2 Samuelsbok 14:4
Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt ned med ansiktet mot jorden, ga ham ære og sa: Hjelp meg, konge!
Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt ned med ansiktet mot jorden, ga ham ære og sa: Hjelp meg, konge!
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, viste ham ære og sa: Hjelp, konge!
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!
Og da kvinnen fra Tekoah talte til kongen, la hun seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg, og sa: "Hjelp, o konge."
Kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet seg ned på jorden med ansiktet først, og sa: «Hjelp, konge!»
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp meg, konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
Da kvinnen fra Tekoah snakket til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp, o konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg og sa: Hjelp, konge!
Tekoitkvinnen gikk til kongen, falt på ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp meg, konge!»
When the woman from Tekoa came to the king, she fell on her face to the ground, prostrated herself, and said, "Help, O king!"
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun ned på sitt ansikt til jorden og hyllet ham og sa: 'Hjelp, konge!'
Og den thekoitiske Qvinde talede til Kongen, og faldt ned til Jorden paa sit Ansigt og nedbøiede sig, og hun sagde: Frels, o Konge!
And when the woman of Tekoah spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og ga ham respekt og sa: "Hjelp meg, konge!"
And when the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And when the woman of Tekoah spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg, og sa, Hjelp meg, konge.
Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt på ansiktet sitt mot jorden og bøyde seg og sa: 'Hjelp, konge!'
Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»
And whan the woman of Thecoa wolde speake with the kynge, she fell vpon hir face to the grounde, and worshipped, and sayde: Helpe me O kynge.
Then the woman of Tekoah spake vnto the king, & fel downe on her face to the ground, and did obeysance, and sayd, Helpe, O King.
And when the woman of Thekoa spake with the king, she fell on her face to the grounde, and did obeysaunce, and sayde: Helpe, O king.
And when the woman of Tekoah spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
When the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And the woman of Tekoah speaketh unto the king, and falleth on her face to the earth, and doth obeisance, and saith, `Save, O king.'
And when the woman of Tekoa spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
And when the woman of Tekoa spake to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, Help, O king.
When the woman of Tekoa spoke to the king, she fell on her face to the ground, and did obeisance, and said, "Help, O king!"
So the Tekoan woman went to the king. She bowed down with her face to the ground in deference to him and said,“Please help me, O king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Lat som om du er i sorg, ta på deg sørgeklær og bruk ingen velduftende oljer, men se ut som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Gå til kongen og si disse ordene til ham. Så ga Joab henne ordene hun skulle si.
5Kongen spurte henne: Hva plager deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Herre, konge, la synden være på meg og min slekt, la kongen og tronen hans være skyldfri.
10Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
11Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
12Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
15Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
16Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
17Din tjener sa: Måtte min herre kongens ord gi meg fred, for min herre kongen er som Guds engel når han skiller mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg!
18Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
19Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
16Og Batsjeba bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen for å gi ham ære. Og kongen sa: Hva ønsker du?
17Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud og ga ditt ord til din tjener og sa: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg og sitte på mitt tronesete.
20Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og falt på ansiktet mot jorden foran kongen.
14Og han sa til henne: Hvordan ser han ut? Og hun sa: Det er en gammel mann som stiger opp iført en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og æret ham.
23Da Abigail så David, steg hun raskt ned av eselet og kastet seg ned med ansiktet mot jorden for ham.
24Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: La skylden være på meg, herre, på meg alene. La din tjener få tale til deg, og lytt til din tjeners ord.
22Joab falt ned med ansiktet mot jorden, æret og velsignet kongen, og sa: I dag vet jeg at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi du har oppfylt din tjeners bønn.
31Så bøyde Batsjeba seg med ansiktet mot jorden for kongen, ga ham ære og sa: Måtte min herre kong David leve for alltid.
41Hun reiste seg, kastet seg ned for dem og sa: Se, jeg er klar til å være en tjenestejente og vaske føttene til min herres tjenere.
23Og de sa til kongen: Her er profeten Natan. Og da han kom inn for kongen, bøyde han seg med ansiktet mot jorden.
18Bathseba sa: Godt! Jeg vil tale din sak for kongen.
19Så dro Bathseba til kong Salomo for å snakke med ham om Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg ned foran henne, satte seg på tronen, og fikk satt fram en stol for kongens mor, som satt ved hans høyre hånd.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.
16En klok kvinne ropte fra byen: Hør, hør; si til Joab at han skal komme nær, så jeg kan snakke med ham.
17Han kom nær, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun: Hør på din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg lytter.
26Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
10Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
2På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne i uorden og jord på hodet. Da han kom til David, falt han ned på jorden for å vise ham ære.
37Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.
6Og Mefibosjet, sønn av Jonatan, kom til David, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham ære. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Din tjener er her.
28Da sa kong David i svar: Send etter Batsjeba, slik at hun kan komme til meg. Hun kom inn og stod for kongen.
8Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.
21Og kvinnen kom til Saul og så at han var i stor nød, og sa til ham: Se nå, din tjener har hørt dine ord, og jeg har satt mitt liv i fare ved å gjøre som du sa.
21Og da David kom, så Ornan, han, og kom ut fra treskeplassen og neide seg til jorden foran ham.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
28Ahima'az ropte til kongen: Alt er bra! Og han kastet seg ned foran kongen med ansiktet mot jorden og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som gjorde opprør mot min herre, kongen, i dine hender!
30Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
27Bøyd ved hennes føtter gikk han ned, han falt utstrakt; bøyd ved hennes føtter gikk han ned; der han bøyde seg, der falt han i døden.
18Si til kongen og til dronningmoren: Gjør dere lave, sitt på bakken: for kronen av deres herlighet har falt fra hodene deres.
4Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
12Han sa til sin tjener Gehasi: «Kall på denne sjuamittkvinnen.» Hun kom da foran ham.
13Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
17Etter at Jojada døde, kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Kongen lyttet til dem.
53Kong Salomo sendte bud, og de tok ham ned fra alteret. Da han kom, bøyde han seg for kong Salomo, som sa til ham: Gå til ditt hus.
34Jehu gikk inn, spiste og drakk, og sa deretter: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
20Da reiste Job seg, flerret klærne sine og barberte hodet, falt ned på jorden, tilba,