2 Kongebok 4:37

Norsk oversettelse av BBE

Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 17:24 : 24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.
  • 2 Kong 2:15 : 15 Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi prøvde å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er i nød, og Herren har skjult det for meg, ikke fortalt meg om det.»
  • Hebr 11:35 : 35 Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; andre ble torturert og avslo å bli løslatt, så de kunne få en bedre oppstandelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    11 En dag da han kom dit, gikk han opp og hvilte i dette rommet.

    12 Han sa til sin tjener Gehasi: «Kall på denne sjuamittkvinnen.» Hun kom da foran ham.

    13 Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»

    14 Han spurte: «Hva kan vi gjøre for henne da?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»

    15 Elisa sa: «Kall henne.» Hun kom og stilte seg i døren.

    16 Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»

    17 Men kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, som Elisa hadde sagt til henne.

    18 En dag, da gutten var blitt større, gikk han ut til sin far der de holdt på å høste korn.

    19 Han sa til faren: «Mitt hode, mitt hode!» Faren sa til en tjenestegutt: «Bær ham til moren.»

    20 Tjenestegutten tok ham med til moren, som holdt ham på fanget til om middagen, da han døde.

    21 Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren bak ham og gikk ut.

    22 Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenesteguttene og et esel, så jeg kan dra raskt til Guds mann og komme tilbake.»

    23 Mannen spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Men hun svarte: «Det går bra.»

    24 Med det salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Før fremover, stans ikke uten at jeg ber om det.»

    25 Hun dro til Guds mann på Karmel-fjellet, og da Guds mann så henne nærme seg, sa han til Gehasi: «Se, der kommer sjuamittkvinnen.

    26 Gå raskt henne i møte og spør: 'Står det bra til med deg, din mann og barnet?'» Hun svarte: «Det er bra.»

    27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi prøvde å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er i nød, og Herren har skjult det for meg, ikke fortalt meg om det.»

    28 Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: 'Ikke gi meg falske håp'?»

    29 Elisa sa til Gehasi: «Gjør deg klar, ta staven min i hånden, og gå. Hvis du møter noen, hils ikke på dem, og hvis noen hilser på deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.»

    30 Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.

    31 Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»

    32 Da Elisa kom inn i huset, lå barnet død på sengen hans.

    33 Han gikk inn, stengte døren etter dem begge og ba til Herren.

    34 Elisa gikk opp i sengen, la seg over barnet, med munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Barnets kropp ble varm.

    35 Han kom tilbake, gikk rundt i rommet, og strakte seg igjen over barnet. Da nøs gutten sju ganger og åpnet øynene.

    36 Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»

  • 78%

    17 En tid etter ble sønnen til kvinnen i huset syk; han ble så syk at det ikke var livspust igjen i ham.

    18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?

    19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.

    20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?

    21 Så strakte han seg over barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre min Gud, måtte dette barns liv komme tilbake i ham.

  • 23 Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, ga det til moren og sa: Se, din sønn lever.

  • 75%

    5 Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene. De ga henne kannene, og hun helte olje i dem.

    6 Da alle kannene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Gi meg en kanne til.» Men han svarte: «Det er ingen flere igjen.» Da stanset oljen å flomme.

    7 Hun kom til Guds mann og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa: «Gå og selg oljen, betal din gjeld, og bruk resten for å møte ditt behov og dine sønners behov.»

    8 En dag dro Elisa til Sjunem, og der bodde en velstående kvinne som insisterte på at han skulle komme inn og spise hos henne. Etter dette, hver gang han reiste forbi, stanset han hos henne for et måltid.

    9 Hun sa til mannen sin: «Nå ser jeg at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.

  • 74%

    1 En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»

    2 Elisa sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.»

  • 5 Mens han fortalte kongen om hvordan Elisha hadde vekket døde til liv, kom kvinnen hvis sønn hadde blitt vekket til live, for å be kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisha ga livet tilbake.

  • 72%

    1 Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.

    2 Kvinnen dro av sted og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun og hele husstanden bodde i filisternes land i sju år.

    3 Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk til kongen for å be om sitt hus og sin jord.

  • 11 Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!

  • 15 Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.

  • 6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt slik hennes svigermor hadde sagt til henne.

  • 4 Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.

  • 10 Straks falt hun ned ved hans føtter og døde. De unge mennene kom inn, fant henne død, og bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.

  • 25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.

  • 4 Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt ned med ansiktet mot jorden, ga ham ære og sa: Hjelp meg, konge!