2 Krønikebok 16:8
Var ikke etioperne og Lubim en overveldende hær med vogner og hestfolk mer tallrike enn man kunne telle? Men fordi du satte din lit til Herren, gav han dem i din hånd.
Var ikke etioperne og Lubim en overveldende hær med vogner og hestfolk mer tallrike enn man kunne telle? Men fordi du satte din lit til Herren, gav han dem i din hånd.
Var ikke etioperne og libyerne en veldig stor hær med svært mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en svært stor hær, med vogner og ryttere i stort antall? Men fordi du støttet deg til Herren, gav han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en veldig stor hær, med stridsvogner og ryttere i stor mengde? Men da du støttet deg til Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke kushittene og libyerne en stor hær med mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga han dem i dine hender.
Var ikke etiopierne og luvittene en stor hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, overgav han dem i din hånd.
Var ikke etiopierne og lubimene en stor hær med mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, overgav han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
«Hadde ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.»
Var ikke etiopierne og libyene en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke etiopierne og lubittene et enormt hærkorps med mange stridsvogner og ryttere? Likevel, fordi du hadde stolt på HERREN, overga han dem til deg.
Var ikke etiopierne og libyene en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men da du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Were not the Cushites and the Libyans a mighty army with great numbers of chariots and horsemen? Yet, because you relied on the LORD, He delivered them into your hand.
Var ikke etioperne og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du satte din lit til Herren, gav Han dem i din hånd.
Vare ikke Morianerne og de Libyer en stor Hær med saare mange Vogne og Ryttere? dog, der du forlod dig fast paa Herren, gav han dem i din Haand.
Were not the Ethiopians and the Lubims a huge host, with very many chariots and horsemen? yet, because thou didst rely on the LORD, he delivered them into thine hand.
Var ikke etiopierne og luberne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i din hånd fordi du stolte på ham.
Were not the Ethiopians and the Lubims a large army, with very many chariots and horsemen? yet, because you relied on the LORD, he delivered them into your hand.
Were not the Ethiopians and the Lubims a huge host, with very many chariots and horsemen? yet, because thou didst rely on the LORD, he delivered them into thine hand.
Var ikke etiopierne og libyere en stor hær, med veldig mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, overga han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i dine hender, fordi du stolte på ham.
Var ikke etiopierne og lubittene en stor hær, med vogner og ryttere i overflod? Allikevel, fordi du stolte på Herren, overga han dem i din hånd.
Were not the Ethiopians{H3569} and the Lubim{H3864} a huge{H7230} host,{H2428} with chariots{H7393} and horsemen{H6571} exceeding{H3966} many?{H7235} yet, because thou didst rely{H8172} on Jehovah,{H3068} he delivered{H5414} them into thy hand.{H3027}
Were not the Ethiopians{H3569} and the Lubims{H3864} a huge{H7230} host{H2428}, with very{H3966} many{H7235}{(H8687)} chariots{H7393} and horsemen{H6571}? yet, because thou didst rely{H8172}{(H8736)} on the LORD{H3068}, he delivered{H5414}{(H8804)} them into thine hand{H3027}.
Were not the Moryans and Lybians a greate multitude with exceadinge many charettes and horsmen? Yet gaue the LORDE them in to thy hande, whan thou dyddest put thy trust in him:
The Ethiopians and the Lubims, were they not a great hoste with charets & horsemen, exceeding many? Yet because thou diddest rest vpon the Lord, he deliuered them into thine had.
Had not the blacke Moores and Lubim an exceeding great hoast, with many charettes and horsemen? And yet because thou trustedst in the Lorde, he deliuered them into thyne hande.
Were not the Ethiopians and the Lubims a huge host, with very many chariots and horsemen? yet, because thou didst rely on the LORD, he delivered them into thine hand.
Weren't the Ethiopians and the Lubim a huge host, with chariots and horsemen exceeding many? yet, because you did rely on Yahweh, he delivered them into your hand.
Did not the Cushim and the Lubim become a very great force for multitude, for chariot, and for horsemen? and in thy leaning on Jehovah He gave them into thy hand,
Were not the Ethiopians and the Lubim a huge host, with chariots and horsemen exceeding many? yet, because thou didst rely on Jehovah, he delivered them into thy hand.
Were not the Ethiopians and the Lubim a huge host, with chariots and horsemen exceeding many? yet, because thou didst rely on Jehovah, he delivered them into thy hand.
Weren't the Ethiopians and the Lubim a huge army, with chariots and horsemen exceeding many? Yet, because you relied on Yahweh, he delivered them into your hand.
Did not the Cushites and Libyans have a huge army with chariots and a very large number of horsemen? But when you relied on the LORD, he handed them over to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen i Juda, og sa til ham: Fordi du satte din lit til kongen av Aram og ikke til Herren din Gud, har kongen av Arams hær sluppet unna deg.
8 Asa hadde en hær på tre hundre tusen menn fra Juda bevæpnet med brynjer og spyd, og to hundre og åtti tusen fra Benjamin bevæpnet med brynjer og buer; alle disse var stridsmenn.
9 Og Serah, etioperen, kom ut mot dem til Maresja med en hær på en million, og tre hundre krigsvogner.
10 Og Asa dro ut mot ham, og de stilte opp sine styrker i dalen nord for Maresja.
11 Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
12 Da sendte Herren frykt over etioperne foran Asa og Juda; og etioperne flyktet.
13 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar; og ødeleggelsen blant etioperne var så stor at de ikke klarte å samle hæren igjen, for de ble knust foran Herren og hans hær; og de tok med seg store mengder av deres gods.
