2 Samuelsbok 13:22
Absalom sa ikke noe til sin bror Amnon, verken godt eller ondt; for han hadde hat mot ham fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
Absalom sa ikke noe til sin bror Amnon, verken godt eller ondt; for han hadde hat mot ham fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
Men Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget hans søster Tamar.
Men Absalom talte verken ondt eller godt med Amnon; han hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
Absalom talte ikke et ord med Amnon, verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
Absalom talte ikke til Amnon, verken godt eller ondt, for han hatet Amnon fordi han hadde voldtatt sin søster Tamar.
Absalom talte ikke til Amnon verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde vanæret hans søster Tamar.
Og Absalom talte ikke til sin bror Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.
Absalom talte verken ille eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon på grunn av det han hadde gjort mot hans søster Tamar.
Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Og Absalom talte verken godt eller vondt om Amnon, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Absalom talte verken ondt eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Absalom never said a word to Amnon, either good or bad; he hated Amnon because he had disgraced his sister Tamar.
Absalom snakket ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
Men Absalom talede ikke med Amnon, hverken Ondt eller Godt; men Absalom hadede Amnon, fordi han havde krænket Thamar, hans Søster.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom snakket ikke til Amnon verken godt eller vondt, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
And Absalom spoke to his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom snakket verken godt eller dårlig til Amnon; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
Og Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
And Absalom{H53} spake{H1696} unto Amnon{H550} neither good{H2896} nor bad;{H7451} for Absalom{H53} hated{H8130} Amnon,{H550} because{H1697} he had forced{H6031} his sister{H269} Tamar.{H8559}
And Absalom{H53} spake{H1696}{(H8765)} unto his brother Amnon{H550} neither good{H2896} nor bad{H7451}: for Absalom{H53} hated{H8130}{(H8804)} Amnon{H550}, because{H1697} he had forced{H6031}{(H8765)} his sister{H269} Tamar{H8559}.
As for Absalom, he spake nether euell ner good to Ammon: but Absalom hated Ammon, because he had forced his sister Thamar.
And Absalom sayde vnto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom sayde vnto his brother Amnon neither good nor bad: Howbeit, Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Thamar.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom spoke to Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
and Absalom hath not spoken with Amnon either evil or good, for Absalom is hating Amnon, because that he humbled Tamar his sister.
And Absalom spake unto Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom spake unto Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom spoke to Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
But Absalom said nothing to Amnon, either bad or good, yet Absalom hated Amnon because he had humiliated his sister Tamar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Tamar, i sin sorg, strødde støv på hodet sitt, la hånden på hodet og gikk av sted mens hun gråt høyt.
20 Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært hos deg? Men nå, slutt å gråte, min søster: han er din bror, ta det ikke for hardt. Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David fikk vite om alt dette, ble han veldig sint; men han gjorde ikke noe mot Amnon, sin sønn, for han var kjære for David, som var hans eldste sønn.
1 Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster ved navn Tamar, og Davids sønn Amnon ble forelsket i henne.
2 Han var så forelsket at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det syntes vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en veldig klok mann.
4 Han sa til ham: "Å, kongesønn, hvorfor blir du tynnere dag for dag? Vil du ikke si hva som bekymrer deg?" Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster."
5 Da sa Jonadab til ham: "Gå til sengs og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'La min søster Tamar komme og gi meg brød, og tilbered maten foran øynene mine, slik at jeg kan se det og ta det fra hennes hånd.'"
6 Så Amnon gikk til sengs og lot som han var syk, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La vennligst min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan ta mat fra hennes hånd."
7 Da sendte David til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og lag et måltid til ham."
8 Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus; og han lå i sengen. Hun tok deigen og laget kaker foran øynene hans, og stekte dem.
9 Hun tok gryten og satte kakene foran ham, men han ville ikke ta dem. Så sa Amnon: "La alle gå ut fra meg." Da gikk alle ut.
