weened: then will I brynge him, that he maye appeare before the LORDE, and cotynue there for euer.

  • Geneva Bible (1560)

    But Hannah went not vp: for she sayd vnto her husband, I will tarie vntill the childe be weined, then I will bring him that hee may appeare before the Lord, and there abide for euer.

  • Bishops' Bible (1568)

    Neuerthelesse, Hanna wet not vp, but sayde vnto her husband: I will tary vntill the lad be weaned, and then I will bryng hym, that he may appeare before the Lord, and there abyde for euer.

  • Authorized King James Version (1611)

    But Hannah went not up; for she said unto her husband, [I will not go up] until the child be weaned, and [then] I will bring him, that he may appear before the LORD, and there abide for ever.

  • Webster's Bible (1833)

    But Hannah didn't go up; for she said to her husband, [I will not go up] until the child be weaned; and then I will bring him, that he may appear before Yahweh, and there abide forever.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Hannah hath not gone up, for she said to her husband, `Till the youth is weaned -- then I have brought him in, and he hath appeared before the face of Jehovah, and dwelt there -- unto the age.'

  • American Standard Version (1901)

    But Hannah went not up; for she said unto her husband, `I will not go up' until the child be weaned; and then I will bring him, that he may appear before Jehovah, and there abide for ever.

  • American Standard Version (1901)

    But Hannah went not up; for she said unto her husband, [I will not go up] until the child be weaned; and then I will bring him, that he may appear before Jehovah, and there abide for ever.

  • World English Bible (2000)

    But Hannah didn't go up; for she said to her husband, "Not until the child is weaned; then I will bring him, that he may appear before Yahweh, and stay there forever."

  • NET Bible® (New English Translation)

    But Hannah did not go up with them, because she had told her husband,“Not until the boy is weaned. Then I will bring him so that he may appear before the LORD. And he will remain there from then on.”

Henviste vers

  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»
  • 1 Sam 1:28 : 28 «Derfor har jeg gitt ham til Herren; hele hans liv skal han tilhøre Herren.» Så tilba de Herren der.
  • Luk 2:22 : 22 Og da tiden var inne for deres renselse etter Moseloven, tok de ham opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren,
  • 1 Sam 2:11 : 11 Elkana dro så hjem til sitt hus i Rama. Og barnet ble Herrens tjener under Elis ledelse som prest.
  • 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel gjorde Herrens tjeneste, selv som barn, kledd i en linje-efo.
  • 1 Sam 3:1 : 1 Den unge Samuel tjente Herren under Eli. I de dagene var Herrens ord skjult for folk; det var ingen åpen visjon.
  • Sal 23:6 : 6 Sannelig, godhet og miskunnhet skal følge meg alle mine livsdager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
  • Sal 27:4 : 4 Én ting har jeg bedt Herren om, dette er mitt høyeste ønske: å bo i Herrens hus alle mitt livs dager, å se hans skjønnhet og søke veiledning i hans tempel.
  • Sal 110:4 : 4 Herren har sverget og angrer det ikke: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.
  • Jes 9:7 : 7 Det skal ikke være ende på fredens og hans herredømmes økning, på Davids trone og i hans kongerike, for å styrke det, og oppholde det med rett og rettferdighet, fra nå av og for alltid. Ved hærskarenes Herres faste beslutning skal dette skje.
  • Luk 2:41-42 : 41 Hans foreldre dro hvert år til Jerusalem til påskefesten. 42 Da han var tolv år gammel, dro de som vanlig opp til festen.
  • 2 Mos 21:6 : 6 skal hans herre føre ham til Gud, og ved døren eller ved dørposten skal han lage et hull i øret hans med en syl, og han skal være hans tjener for alltid.
  • 3 Mos 25:23 : 23 Ingen utveksling av jord kan være for evig, for landet er mitt, og dere er som mine gjester, boende hos meg for en tid.
  • 5 Mos 16:16 : 16 Tre ganger i året skal alle dine menn møte for Herren din Gud på det stedet han har utpekt; ved festen for de usyrede brødene, ukenes fest og løvhyttefesten: og de skal ikke møte for Herren med tomme hender;
  • Jos 4:7 : 7 Da skal dere si til dem: Fordi vannet i Jordan ble skåret av foran Herrens paktsark; da den gikk over Jordan, ble vannet i Jordan skåret av, og disse steinene skal være et tegn for Israels barn, som bevarer det i minnet for alltid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    23Hennes mann Elkana sa til henne: «Gjør som du synes er best; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så forble kvinnen hjemme mens hun ga sønnen melk til han var gammel nok til å avvennes.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk full vin, og dro til Herrens hus i Sjilo. Nå var barnet fortsatt meget ungt.

    25De ofret oksen og tok barnet med seg til Eli.

    26Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»

    27«Jeg ba for dette barnet, og Herren har gitt meg det jeg ba om.»

