2 Samuelsbok 10:19
Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
When all the kings who were vassals of Hadadezer saw that they had been defeated by Israel, they made peace with Israel and became subject to them. So the Arameans were afraid to help the Ammonites anymore.
Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
Der alle de Konger, som vare Hadad-Esers Tjenere, saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da gjorde de Fred med Israel og tjente dem; og de Syrer frygtede at hjælpe Ammons Børn ydermere.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings{H4428} that were servants{H5650} to Hadarezer{H1928} saw{H7200} that they were put to the worse{H5062} before{H6440} Israel,{H3478} they made peace{H7999} with Israel,{H3478} and served{H5647} them. So the Syrians{H758} feared{H3372} to help{H3467} the children{H1121} of Ammon{H5983} any more.
And when all the kings{H4428} that were servants{H5650} to Hadarezer{H1928} saw{H7200}{(H8799)} that they were smitten{H5062}{(H8738)} before{H6440} Israel{H3478}, they made peace{H7999}{(H8686)} with Israel{H3478}, and served{H5647}{(H8799)} them. So the Syrians{H758} feared{H3372}{(H8799)} to help{H3467}{(H8687)} the children{H1121} of Ammon{H5983} any more.
Whan the kynges which were vnder Adad Eser, sawe, that they were smytten before Israel, they made peace with Israel, and were subdued vnto them. And the Syrians were afrayed to helpe the children of Ammon enymore.
And when all the Kings, that were seruants to Hadarezer, saw that they fell before Israel, they made peace with Israel, and serued them; the Aramites feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kinges that were seruauntes to Hadarezer, saw that they fel before Israel, they made peace with Israel, and serued them: and so the Syrians feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kings [that were] servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And all the kings -- servants of Hadadezer -- see that they have been smitten before Israel, and make peace with Israel, and serve them; and Aram is afraid to help any more the Bene-Ammon.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were servants to Hadadezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were subject to Hadadezer saw they were defeated by Israel, they made peace with Israel and became subjects of Israel. The Arameans were no longer willing to help the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så Joab og folket som var med ham gikk fram i kampen mot arameerne, og de flyktet for ham.
15 Og da Ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abishai, hans bror, og kom inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.
16 Og da arameerne så at Israel hadde overvunnet dem, sendte de menn for å hente arameerne som var på den andre siden av elven, med Sjofak, hærføreren til Hadadesers hær, i spissen.
17 Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel og dro over Jordan og kom til Helam og stilte opp styrkene sine mot dem. Og da Davids styrker sto oppstilt mot arameerne, begynte kampen.
18 Og arameerne flyktet for Israel; og David hogg ned mennene i syv tusen arameiske krigsvogner og førti tusen fotsoldater, og drepte Sjofak, hærens kommandant.
19 Og da Hadadesers tjenere så at de var overvunnet av Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere, og arameerne ville ikke lenger gi hjelp til Ammonittene.
13 Joab og folket med ham rykket frem for å kjempe mot arameerne, som flyktet for ham.
14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra kampen mot ammonittene og dro til Jerusalem.
15 Da arameerne så at de var slått av Israel, samlet de seg igjen.
16 Hadadeser sendte bud etter arameerne som var på den andre siden av elven, og de kom til Helam, med Sjobak, hærføreren til Hadadeser, i spissen.
17 Da David fikk vite dette, samlet han hele Israel og krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og angrep ham.
18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre stridsvogner og førti tusen fotsoldater, og Sjobak, hærføreren, ble drept der.
6 Da ammonittene skjønte at de var blitt foraktet av David, sendte de bud til arameerne i Bet-Rehob og Soba og leide tjue tusen fotsoldater av dem, og fra kongen i Maaka leide de tusen mann, og fra Tob tolv tusen.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de beste krigerne.
8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp ved byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka stod alene i marken.
9 Da Joab så at han hadde fiender foran og bak seg, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
6 Og da Ammonittene så at de hadde gjort seg hatet av David, sendte Hanun og Ammonittene tusen talenter sølv som betaling for krigsvogner og ryttere fra Mesopotamia og Aram-Maaka og Soba.
7 Med disse pengene fikk de trettito tusen krigsvogner, og hjelpen fra kongen av Maaka og hans folk, som kom og tok opp stilling foran Medeba. Og Ammonittene samlet seg fra byene sine for å kjempe.
12 Folkene i Edom, Moab, Ammons barn, filisterne, amalekittene og de eiendeler han hadde tatt fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba.
29 Alle rikene rundt omkring hadde frykt for Gud da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot dem som hadde kommet imot Israel.
9 Og ammonittene gikk over Jordan for å føre krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus; og Israel var i stor nød.
12 Og han sa: Hvis arameerne er sterkere og overvinner meg, så kom til min hjelp; og hvis Ammonittene overvinner deg, vil jeg komme til din hjelp.
5 Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen av Soba, drepte David tjue to tusen arameere med sverdet.
6 David plasserte militærstyrker i Damaskus, og arameerne ble hans tjenere og ga ham gaver. Herren ga David seier uansett hvor han dro.
5 Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, drepte David tjue to tusen av arameerne med sverdet.
6 David satte soldater i Aram i Damaskus; og arameerne ble Davids tjenere og ga ham gaver. Og Herren lot David seire hvor han enn dro.
23 Aramæernes tjenere sa til ham: 'Deres gud er en gud av åsene; det er derfor de var sterkere enn vi. Men la oss kjempe mot dem i lavlandet, så vil vi sikkert være sterkere enn de.'
9 Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadezer,
11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
9 Da Tou, kongen av Hamath, fikk høre at David hadde beseiret hele Hadadesers hær,
1 Nå samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele hæren sin, og trettito konger var med ham, samt hester og krigsvogner; han drog opp og kriget mot Samaria og beleiret byen.
27 Israelittene samlet seg og tok seg til ro; de gikk mot dem. Israels barns leirer var som to små flokker med geiter foran dem, men hele landet var fullt av arameere.
10 Og frykten for Herren falt over alle rikene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Josafat.
30 Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
9 Så kom Ammonittene ut og stilte sine styrker opp foran byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv på marken.
10 Da Joab så at styrkene var i posisjon mot ham både foran og bak, tok han de beste mennene av Israel og satte dem i linje mot arameerne.
19 Så gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut av byen, og hæren fulgte etter dem.
20 Hver av dem slo sin mann i hjel, og arameerne flyktet med Israel etter dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, kom unna på en hest sammen med rytterne sine.
21 Israels konge gikk ut og tok både hester og krigsvogner og gjorde stor skade blant arameerne.
1 Etter dette døde kongen av ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
6 For Herren hadde fått arameerne til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Sannelig, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne til å angripe oss.
25 Samle en hær som er lik den som ble ødelagt, hest for hest og vogn for vogn, så skal vi kjempe mot dem i lavlandet, og sikkert vil vi være sterkere enn de.' Han hørte på dem og gjorde slik.
23 Så stelte han i stand et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Og arameiske band kom ikke mer inn i Israels land.
29 De holdt sin posisjon mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen begynte kampen, og Israels barn slo ihjel hundre tusen arameiske fotsoldater på én dag.
1 Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen av Ammonittene, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.
1 Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.
3 Men høvdingene blant Ammonittene sa til Hanun: Ser det ut for deg som om David viser ære for faren din ved å sende trøstere til deg? Er det ikke klart at disse mennene bare har kommet for å snuse rundt i landet og for å gjøre hemmelige undersøkelser, slik at de kan overvinne det?