1 Kongebok 19:3
Han reiste seg, redd for sitt liv, og flyktet til Beersheba i Juda, hvor han forlot tjeneren sin.
Han reiste seg, redd for sitt liv, og flyktet til Beersheba i Juda, hvor han forlot tjeneren sin.
Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.
Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli igjen der.
Da han så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli der.
Og da han så dette, sto han opp og flyktet for livet sitt og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot sin tjener bli der.
Da Elias så dette, reiste han seg og flyktet for livet. Han kom til Beersheba i Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
Da ble Elia redd, reiste seg og dro for å berge livet, og han kom til Be’er-Sheva i Juda, hvor han lot tjeneren være igjen.
Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
Da han fikk høre dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot tjeneren sin bli igjen der.
Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
Da ble Elias redd og rømte for livet til Beersheba i Juda. Der forlot han sin tjener.
Elijah was afraid and ran for his life. When he came to Beersheba in Judah, he left his servant there.
Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
Der han det saae, da stod han op og gik for (at redde) sit Liv, og kom til Beershaba, som hører til Juda, og han lod sin Dreng blive der.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Da Elia så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv, og kom til Be’er-Sjeva i Juda, og lot sin tjener bli der.
And when he saw that, he arose, and ran for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Da han så dette, sto han opp og flyktet for livet, og kom til Beersheba som hører til Juda, og lot sin tjener bli der.
Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beer-Sheba i Juda og lot tjenestegutten bli der.
Da han så det, sto han opp og flyktet for livet og kom til Beer-Seba, som tilhører Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Then was he afrayed, & gat him vp, & wente where he wolde, & came vnto Berseba in Iuda, and lefte his lad there.
When he sawe that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which is in Iudah, and left his seruant there.
When he sawe that, he arose, and went for his life, and came to Beerseba in Iuda, and left his seruaunt there.
And when he saw [that], he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which [belongeth] to Judah, and left his servant there.
When he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
And he feareth, and riseth, and goeth for his life, and cometh in to Beer-Sheba, that `is' Judah's, and leaveth his young man there,
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
When he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
Elijah was afraid, so he got up and fled for his life to Beer Sheba in Judah. He left his servant there,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han selv fortsatte en dagsreise inn i ødemarken, satte seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: Det er nok nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
5Han la seg ned og sov under gyvelbusken, men en engel rørte ved ham og sa: Stå opp og spis.
6Han så opp og så ved sitt hode en brødkake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg igjen.
8Så sto han opp, spiste og drakk, og med den styrken fra maten gikk han førti dager og netter til Horeb, Guds berg.
9Der gikk han inn i en hule for natten; da kom Herrens ord til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
10Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
13Har min herre ikke hørt hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? hvordan jeg gjemte hundre av dem i en hemmelig hule, femti og femti, og ga dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
1Ahab fortalte Jezebel om alt Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jezebel en tjener til Elia og sa: Måtte gudene straffe meg om jeg ikke gjør livet ditt likt deres innen i morgen denne tiden.
4Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
43Og han sa til sin tjener: Gå nå og se mot havet. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå tilbake sju ganger; og han gikk sju ganger.
23Og derfra dro han opp til Be’er-Seba.
45Og etter en liten stund, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Akab dro i sin vogn til Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
13Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
14Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
2Elia sa til Elisja: Bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
12Så dro han og reiste til Samaria. Og på veien var han ved gjeterens samlingssted,
19Abraham vendte tilbake til tjenerne sine, og de dro sammen til Be'er-Sjeba, hvor Abraham bodde.
4Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.
20Han lot oksene stå og sprang etter Elia og sa: La meg bare kysse far og mor farvel, så skal jeg følge deg. Elia sa til ham: Gå tilbake, for hva har jeg egentlig gjort med deg?
21Elisha gikk tilbake, tok oksene og slaktet dem, kokte kjøttet på redskapene og ga folket å spise. Så reiste han seg og fulgte Elia og ble hans tjener.
21Da flyktet Jotam straks til Beer og bodde der av frykt for sin bror Abimelek.
2Så kom Herrens ord til ham og sa:
3Gå herfra og dra østover, og skjul deg ved bekken Kerit, øst for Jordan.
2Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var stor mangel på mat i Samaria.
9Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
16Så gikk Obadja til Akab og ga ham beskjed; og Akab gikk for å møte Elia.
25Derfra dro han til Karmelfjellet og vendte tilbake til Samaria.
40Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.'
6Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
16De sa: Her har dine tjenere femti sterke menn med seg; la dem gå og lete etter Elia, for kanskje har Herrens ånd tatt ham og satt ham på et fjell eller i en dal. Men han sa: Ikke send dem.
1Israel fortsatte reisen med alt han eide, og kom til Beer-Sjeba, hvor han ofret til sin far Isaks Gud.
7Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
11Da de nærmet seg Jebus og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: La oss dra inn i denne byen til jebusittene og overnatte der.
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisbe, og sa:
8Så kom Herrens ord til ham og sa:
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
5Han gikk av sted og gjorde som Herren hadde sagt, og han bodde ved bekken Kerit, øst for Jordan.
13Og han sa til tjeneren sin: Kom, la oss dra videre til en av disse byene og overnatte i Gibea eller Rama.
14Han dro etter Guds mannen og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mannen som kom fra Juda? Og han svarte: Ja, det er jeg.