3 Med tolv hundre stridsvogner og seksti tusen ryttere: og folket som kom med ham fra Egypt, kunne ikke telles: Lubimene, Sukkimene og etiopierne.
9 For Herrens øyne farer omkring over hele jorden for å vise sin styrke hos dem som helhjertet søker ham. I dette har du gjort uklokt, for heretter skal du ha krig.
23 Og nå utfordrer jeg deg til å avtale med min herre, kongen av Assyria; jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å sette ryttere på dem.
24 Hvordan kan du da motstå den minste av min herres tjenere? Og du har satt din lit til Egypt for vogner og ryttere.
8 Nå, gjør et veddemål med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe rytterne til dem.
9 Hvordan kan du håne den minste av min herres tjenere? Og du har satt din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere:
9 Etiopia var hennes styrke og egypterne uten tall; Put og Lubim var hennes hjelpere.
9 Gå opp, hester; storm fram, krigsvogner; dra ut, krigere: Kusj og Put, griper kroppsrustningen, og Ludim med bøyde buer.
6 For Herren hadde fått arameerne til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Sannelig, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne til å angripe oss.
7 Vær sterke og ta mot til dere; frykt ikke, og la dere ikke skremmes av kongen av Assyria og hele den store hæren hans, for det er en større med oss.
8 Med ham er det menneskelig styrke; men vi har Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe for oss. Og folket satte sin lit til det Hiskia, kongen av Juda, sa.
18 Så på det tidspunktet ble Israels barn beseiret, og Judas barn fikk overtaket dem, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
16 Da ble filisterne og araberne ved Etiopia påvirket av Herren til å føre krig mot Joram.
1 Når du drar ut i krig mot andre nasjoner og møter hester og vogner og hære som er større enn dine egne, frykt dem ikke: for Herren din Gud er med deg, han som førte deg ut av Egypt.
20 Du sier at du har råd og makt til krig, men det er kun tomme ord. Hvem stoler du da på siden du gjør opprør mot meg?
1 Forbannet er de som drar til Egypt for hjelp, og som stoler på hester; som søker frelse i stridsvogner på grunn av deres mengde; og på ryttere, fordi de er veldig sterke; men de ser ikke til Israels Hellige, eller vender hjertene sine til Herren.
9 Han samlet hele Juda og Benjamin, og også dem fra Efraim, Manasse og Simeon som bodde blant dem, for mange kom til ham fra Israel da de så at Herren hans Gud var med ham.
9 Da det kom bud til ham om at Tirhaka, kongen av Etiopia, hadde angrepet ham, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt til Assyrias konges hånd.
11 Har du ikke hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene, hvordan de har lagt dem øde? Og hvordan skulle du bli reddet?
31 Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.
12 Og dere etiopiere vil bli drept med mitt sverd.
15 og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
9 Da han hørte at Tirhaka, kongen av Etiopia, hadde kommet for å kjempe mot ham, sendte han igjen budbringere til Hiskia og sa,
24 For selv om arameernes hær var liten, ga Herren dem en svært stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik gjennomførte de straffen over Joash.
4 Og Ben-Hadad gjorde som kong Asa sa, og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og angrep Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forrådsbyene i Naftali.
18 Gi ikke akt på hva Hiskia sier når han forteller dere at Herren vil holde oss trygge. Har noen av gudene i de andre nasjonene reddet sine land fra kongen av Assyria?
25 Han gjorde hjulene på vognene tunge, så det ble vanskelig for dem å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte fra israelittene, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
11 Du har sikkert hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle land, hvordan de har viet dem til undergang; og du tror at du vil bli reddet?
14 Herren sier: Egypternes arbeidere, etiopiernes handelsmenn og de høye sabéer vil krysse havet til deg, og de skal bli dine; de vil følge etter deg, i lenker skal de komme: de vil kaste seg ned for deg, og si i bønn til deg: Sannelig, Gud er iblant deg; det finnes ingen annen Gud.
5 Persia, Kusj og Put er med dem, alle med kroppsrustning og metallhjelm.
13 Under deres kommando var en hær av tre hundre og sju tusen fem hundre trente menn, sterke i krig, som støttet kongen mot fiender.
16 En konges frelse ligger ikke i hærens styrke; en sterk mann blir ikke fri ved sin store kraft.
20 Og de fikk hjelp mot dem, slik at hagrittene, og de som var med dem, ble overgitt i deres makt. For de sendte bønner opp til Gud i striden, og han lyttet til dem, fordi de satte sin lit til ham.
15 Hvorfor har Apis, din sterke, flyktet? Han klarte ikke å holde plassen sin, fordi Herren tvang ham ned med kraft.
14 Hvem var der blant alle guden til de nasjonene, som mine fedre utslettet, som var i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender? Og er det mulig at deres Gud vil holde dere trygge fra mine hender?
15 Så la dere ikke bli lurt av Hiskia eller la ham få dere til å gjøre dette, og sett ikke noen tro til det han sier: for ingen gud av noe nasjon eller rike har vært i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender, eller hendene til mine fedre: hvor mye mindre vil deres Gud holde dere trygge fra mine hender!
16 Og Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.
2 Da tok Asa sølv og gull fra Herrens hus og kongens skattkammer og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram i Damaskus, og sa,
5 Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet?
16 På den tiden sendte kong Ahas bud om hjelp til kongen av Assyria.
10 Sankerib, kongen av Assyria, sier: Hva setter dere håpet deres til, som blir værende her i den befestede byen Jerusalem?
18 Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det med sine tjenere til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hezion, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa,