2 Kongebok 9:32
Jehu så opp mot vinduet og ropte: Hvem er på min side? Hvem? To eller tre hoffmenn så ut vinduet.
Jehu så opp mot vinduet og ropte: Hvem er på min side? Hvem? To eller tre hoffmenn så ut vinduet.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre evnukker ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To–tre hoffmenn så ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og ropte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: "Hvem er på min side? Hvem?" Og to eller tre av kammertjenerne så ut mot ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han så opp mot vinduet og ropte: 'Hvem er med meg? Hvem?' Og to-tre hoffmenn så ned mot ham.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.
Jehu løftet blikket mot vinduet og spurte: "Hvem er på min side? Hvem er det?" To eller tre eunukker så mot ham.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: 'Hvem er med meg? Hvem?' To eller tre hoffmenn kikket ned.
He looked up at the window and called out, 'Who is on my side? Who?' Two or three eunuchs looked down at him.
Jehu så opp mot vinduet og ropte: «Hvem er med meg? Hvem?» To eller tre hoffmenn så ned på ham.
Og han løftede sit Ansigt op til Vinduet og sagde: Hvo er med mig? hvo? da saae to (eller) tre Kammertjenere ud til ham.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? Who? And there looked out to him two or three eunuchs.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Han løftet blikket mot vinduet og spurte: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre av hoffmennene så ut mot ham.
Han så opp mot vinduet og spurte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: «Hvem er med meg, hvem?» To eller tre hoffevnukker så opp mot ham.
And he lifte vp his face to the wyndow, and sayde: Who is with me? Then resorted there two or thre chamberlaynes vnto him.
And he lift vp his eyes to the windowe, and sayd, Who is on my side, who? Then two or three of her Eunuches looked vnto him.
And he lift vp his eyes to the windowe, and sayde: Who is of my side, who? And there loked out to him two or three chamberlaynes.
And he lifted up his face to the window, and said, Who [is] on my side? who? And there looked out to him two [or] three eunuchs.
He lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? There looked out to him two or three eunuchs.
And he lifteth up his face unto the window, and saith, `Who `is' with me? -- who?' and look out unto him do two `or' three eunuchs;
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
He lifted up his face to the window, and said, "Who is on my side? Who?" Two or three eunuchs looked out at him.
He looked up at the window and said,“Who is on my side? Who?” Two or three eunuchs looked down at him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29(I det ellevte året av Jorams regjering, Ahabs sønn, ble Akasja konge over Juda.)
30Da Jehu kom til Jisreel, fikk Jesabel vite det og sminket sine øyne og pyntet sitt hode, og så ut av vinduet.
31Da Jehu kom inn i byen, ropte hun: Kommer du med fred, Zimri, som drepte din herre?
33Han ropte: Kast henne ut! De kastet henne ut, og hennes blod sprutet på veggen og hestene, og hun ble trampet ned.
34Jehu gikk inn, spiste og drakk, og sa deretter: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
10Jesabel vil bli mat for hundene på Jisreels mark, og ingen vil begrave hennes kropp. Så åpnet han døren og flyktet.
11Da Jehu kom ut igjen til sin herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans snakk.
12De sa: Det er ikke sant; fortell oss hva han sa. Så sa han: Dette sa han til meg: Herren sier, Jeg har gjort deg til konge over Israel.
13Så tok straks alle sine klær og la dem under ham på trappen, og blåste i hornet og sa, Jehu er konge.
14Da planla Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, mot Joram. (Joram og hele Israels hær voktet Ramot i Gilead på grunn av Hazael, Arams konge.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli frisk etter sårene som arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hazael, Arams konge.) Og Jehu sa: Hvis dette er deres hensikt, la ingen flykte og dra ut av byen for å gi melding om det i Jisreel.
16Så steg Jehu opp i vognen og dro til Jisreel, hvor Joram lå syk; og Akasja, Judas konge, hadde kommet ned for å besøke Joram.
17Vaktsoldaten på tårnet i Jisreel så Jehus følge komme, og sa: Jeg ser en gruppe mennesker. Joram sa: Send en rytme til dem for å spørre om de kommer med fred.
18En rytme dro ut for å møte dem og sa: Kongen sier, Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg? Følg etter meg. Vaktsoldaten meldte: Rytteren nådde dem, men kom ikke tilbake.
19Da sendte han ut en annen rytme, som kom opp til dem og sa: Kongen spør, Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg? Følg etter meg.
20Vaktsoldaten meldte: Han nådde dem, men kom ikke tilbake; og måten han kjører på ligner Jehus, sønn av Nimsi, for han kjører voldsomt.
21Joram sa: Gjør klar vognen. De gjorde vognen klar; og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut i sine vogner for å møte Jehu, og de møtte ham på marken til Nabot fra Jisreel.
22Da Joram så Jehu, spurte han: Kommer du med fred, Jehu? Jehu svarte: Hva slags fred kan det være når hele landet er full av din mor Jesabels grusomme synder og hennes trolldom?
23Joram snudde vognen og ropte til Akasja: Svik, Akasja!
24Da tok Jehu buen i hånden og med all sin kraft skjøt han en pil som traff Joram mellom armene; pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank død om i vognen.
25Jehu sa til Bidkar, hans kaptein: Ta ham opp og kast ham på marken til Nabots fra Jisreel, for husker du ikke at da vi sammen fulgte etter hans far Ahab, sa Herren:
2Når du kommer dit, let etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Få ham til å reise seg fra sine brødre og ta ham med inn i et rom.
5Da han kom dit, så han hærkapteinene sitte sammen, og han sa: Jeg har et budskap til deg, kaptein. Jehu sa: Til hvem av oss? Han svarte: Til deg, kaptein.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset; da helte profeten oljen på hans hode og sa til ham: Herren, Israels Gud, sier: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
4Men de ble grepet av frykt og sa: De to kongene har falt for ham; hvordan kan vi da motstå ham?
5Så sendte kongens husholder, byens hersker, de ansvarlige mennene og de som hadde omsorg for Ahabs sønner, et svar til Jehu, der de sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke gjøre noen til konge, gjør det som synes best for deg.
6Da sendte han dem et nytt brev, der det sto: Hvis dere er på min side og vil følge mine ordrer, kom til meg i Jisre'el i morgen med hodene til deres herres sønner. Kongens sytti sønner var hos de store mennene i byen, som hadde omsorg for dem.
27Da Akasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagehuset. Jehu fulgte etter og sa: Drep ham også. De såret ham i vognen, på oppstigningen til Gur ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
9Om morgenen gikk han ut, stanset og sa til alle folket der: Dere er rettskafne menn; det er sant at jeg la planer mot min herre og drepte ham; men hvem har ansvar for å drepe alle disse?
12Så dro han og reiste til Samaria. Og på veien var han ved gjeterens samlingssted,
13da han møtte brødrene til Ahasja, kongen av Juda, og sa: Hvem er dere? Og de sa: Vi er brødrene til Ahasja, kongen av Juda; vi er på vei for å hilse på kongens sønner og dronningen.
14Og han sa: Ta dem levende. Så tok de dem levende, og drepte dem ved brønnen i Bet-eked; av de førtito menn drepte han hver eneste en.
31Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Og før kongen nådde frem, sa han til dem: Ser dere hvordan denne morderiske mannen har sendt noen for å ta mitt liv?
32Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
23Og Jehu, sammen med Jonadab, sønn av Rekab, gikk inn i Baals hus; og han sa til Baals tjenere: Gjør en grundig leting for å sikre at ingen av Herrens tjenere er hos dere, bare Baals tjenere.
24Så gikk de inn for å bringe offer og brennoffer. Nå hadde Jehu satt åtti menn utenfor, og sa til dem: Hvis noen slipper unna som jeg gir i deres hender, skal livet til den som lar ham gå være prisen for hans liv.
25Da brennofferet var ferdig, sa Jehu straks til de væpnede mennene og kapteinene: Gå inn og drep dem; la ingen slippe unna. Så de drepte dem med sverdet, og de dro ned bildene til jorden og gikk inn i det hellige stedet i Baals hus.
11Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
12En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
8Da Jehu gjennomførte straffen over Ahabs familie, kom han til Judas fyrster og sønnene til Ahazjas brødre, Ahazjas tjenere, og drepte dem.
16Og han sa: Kom med meg og se hvordan jeg brenner for Herren. Så han lot ham kjøre med seg i vognen.
11Portvaktene ropte ut nyhetene til de som var i kongens hus.
2Så snart dere får dette brevet, nå som deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
26Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
12Han sa til sin tjener Gehasi: «Kall på denne sjuamittkvinnen.» Hun kom da foran ham.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
17Deretter kalte han på tjeneren som ventet på ham og sa: "Kast denne kvinnen ut, og lås døren etter henne."
19Men han selv vendte tilbake fra steinbildene ved Gilgal og sa: «Jeg har noe å si deg i hemmelighet, konge.» Og han sa: «Vær stille.» Da gikk alle som ventet på ham, ut.
17Den som slipper unna Hazels sverd skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd skal Elisha drepe.