2 Samuelsbok 13:10
Deretter sa Amnon til Tamar: "Ta maten og kom inn på soverommet mitt, så jeg kan ta det fra din hånd." Så tok Tamar kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon.
Deretter sa Amnon til Tamar: "Ta maten og kom inn på soverommet mitt, så jeg kan ta det fra din hånd." Så tok Tamar kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon.
Så sa Amnon til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
Amnon sa til Tamar: Bær maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon, inn i kammeret.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
Amnon sa til Tamar: 'Kom med maten inn i rommet mitt, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem til Amnon i rommet hans.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til Amnon, sin bror, i kammeret.
Og Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i rommet, så jeg kan spise av hånden din." Og Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn i rommet til Amnon, sin bror.
Amnon sa til Tamar: Bær maten inn på rommet, så jeg kan spise av hånden din; så tok Tamar kakene hun hadde laget og bar dem inn til Amnon, sin bror, på rommet.
Amnon sa til Tamar: "Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kaker hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret.
Da sa Amnon til Tamar: «Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd.» Og Tamar tok med seg de kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret.
Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn på rommet, så jeg kan spise av din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
Then Amnon said to Tamar, 'Bring the food into my bedroom, so I may eat it from your hand.' Tamar took the cakes she had made and brought them to her brother Amnon in his bedroom.
Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i soverommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon i soverommet.
Da sagde Amnon til Thamar: Bær Maden ind i Kammeret, at jeg kan æde af din Haand; da tog Thamar de søde Kager, som hun havde lavet, og bar ind til Amnon, sin Broder, i Kammeret.
And Amnon said unto Tamar, Bring the meat into the chamber, that I may eat of thine hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Amnon sa til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem til Amnon, sin bror, i kammeret.
And Amnon said to Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from your hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon said unto Tamar, Bring the meat into the chamber, that I may eat of thine hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, slik at jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn i kammeret til Amnon, sin bror.
Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon i det indre rommet.
Da sa Amnon til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og brakte dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
And Ammon saide: Put forth euery man fro me. And euery man wete forth from him. Then sayde Ammon vnto Thamar: Brynge me that meece of meate in to the chamber, that I maye eate it of thy hande. Then toke Thamar ye syppynge that she had made, and broughte it vnto Ammon hir brother into the chamber.
Then Amnon said vnto Tamar, Bring the meate into the chamber, that I may eate of thine hand; Tamar tooke the cakes which shee had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon saide vnto Thamar: Bring the meate into the chamber, that I may eate of thyne hand. And Thamar toke ye cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother:
And Amnon said unto Tamar, Bring the meat into the chamber, that I may eat of thine hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought [them] into the chamber to Amnon her brother.
Amnon said to Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from your hand. Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon saith unto Tamar, `Bring the food into the inner chamber, and I eat from thy hand;' and Tamar taketh the cakes that she hath made, and bringeth in to Amnon her brother, into the inner chamber,
And Amnon said unto Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from thy hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon said unto Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from thy hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Amnon said to Tamar, "Bring the food into the room, that I may eat from your hand." Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the room to Amnon her brother.
Then Amnon said to Tamar,“Bring the cakes into the bedroom; then I will eat from your hand.” So Tamar took the cakes that she had prepared and brought them to her brother Amnon in the bedroom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster ved navn Tamar, og Davids sønn Amnon ble forelsket i henne.
2Han var så forelsket at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det syntes vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en veldig klok mann.
4Han sa til ham: "Å, kongesønn, hvorfor blir du tynnere dag for dag? Vil du ikke si hva som bekymrer deg?" Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster."
5Da sa Jonadab til ham: "Gå til sengs og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'La min søster Tamar komme og gi meg brød, og tilbered maten foran øynene mine, slik at jeg kan se det og ta det fra hennes hånd.'"
6Så Amnon gikk til sengs og lot som han var syk, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La vennligst min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan ta mat fra hennes hånd."
7Da sendte David til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og lag et måltid til ham."
8Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus; og han lå i sengen. Hun tok deigen og laget kaker foran øynene hans, og stekte dem.
9Hun tok gryten og satte kakene foran ham, men han ville ikke ta dem. Så sa Amnon: "La alle gå ut fra meg." Da gikk alle ut.
11Og da hun skulle gi dem til ham, la han armene rundt henne og sa: "Kom til sengs, min søster."
