1 Samuelsbok 1:23
Hennes mann Elkana sa til henne: «Gjør som du synes er best; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så forble kvinnen hjemme mens hun ga sønnen melk til han var gammel nok til å avvennes.
Hennes mann Elkana sa til henne: «Gjør som du synes er best; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så forble kvinnen hjemme mens hun ga sønnen melk til han var gammel nok til å avvennes.
Elkana, mannen hennes, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som er godt i dine øyne. Bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun hadde avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes best for deg. Bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, mannen hennes, sa: 'Gjør det som synes best for deg, bli hjemme til du har ammet ham. Bare må Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hos ham og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkanah, hennes ektemann, sa til henne: "Gjør det som virker godt for deg; vent til du har ammet ham; men la HERREN sørge for at hans ord blir oppfylt." Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen til hun hadde avvent ham.
Elkana, mannen hennes, sa til henne: "Gjør det som er best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord." Så ble Hanna hjemme og ammet sønnen til hun avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Bare Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.
Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Bare Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva du mener er best. Bli til du har avvent ham; måtte Herren stadfeste sitt ord.' Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkanah her husband said to her, 'Do what seems best to you. Stay here until you have weaned him; only may the LORD establish His word.' So the woman stayed and nursed her son until she weaned him.
Elkana, hennes mann, sa til henne: «Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så ble Hanna hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
Og Elkana, hendes Mand, sagde til hende: Gjør det, som er godt for dine Øine; bliv, indtil du har afvant ham; Herren stadfæste kun sit Ord! Saa blev Qvinden (hjemme) og gav sin Søn at die, indtil hun afvante ham.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only the LORD establish his word. So the woman abode, and gave her son suck until she weaned him.
Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som synes best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
And Elkanah her husband said to her, Do what seems good to you; wait until you have weaned him; only let the LORD establish his word. So the woman remained at home and nursed her son until she weaned him.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only the LORD establish his word. So the woman abode, and gave her son suck until she weaned him.
Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham; bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ga bryst til sin sønn til hun avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det som virker best for deg; bli her til du har avvent ham. Må Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli til du avvenner ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord! Så ble kvinnen hjemme og gav sin sønn bryst til hun avvent ham.
Elcana hir husbande sayde vnto her: The do as thou thynkest best, tary tyll thou haue weened him: but the LORDE perfourme that he hath spoken. So the woman abode, and gaue hir sonne sucke, tyll she weened him.
And Elkanah her husband sayd vnto her, Do what seemeth thee best: tarie vntill thou hast weined him: only the Lord accomplish his word. So the woman abode, and gaue her sonne sucke vntill she weined him.
Elkana her husband aunswered her: Do what seemeth thee best, tary at home vntyll thou hast weaned him, and I beseche the Lord to make good his saying. And so the woman abode, and gaue her sonne sucke, vntyll she weaned hym.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only the LORD establish his word. So the woman abode, and gave her son suck until she weaned him.
Elkanah her husband said to her, Do what seems you good; wait until you have weaned him; only Yahweh establish his word. So the woman waited and nursed her son, until she weaned him.
And Elkanah her husband saith to her, `Do that which is good in thine eyes; abide till thy weaning him; only, Jehovah establish His word;' and the woman abideth and suckleth her son till she hath weaned him,
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only Jehovah establish his word. So the woman tarried and gave her son suck, until she weaned him.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only Jehovah establish his word. So the woman tarried and gave her son suck, until she weaned him.
Elkanah her husband said to her, "Do what seems good to you. Wait until you have weaned him; only may Yahweh establish his word." So the woman waited and nursed her son, until she weaned him.
Then her husband Elkanah said to her,“Do what you think best. Stay until you have weaned him. Only may the LORD fulfill his promise.” So the woman stayed and nursed her son until she had weaned him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var en mann fra Ramatajim, en Sufitt fra fjellandet i Efraim, som het Elkana; han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.
2Han hadde to koner, den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Hvert år dro denne mannen fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, som var prester for Herren, var der.
4Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre deres del av måltidet.
5Men til Hanna ga han en særlig del, for han hadde henne kjær, men Herren hadde ikke gitt henne barn.
6Den andre kona gjorde alt hun kunne for å gjøre henne ulykkelig fordi Herren ikke hadde gitt henne barn.
