2 Kongebok 2:17
Da de fortsatte å be om det, følte han seg skamfull og sa: Send dem da. Så sendte de femti menn, men etter å ha lett i tre dager kom de tilbake uten å ha funnet ham.
Da de fortsatte å be om det, følte han seg skamfull og sa: Send dem da. Så sendte de femti menn, men etter å ha lett i tre dager kom de tilbake uten å ha funnet ham.
Da de presset ham så mye at han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti mann; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de presset ham så lenge at han skammet seg. Da sa han: "Send dem da." De sendte femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham.
Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men da de presset ham til han skammet seg, sa han: "Send dem." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Og da de overtalte ham til det, til han følte seg presset, sa han: «Send.» Så sendte de femti menn; og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de insisterte, til han til slutt skammet seg og sa: Send dem da. Så de sendte femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble flau, sa han: «Send.» Så de sendte ut femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
De ba ham innstendig til han skammet seg og sa: «Send dem!» Så de sendte femti mann, og de lette i tre dager uten å finne ham.
But they persisted until he was too ashamed to refuse. So he said, 'Send them.' And they sent fifty men, who searched for three days but did not find him.
Men de presset ham til han skammet seg og sa: "Send dem da." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de nødte ham, indtil at han bluedes (derved) og sagde: Lader dem gaae; og de udsendte halvtredsindstyve Mænd, og de ledte i tre Dage, men de fandt ham ikke.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
Men de presset ham til han ble flau, og han sa: Send dem. De sendte derfor femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but did not find him.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
Men da de fortsatte å be ham til han følte seg ille til mote, sa han: Send dem. De sendte da femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de presset på ham til han ble skamfull, og han sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men da de presset på ham til han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti menn; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Neuertheles they constrayned him, tyll he was ashamed, and sayde: Let them go. And they sent fiftye men, which soughte him thre dayes: but they founde him not,
Yet they were instant vpon him, til he was ashamed: wherefore he saide, Sende. So they sent fiftie men, which sought three dayes, but founde him not.
And when they laye vpon him tyll he was ashamed, he said: Send. They sent therefore fiftie men, which sought him three dayes, but found him not.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
When they urged him until he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but didn't find him.
And they press upon him, till he is ashamed, and he saith, `Send ye;' and they send fifty men, and they seek three days, and have not found him;
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
When they urged him until he was ashamed, he said, "Send them." They sent therefore fifty men; and they searched for three days, but didn't find him.
But they were so insistent, he became embarrassed. So he said,“Send them out.” They sent the fifty men out and they looked for three days, but could not find Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De sa: Her har dine tjenere femti sterke menn med seg; la dem gå og lete etter Elia, for kanskje har Herrens ånd tatt ham og satt ham på et fjell eller i en dal. Men han sa: Ikke send dem.
18De kom tilbake til ham mens han fortsatt var i Jeriko, og han sa til dem: Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?
22Og de dro til fjellene og var der i tre dager, til de som hadde jaget etter dem, hadde kommet tilbake; og de som hadde søkt etter dem, lette overalt uten å finne dem.
13Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
16Og hun sa til dem: Gå til fjellene, ellers vil de mennene som jakter på dere, ta dere igjen; hold dere i sikkerhet der i tre dager, til de som leter etter dere har kommet tilbake, så kan dere dra videre.
22Så spurte de Herren igjen: Er mannen her? Og Herrens svar var: Han har gjemt seg blant pakkene.
5Da mennene han hadde sendt, kom tilbake til kongen, spurte han dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: Vi møtte en mann som sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham, Herren sier: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
7Han sa til dem: Hva slags mann var det som kom og talte disse ordene til dere?
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
4Så de gikk gjennom fjelllandet Efraim og gjennom landet Salisa, men de fant ikke noe spor etter dem. Deretter gikk de gjennom landet Saalim, men de var ikke der, og de gikk gjennom benjaminittenes land, men de kom ikke over dem.
12Da sa faren til dem: Hvilken vei gikk han? Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mannen fra Juda hadde tatt.
14Da sa han til ham: Gå nå og se om dine brødre har det bra og hvordan det står til med flokken; så kom tilbake og gi meg beskjed. Så sendte han ham ut fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
15En mann så ham vandre rundt i landet og sa til ham: Hva leter du etter?
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
10Ved Herren din Guds liv, det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, fikk han dem til å sverge på at de ikke hadde sett deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
22Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenesteguttene og et esel, så jeg kan dra raskt til Guds mann og komme tilbake.»
5Da noen menn kom og rapporterte til David om hva som var gjort med dem, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli værende i Jeriko til håret deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
5Da David fikk høre om dette, sendte han folk for å møte dem, for de følte stor skam. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
9Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
5Og når det var tid for å stenge dørene i mørket, gikk de ut; jeg vet ikke hvor mennene dro, men hvis du skynder deg etter dem, vil du nå dem igjen.
2Når du forlater meg i dag, vil du møte to menn ved graven til Rakel i Benjamins land, i Zelzah, og de vil si til deg: Eselhoppene du lette etter, er funnet. Nå er din far ikke lenger bekymret for eselene, men er urolig for deg og sier: Hva skal jeg gjøre med min sønn?
31Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
37Så kom han til en annen mann og sa: 'Slå meg.' Og mannen slo ham og såret ham.
14Han dro etter Guds mannen og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mannen som kom fra Juda? Og han svarte: Ja, det er jeg.
12Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
11Kongen sendte igjen en annen leder over femti med sine femti menn til Elia, og sa: Guds mann, kom raskt ned, sier kongen.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter. Og han ledet dem til Samaria.
45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
43Og han sa til sin tjener: Gå nå og se mot havet. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå tilbake sju ganger; og han gikk sju ganger.
3De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dager, så vi kan sende bud rundt omkring i Israel. Om ingen kommer oss til hjelp, skal vi overgi oss til deg.
20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte, hvor er Ahima’as og Jonatan? Kvinnen sa til dem, de har gått over bekken. Etter å ha lett etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
2Elia sa til Elisja: Bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
20Han lot oksene stå og sprang etter Elia og sa: La meg bare kysse far og mor farvel, så skal jeg følge deg. Elia sa til ham: Gå tilbake, for hva har jeg egentlig gjort med deg?
32De gikk av sted og fant det akkurat som han hadde sagt dem.
17Mannen sa: De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss dra til Dotan. Så Josef dro etter dem og fant dem i Dotan.
3Han reiste seg, redd for sitt liv, og flyktet til Beersheba i Juda, hvor han forlot tjeneren sin.
6Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
12Og de sa: Han er det; faktisk er han rett foran dere: gå raskt nå, for han har kommet til byen i dag, fordi folket bringer et offer på det høye stedet i dag.
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
22Da dro han selv til Rama, og kom til den store vannkilden i Seku; og spurte folkene, hvor er Samuel og David? En sa, de er i Naiot i Rama.
14De tok to ryttere, og kongen sendte dem etter arameernes hær, med ordene: Gå og se.