    28«Derfor har jeg gitt ham til Herren; hele hans liv skal han tilhøre Herren.» Så tilba de Herren der.

  • 83%

    1Det var en mann fra Ramatajim, en Sufitt fra fjellandet i Efraim, som het Elkana; han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.

    2Han hadde to koner, den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

    3Hvert år dro denne mannen fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, som var prester for Herren, var der.

    4Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre deres del av måltidet.

    5Men til Hanna ga han en særlig del, for han hadde henne kjær, men Herren hadde ikke gitt henne barn.

    6Den andre kona gjorde alt hun kunne for å gjøre henne ulykkelig fordi Herren ikke hadde gitt henne barn.

    7År etter år, når hun dro opp til Herrens hus, såret hun henne, slik at Hanna gråt og ikke ville spise.

    8Hennes mann Elkana sa til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?»

    9Etter måltidet i gjesterommet reiste Hanna seg. Eli, presten, satt ved tempeldørenes søyler.

    10Med sorg i sjelen ba hun til Herren mens hun gråt bittert.

    11Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»

    12Mens hun ba lenge for Herren, fulgte Eli med hennes munn.

    13For Hannas bønn kom fra hjertet, og selv om leppene hennes beveget seg, kom det ingen lyd. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort drikken fra deg.»

    15Hanna svarte ham: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med en knust ånd; jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.»

    16Ikke regn din tjenerinne som en verdiløs kvinne, for min tale kommer fra min store sorg og sorg.

    17Da sa Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg svar på bønnen du har rettet til ham.»

    18Hun sa: «Må jeg finne nåde for dine øyne.» Så gikk kvinnen bort, tok del i måltidet, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.

    19Tidlig neste morgen sto de opp, tilba Herren og dro tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde samvær med sin kone, og Herren tenkte på henne.

    20Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn, og hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: «Jeg har bedt Herren om ham.»

    21Elkana dro opp med hele sin familie for å gi årets offer til Herren og oppfylle sitt løfte.

  • 11Elkana dro så hjem til sitt hus i Rama. Og barnet ble Herrens tjener under Elis ledelse som prest.

  • 76%

    19Hans mor laget en liten kappe til ham hvert år når hun kom med mannen sin for det årlige offeret.

    20Og hvert år gav Eli Elkanah og hans hustru en velsignelse, og sa: Måtte Herren gi dere avkom ved denne kvinnen i bytte for barnet dere har gitt til Herren. Så vendte de tilbake til sitt hjem.

    21Og Herren viste nåde mot Hannah, og hun fødte tre sønner og to døtre. Og den unge Samuel vokste opp for Herren.

  • 18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, talte hun ikke mer til henne om det.

  • 70%

    20Da hun var nær døden, sa kvinnene som var hos henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.

    21Hun ga barnet navnet Ichabod og sa: Herligheten er gått bort fra Israel, fordi Guds ark er tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes ektemann.

  • 69%

    37Så sa hun til sin far: Bare gjør dette for meg: La meg få to måneder til å dra opp i fjellene med venninnene mine, for å sørge over min triste skjebne.

    38Og han sa: Gå da. Så sendte han henne bort i to måneder; og hun dro med venninnene sine til fjellene og sørget over sin skjebne.

  • 7Men han sa til meg: Du er med barn og skal føde en sønn; nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, eller spise noe urent, for barnet skal være viet til Gud fra sin fødsel til den dagen han dør.

  • 68%

    14Derfor har jeg sverget over Elis slekt at ingen offer av kjøtt eller korn kan sone deres synd.

    15Samuel ble liggende til det ble morgen, da han åpnet dørene til Guds hus. Men han fryktet for å fortelle Eli om sin visjon.

  • 1Kort tid etter, ved tiden for kornhøsten, tok Samson med seg et geitekje og dro for å besøke sin kone. Han sa: Jeg vil gå inn til min kone i hennes rom. Men hennes far nektet å la ham gå inn.

  • 1Hannah ba til Herren og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er løftet opp i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.

  • 5For du er med barn og skal føde en sønn; hans hår skal aldri klippes, for barnet skal være viet til Gud fra sin fødsel, og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hender.

  • 18Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.

  • 23Mannen spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Men hun svarte: «Det går bra.»

  • 18Ikke gå bort før jeg kommer tilbake til deg med min gave og legger den foran deg. Og han sa: Jeg vil ikke gå bort før du kommer tilbake.

  • 30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.

  • 13skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»

  • 1Den unge Samuel tjente Herren under Eli. I de dagene var Herrens ord skjult for folk; det var ingen åpen visjon.

  • 3Og jeg sa til henne: Du skal være min i lang tid; du skal ikke være utro mot meg, og ingen annen mann skal ha deg som sin kone; og slik vil jeg være for deg.

  • 16Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»