12Men hun svarte ham: "Å, min bror, ikke gjør meg skam! Det er ikke rett at slike ting skjer i Israel. Ikke gjør denne uretten."
13Hva vil det bli av meg i min skam? Og hva med deg? Du vil bli sett ned på med avsky av hele Israel. Snakk nå med kongen, for han vil ikke hindre deg i å få meg."
14Men han ville ikke lytte til henne; og sterkere enn henne, tok han henne med makt og lå med henne.
15Deretter ble Amnon fylt med hat mot henne, et hat som var sterkere enn kjærligheten han før hadde følt. Og han sa til henne: "Stå opp og gå."
16Hun svarte: "Ikke nå, min bror, for denne store uretten ved å fordrive meg er verre enn det du gjorde først." Men han ville ikke høre på henne.
18Nå hadde hun på seg en lang kjole som i tidligere tider de kongelige jomfruer gikk med. Så satte tjeneren henne ut og låste døren etter henne.
19Tamar, i sin sorg, strødde støv på hodet sitt, la hånden på hodet og gikk av sted mens hun gråt høyt.
20Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært hos deg? Men nå, slutt å gråte, min søster: han er din bror, ta det ikke for hardt. Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David fikk vite om alt dette, ble han veldig sint; men han gjorde ikke noe mot Amnon, sin sønn, for han var kjære for David, som var hans eldste sønn.
22Absalom sa ikke noe til sin bror Amnon, verken godt eller ondt; for han hadde hat mot ham fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
31Kongen reiste seg i stor sorg, kastet seg ut på jorden, og alle hans tjenere sto ved siden av ham med klærne flerret.
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: "Min herre må ikke anta at alle kongens sønner er drept; bare Amnon er død. Dette har vært Absaloms plan fra den dagen han krenket hans søster Tamar.
33Så nå må ikke min herre kongen ta dette til hjertet, og tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død."
26Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"
27Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.
28Nå hadde Absalom gitt sine tjenere ordre og sagt: "Når Amnons hjerte er glad av vin, og jeg sier til dere, 'Angrip Amnon,' så slå ham i hjel uten frykt: Har jeg ikke gitt dere ordre? Vær sterke og uten frykt."
29Så gjorde Absaloms tjenere mot Amnon som Absalom hadde beordret dem. Alle kongens sønner reiste seg og flyktet, hver på sitt eget ridedyr.
17Og hun ga Jakob, sin sønn, kjøttet og brødet som hun hadde gjort i stand.
15Da sa han til ham: Kom med meg hjem og spis.
14Så gikk han og hentet dem og tok dem til sin mor, og hun lagde en rett slik hans far likte.
23Og Samuel sa til kokken: Gi meg den delen som jeg ga deg ordre om å holde til side.
5La meg også hente et stykke brød til å styrke dere, slik at dere kan dra videre; for derfor har dere kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
6Så skyndte Abraham seg inn i teltet og sa til Sara: Ta tre mål mel, kna det og bak kaker med det.
22Så nå, lytt til din tjeners stemme, og la meg gi deg litt brød; og spis noe, så du kan få styrke når du går videre.
23Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
24Og kvinnen hadde hjemme en kalv, fedet for slakt; og den slaktet hun straks; og hun tok mel og laget usyret brød.
25Og hun satte det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro bort samme natt.
28Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29Så kokte vi min sønn, og vi spiste. Neste dag sa jeg til henne: Nå skal du gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt ham bort.
9Gå til flokken og hent to fine unge geiter til meg, og jeg skal lage en rett slik din far liker.
10Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
9Han tok honningen i hånden og spiste mens han gikk videre; da han kom til sin far og mor, ga han dem også noe, men han sa ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
11Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
17Og Isai sa til sin sønn David: Ta nå med en efa av dette tørre kornet og disse ti brødene til dine brødre, og skynd deg til leiren deres.
22Så satte de opp et telt for Absalom på toppen av huset, og Absalom lå med sin fars kvinner i hele Israels åsyn.
6Så satte de seg til bords og spiste og drakk sammen; og jentas far sa til mannen: Hvis du vil, bli her i natt og la ditt hjerte glede seg.
30Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
31Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
4Og lag til en smakfull rett til meg, som jeg liker, og sett det foran meg, så jeg kan spise og gi deg min velsignelse før døden kommer over meg.
8David sa til Uria: "Gå ned til ditt hus og vask dine føtter." Uria forlot kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.