10 Deretter sa Amnon til Tamar: "Ta maten og kom inn på soverommet mitt, så jeg kan ta det fra din hånd." Så tok Tamar kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon.
11 Og da hun skulle gi dem til ham, la han armene rundt henne og sa: "Kom til sengs, min søster."
12 Men hun svarte ham: "Å, min bror, ikke gjør meg skam! Det er ikke rett at slike ting skjer i Israel. Ikke gjør denne uretten."
32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: "Min herre må ikke anta at alle kongens sønner er drept; bare Amnon er død. Dette har vært Absaloms plan fra den dagen han krenket hans søster Tamar.
33 Så nå må ikke min herre kongen ta dette til hjertet, og tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død."
34 Men Absalom flyktet. Og vaktmannen løftet øynene og så at en stor flokk mennesker kom nedover skråningen fra veien ved Horons; og vakten kom og ga kongen beskjed og sa: "Jeg så folk komme nedover fra Horons, fra åsen."
14 Men han ville ikke lytte til henne; og sterkere enn henne, tok han henne med makt og lå med henne.
15 Deretter ble Amnon fylt med hat mot henne, et hat som var sterkere enn kjærligheten han før hadde følt. Og han sa til henne: "Stå opp og gå."
16 Hun svarte: "Ikke nå, min bror, for denne store uretten ved å fordrive meg er verre enn det du gjorde først." Men han ville ikke høre på henne.
25 Kongen svarte Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, ellers blir det for mange for deg." Han insisterte, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"
27 Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.
28 Nå hadde Absalom gitt sine tjenere ordre og sagt: "Når Amnons hjerte er glad av vin, og jeg sier til dere, 'Angrip Amnon,' så slå ham i hjel uten frykt: Har jeg ikke gitt dere ordre? Vær sterke og uten frykt."
29 Så gjorde Absaloms tjenere mot Amnon som Absalom hadde beordret dem. Alle kongens sønner reiste seg og flyktet, hver på sitt eget ridedyr.
30 Mens de var på vei, ble det brakt nyheter til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner og at ingen av dem var i live.
27 Absalom var far til tre sønner og en datter ved navn Tamar, som var meget vakker.
28 I to hele år bodde Absalom i Jerusalem uten å se kongens ansikt.
29 Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han kom fortsatt ikke.
30 Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte så åkeren i brann.
31 Da kom Joab til Absalom i huset hans og spurte: Hvorfor har tjenerne dine satt åkeren min i brann?
32 Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
23 Etter to fulle år hadde Absalom fest i Baal-Hazor, som er nær Efraim, der han hadde menn til å klippe ulla av sauene sine, og han inviterte alle kongens sønner.
37 Absalom flyktet og kom til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur, hvor han var i tre år.
38 Kongen sørget over sin sønn hele tiden.
39 Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
20 Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
21 Ahitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars kvinner som er her og passer på huset hans; da vil hele Israel få vite at du er i strid med din far, og styrken til de som støtter deg vil bli sterk.'
22 Så satte de opp et telt for Absalom på toppen av huset, og Absalom lå med sin fars kvinner i hele Israels åsyn.
6 Det virker som om du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. Du har vist at dine høvdinger og tjenere ikke betyr noe for deg. Nå ser vi at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde i dag, så ville det vært riktig i dine øyne.
24 Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.
6 Hele sitt liv hadde hans far aldri gått imot ham eller spurt ham: Hvorfor gjør du dette? Og han var en veldig vakker mann, og yngre enn Absalom.
3 Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.
24 David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.
25 Og Absalom satte Amasa til øverste for hæren i Joabs sted. Amasa var sønn av en mann ved navn Jitra, en ismaelitt, som hadde vært sammen med Abigal, datter av Isai og søster til Seruja, Joabs mor.
13 Hvis jeg hadde drept ham i hemmelighet (ingenting er skjult for kongen), ville du ha latt meg i stikken.
14 Joab sa: Jeg kunne ha reddet deg fra det. Så tok han tre spyd og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i treet.
6 Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!