2 Samuelsbok 13:9
Hun tok gryten og satte kakene foran ham, men han ville ikke ta dem. Så sa Amnon: "La alle gå ut fra meg." Da gikk alle ut.
Hun tok gryten og satte kakene foran ham, men han ville ikke ta dem. Så sa Amnon: "La alle gå ut fra meg." Da gikk alle ut.
Hun tok en panne og slo dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle mennene bort fra meg. Da gikk alle ut fra ham, hver eneste en.
Så tok hun pannen og anrettet for ham. Men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut herfra. Og alle gikk ut fra ham.
Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
Tamar tok pannen og satte frem kakene foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Hent bort alle fra meg.' Da gikk alle ut.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: La alle menn gå ut fra meg. Og alle gikk ut.
Og hun tok en panne og stekte dem foran ham; men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Og de gikk ut, en etter en.
Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle ut fra meg; og alle som var der med ham, gikk ut.
Så tok hun fatet og satte det foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle gikk ut fra ham.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Hun tok en bolle og satte ut kakene foran ham, men han nektet å spise, og Amnon ropte: «Spre dere alle bort fra meg!» Så alle forlot ham.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Da tok hun pannen og satte maten foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'La alle mennene gå ut fra meg.' Så gikk alle ut.
Then she took the pan and placed the cakes before him, but he refused to eat. Amnon said, 'Send everyone out of here.' So everyone left him.
Så tok hun stekepannen og serverte ham kakene, men han ville ikke spise. Amnon sa: "Send alle ut fra meg." Og de gikk ut, hver og en.
Og hun tog Panden og udslog (dem) for hans Ansigt, men han vægrede sig for at æde; da sagde Amnon: Lader hver Mand gaae ud fra mig; og de gik ud fra ham allesammen.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
Så tok hun en panne og helte ut kakene for ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle mennene ut fra meg. Og de gikk ut, hver og en.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Send out all men from me. And every man went out from him.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Fjern alle menn fra meg. Og de gikk ut alle sammen.
Så tok hun pannen og helte det ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Send alle ut fra meg.' Så gikk alle ut.
Og hun tok panna og helte dem ut foran ham; men han nektet å spise. Og Amnon sa: Gå ut alle menn fra meg. Og alle gikk ut fra ham.
And she toke the meece of meate, and poured it out before him: but he wolde not eate.
And she tooke a pan, and powred them out before him, but he would not eat. Then Amnon saide, Cause ye euery man to goe out from me: so euery man went out from him.
And toke a panne, and powred them out before him: but he would not eate. And Amnon saide: Haue out all men from me. And they went all out from him.
And she took a pan, and poured [them] out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
She took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. Amnon said, Have out all men from me. They went out every man from him.
and taketh the frying-pan, and poureth out before him, and he refuseth to eat, and Amnon saith, `Take ye out every one from me;' and they go out every one from him.
And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
She took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. Amnon said, "Have all men leave me." Every man went out from him.
But when she took the pan and set it before him, he refused to eat. Instead Amnon said,“Get everyone out of here!” So everyone left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Deretter sa Amnon til Tamar: "Ta maten og kom inn på soverommet mitt, så jeg kan ta det fra din hånd." Så tok Tamar kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon.
11Og da hun skulle gi dem til ham, la han armene rundt henne og sa: "Kom til sengs, min søster."
12Men hun svarte ham: "Å, min bror, ikke gjør meg skam! Det er ikke rett at slike ting skjer i Israel. Ikke gjør denne uretten."
13Hva vil det bli av meg i min skam? Og hva med deg? Du vil bli sett ned på med avsky av hele Israel. Snakk nå med kongen, for han vil ikke hindre deg i å få meg."
14Men han ville ikke lytte til henne; og sterkere enn henne, tok han henne med makt og lå med henne.
15Deretter ble Amnon fylt med hat mot henne, et hat som var sterkere enn kjærligheten han før hadde følt. Og han sa til henne: "Stå opp og gå."
16Hun svarte: "Ikke nå, min bror, for denne store uretten ved å fordrive meg er verre enn det du gjorde først." Men han ville ikke høre på henne.
17Deretter kalte han på tjeneren som ventet på ham og sa: "Kast denne kvinnen ut, og lås døren etter henne."
18Nå hadde hun på seg en lang kjole som i tidligere tider de kongelige jomfruer gikk med. Så satte tjeneren henne ut og låste døren etter henne.