7År etter år, når hun dro opp til Herrens hus, såret hun henne, slik at Hanna gråt og ikke ville spise.
8Hennes mann Elkana sa til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?»
9Etter måltidet i gjesterommet reiste Hanna seg. Eli, presten, satt ved tempeldørenes søyler.
10Med sorg i sjelen ba hun til Herren mens hun gråt bittert.
11Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»
12Mens hun ba lenge for Herren, fulgte Eli med hennes munn.
13For Hannas bønn kom fra hjertet, og selv om leppene hennes beveget seg, kom det ingen lyd. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort drikken fra deg.»
15Hanna svarte ham: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med en knust ånd; jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.»
16Ikke regn din tjenerinne som en verdiløs kvinne, for min tale kommer fra min store sorg og sorg.
17Da sa Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg svar på bønnen du har rettet til ham.»
18Hun sa: «Må jeg finne nåde for dine øyne.» Så gikk kvinnen bort, tok del i måltidet, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.
19Tidlig neste morgen sto de opp, tilba Herren og dro tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde samvær med sin kone, og Herren tenkte på henne.
20Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn, og hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: «Jeg har bedt Herren om ham.»
21Elkana dro opp med hele sin familie for å gi årets offer til Herren og oppfylle sitt løfte.
22Men Hanna dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg vil ikke dra før barnet er avvent. Da vil jeg ta ham med meg for å stille ham fram for Herren, hvor han kan være for alltid.»
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk full vin, og dro til Herrens hus i Sjilo. Nå var barnet fortsatt meget ungt.
25De ofret oksen og tok barnet med seg til Eli.
26Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»
27«Jeg ba for dette barnet, og Herren har gitt meg det jeg ba om.»
28«Derfor har jeg gitt ham til Herren; hele hans liv skal han tilhøre Herren.» Så tilba de Herren der.
19Hans mor laget en liten kappe til ham hvert år når hun kom med mannen sin for det årlige offeret.
20Og hvert år gav Eli Elkanah og hans hustru en velsignelse, og sa: Måtte Herren gi dere avkom ved denne kvinnen i bytte for barnet dere har gitt til Herren. Så vendte de tilbake til sitt hjem.
21Og Herren viste nåde mot Hannah, og hun fødte tre sønner og to døtre. Og den unge Samuel vokste opp for Herren.
11Elkana dro så hjem til sitt hus i Rama. Og barnet ble Herrens tjener under Elis ledelse som prest.
18Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.
8Da Lo-Ruhama var avvent, fødte kvinnen en sønn.
7Men han sa til meg: Du er med barn og skal føde en sønn; nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, eller spise noe urent, for barnet skal være viet til Gud fra sin fødsel til den dagen han dør.
36Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.
37Så sa hun til sin far: Bare gjør dette for meg: La meg få to måneder til å dra opp i fjellene med venninnene mine, for å sørge over min triste skjebne.
38Og han sa: Gå da. Så sendte han henne bort i to måneder; og hun dro med venninnene sine til fjellene og sørget over sin skjebne.
18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, talte hun ikke mer til henne om det.
13skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
16Og Naomi tok barnet og holdt det i sine armer, og hun tok seg av det.
16Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
17Men kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, som Elisa hadde sagt til henne.
20Da hun var nær døden, sa kvinnene som var hos henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
21Hun ga barnet navnet Ichabod og sa: Herligheten er gått bort fra Israel, fordi Guds ark er tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes ektemann.
5For du er med barn og skal føde en sønn; hans hår skal aldri klippes, for barnet skal være viet til Gud fra sin fødsel, og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hender.
55Men hennes bror og mor sa: La jenta være hos oss i en uke eller ti dager, og så kan hun dra.
2Hun ble gravid og fødte en sønn; og da hun så at han var et vakkert barn, holdt hun ham skjult i tre måneder.
3Herrens engel kom til kvinnen og sa til henne: Se nå! Selv om du aldri har født barn, vil du bli med barn og føde en sønn.
12Og Manoah sa: Når dine ord blir oppfylt, hva skal være reglene for barnet og hva blir hans oppgave?
18(For Gud har tatt vare på meg som en far siden mine første dager; han har vært min veileder fra min mors livmor)