2 Samuelsbok 11:10
Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte han Uria: "Har du ikke reist langt? Hvorfor gikk du ikke hjem?"
Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte han Uria: "Har du ikke reist langt? Hvorfor gikk du ikke hjem?"
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
Og da David fikk vite at Uria ikke gikk hjem, sa David til Uria, Har du ikke nettopp kommet fra reisen din? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
Da sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?
Da fortalte man David: 'Uria har ikke gått ned til sitt hus.' Da sa David til Uria: 'Er du ikke på en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"
Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'
Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"
Da ble det rapportert til David: Uria gikk ikke ned til sitt hus. David spurte Uria: Du kommer jo fra en reise, hvorfor gikk du da ikke ned til ditt hus?
When they told David, 'Uriah did not go down to his house,' David said to Uriah, 'Haven’t you just come from a journey? Why didn’t you go home?'
De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
Og de gave David tilkjende og sagde: Uria gik ikke ned i sit Huus; da sagde David til Uria: Kommer du ikke fra Veien? hvi gik du ikke ned i dit Huus?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from thy journey? why then didst thou not go down unto thine house?
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte David ham: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
When they told David, saying, Uriah did not go down to his house, David said to Uriah, Did you not come from a journey? Why did you not go down to your house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from thy journey? why then didst thou not go down unto thine house?
Da de fortalte David, «Uria gikk ikke ned til sitt hus,» sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
Da fortalte de David og sa: 'Uria har ikke gått hjem til sitt hus.' David spurte Uria: 'Er ikke du kommet fra en reise? Hvorfor har du ikke gått hjem til ditt hus?'
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Whan worde came to Dauid: Vrias is not gone downe in to his house, Dauid sayde vnto him: Camest thou not ouer the felde? Why wentest thou not downe in to thy house?
Then they tolde Dauid, saying, Vriah went not downe to his house: and Dauid saide vnto Vriah, Commest thou not from thy iourney? why didst thou not go downe to thine house?
Which when they had tolde Dauid, saying, Urias went not downe vnto his house: Dauid saide vnto Urias, Camest thou not from thy iourney? why diddest thou not go downe then vnto thyne house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from [thy] journey? why [then] didst thou not go down unto thine house?
When they had told David, saying, Uriah didn't go down to his house, David said to Uriah, Haven't you come from a journey? why did you not go down to your house?
And they declare to David, saying, `Uriah hath not gone down unto his house;' and David saith unto Uriah, `Hast thou not come from a journey? wherefore hast thou not gone down unto thy house?'
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Art thou not come from a journey? wherefore didst thou not go down unto thy house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Art thou not come from a journey? wherefore didst thou not go down unto thy house?
When they had told David, saying, "Uriah didn't go down to his house," David said to Uriah, "Haven't you come from a journey? Why didn't you go down to your house?"
So they informed David,“Uriah has not gone down to his house.” So David said to Uriah,“Haven’t you just arrived from a journey? Why haven’t you gone down to your house?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om våren, på den tiden konger drar ut i krig, sendte David Joab og sine tjenere og hele Israel med ham. De herjet landet til ammonittene og omringet Rabbah. Men David ble værende i Jerusalem.
2En kveld sto David opp fra sengen og gikk en tur på taket av kongens hus. Derfra så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3David sendte noen for å finne ut hvem kvinnen var. En sa: "Er ikke dette Batseba, datter av Eliam og kone til hetitten Uria?"
4David sendte bud etter henne og tok henne til seg, og hun kom til ham. Han lå med henne (etter at hun hadde renset seg), de så gikk hun hjem.
5Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa at hun var gravid.
6David sendte bud til Joab og sa: "Send Uria, hetitten, til meg." Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David om hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.
8David sa til Uria: "Gå ned til ditt hus og vask dine føtter." Uria forlot kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangsdøren til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
11Uria svarte David: "Israels og Judas menn og arken bor i telt, mens min herre Joab og herrens tjenere sover ute på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus og spise, drikke og ligge med min kone? Så sant Herren lever og du lever, jeg gjør ikke slikt."
12David sa til Uria: "Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen." Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos David, som sørget for at han ble full. Om kvelden la han seg på sengen blant kongens tjenere, men han gikk ikke hjem.
14Morgenen etter skrev David et brev til Joab og gav det til Uria å bringe.
15I brevet sto det: "Sett Uria i frontlinjen der kampen er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og drept."
16Mens Joab voktet byen, plasserte han Uria der han visste de sterkeste krigerne var.
17Da mennene fra byen gikk ut for å kjempe mot Joab, falt flere av Davids menn, og blant dem hetitten Uria.
18Joab sendte da David melding om alt som hadde skjedd i krigen.
9Hvorfor har du da foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept hetitten Uria med sverdet, og tatt hans kone til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
10Nå skal sverdet aldri vike fra din slekt fordi du har foraktet meg og tatt Uria hetittens kone til din kone.
11Herren sier: Fra ditt eget hus skal jeg bringe ulykker over deg. Foran dine egne øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen, og han skal ligge med dem i fullt dagslys.
20og hvis kongen blir sint og spør: 'Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at bueskytterne ville skyte fra muren?
21Hvem drepte Abimelek, Jerubbaals sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en tung stein fra muren og drepte ham i Thebes? Hvorfor gikk dere så nær muren?' Da skal du si til ham: 'Uria, hetitten, er også blant de døde.'"
22Budbæreren dro av sted, kom til David og fortalte ham alt Joab hadde sendt ham.
23Budbæreren sa til David: "Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i åpen mark, men vi drev dem tilbake til byporten.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på tjenerne dine, og noen av kongens tjenere er døde, blant dem er også Uria, hetitten."
25David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
26Da Urias kone hørte at mannen hennes var død, sørget hun over ham.
27Etter sorgens dager sendte David bud etter henne, tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men Herren var ikke fornøyd med det David hadde gjort.
15Da gikk Natan hjem. Herrens hånd lå tungt på det barnet som var født av Urias kone til David, og det ble meget sykt.
27Er dette blitt gjort av min herre kongen uten å gi dine tjenere beskjed om hvem som skal sitte på min herres trone etter ham?
28Da sa kong David i svar: Send etter Batsjeba, slik at hun kan komme til meg. Hun kom inn og stod for kongen.
24Så kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Da Abner kom til deg, hvorfor sendte du ham bort og lot ham dra?
17Så gav Natan David en beretning om alle disse ordene og denne visjonen.
18Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min familie, at du har ledet meg til nå?
5Fordi David gjorde det som var rett i Herrens øyne, og ikke gikk imot hans befalinger i hele sitt liv, unntatt i saken med Uria, hetitten.
26Og da Joab hadde gått ut fra David, sendte han menn etter Abner, og de nådde ham ved vannkilden i Sira og brakte ham tilbake; men David visste ingenting om det.
41Uria fra Het, Zabad, sønn av Ahlai,
1Nå mens David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltets gardiner.
16Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min slekt, at du har ført meg hit til nå?
29Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?
4Gå og si til min tjener David: Herren sier, Du skal ikke bygge et hus til min bolig:
12Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Hvorfor er dere de siste til å gå i gang med å bringe kongen tilbake til sitt hus?
7Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de beste krigerne.
4Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa:
20Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
11Så sa Natan til Batsjeba, Salomos mor, Har du ikke hørt at Adonja, sønn av Haggit, har gjort seg selv til konge uten at vår herre David vet det?
39Uria, hetitten: totalt trettisju i antall.
25Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?