19Tamar, i sin sorg, strødde støv på hodet sitt, la hånden på hodet og gikk av sted mens hun gråt høyt.
20Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært hos deg? Men nå, slutt å gråte, min søster: han er din bror, ta det ikke for hardt. Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David fikk vite om alt dette, ble han veldig sint; men han gjorde ikke noe mot Amnon, sin sønn, for han var kjære for David, som var hans eldste sønn.
22Absalom sa ikke noe til sin bror Amnon, verken godt eller ondt; for han hadde hat mot ham fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
4Han sa til ham: "Å, kongesønn, hvorfor blir du tynnere dag for dag? Vil du ikke si hva som bekymrer deg?" Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster."
5Da sa Jonadab til ham: "Gå til sengs og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'La min søster Tamar komme og gi meg brød, og tilbered maten foran øynene mine, slik at jeg kan se det og ta det fra hennes hånd.'"
6Så Amnon gikk til sengs og lot som han var syk, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La vennligst min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan ta mat fra hennes hånd."
7Da sendte David til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og lag et måltid til ham."
8Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus; og han lå i sengen. Hun tok deigen og laget kaker foran øynene hans, og stekte dem.
23Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
24Og kvinnen hadde hjemme en kalv, fedet for slakt; og den slaktet hun straks; og hun tok mel og laget usyret brød.
25Og hun satte det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro bort samme natt.
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster ved navn Tamar, og Davids sønn Amnon ble forelsket i henne.
2Han var så forelsket at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det syntes vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne.
26Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"
27Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.
28Nå hadde Absalom gitt sine tjenere ordre og sagt: "Når Amnons hjerte er glad av vin, og jeg sier til dere, 'Angrip Amnon,' så slå ham i hjel uten frykt: Har jeg ikke gitt dere ordre? Vær sterke og uten frykt."
29Så gjorde Absaloms tjenere mot Amnon som Absalom hadde beordret dem. Alle kongens sønner reiste seg og flyktet, hver på sitt eget ridedyr.
31Kongen reiste seg i stor sorg, kastet seg ut på jorden, og alle hans tjenere sto ved siden av ham med klærne flerret.
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: "Min herre må ikke anta at alle kongens sønner er drept; bare Amnon er død. Dette har vært Absaloms plan fra den dagen han krenket hans søster Tamar.
33Så nå må ikke min herre kongen ta dette til hjertet, og tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død."
40De helte opp suppen til mennene. Mens de spiste, ropte de: «Mannen av Gud, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise det.
41Men han sa: «Hent litt mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Server det til folket.» Da var det ingenting farlig i gryten.
31De serverte ham for seg selv, dem for seg selv, og egypterne som spiste sammen med ham for seg selv, for egypterne kunne ikke spise med hebreerne, det var avskyelig for dem.
44Han satte det foran dem, de spiste og fikk til overs, akkurat som Herren hadde sagt.
34Jehu gikk inn, spiste og drakk, og sa deretter: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
15Da sa han til ham: Kom med meg hjem og spis.
16Men han svarte: Jeg kan ikke gå tilbake med deg eller gå inn i ditt hus; og jeg vil ikke spise mat eller drikke vann med deg på dette stedet.
19Han delte ut til hele folket, til hver mann og kvinne i Israels store menighet, et brødstykke, et kjøttstykke og en rosinkake hver. Så gikk alle hjem, hver til sitt hus.
11Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
3Men han insisterte så sterkt at de gikk med ham inn i huset hans. Han lagde et måltid til dem og bakte usyret brød, som de spiste.
23Og Samuel sa til kokken: Gi meg den delen som jeg ga deg ordre om å holde til side.
8Men Guds mannen sa til kongen: Selv om du ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke gå inn til deg, og jeg ville ikke ta imot mat eller vann på dette stedet.
9For jeg ble befalt av Herrens ord: Du skal verken spise mat eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake den veien du kom.
30Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
28Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29Så kokte vi min sønn, og vi spiste. Neste dag sa jeg til henne: Nå skal du gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt ham bort.
17De eldste i hans hus prøvde å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke og spiste heller ikke mat sammen med dem.
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
6Så satte de seg til bords og spiste og drakk sammen; og jentas far sa til mannen: Hvis du vil, bli her i natt og la ditt hjerte glede seg.
12La maten din være byggkaker, stekt foran deres øyne med det menneskelige avfallet.