2 Samuelsbok 18:21
Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Så sa Joab til kusjitten: "Gå og meld kongen det du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Så sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen det du har sett.» Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa til en kusjitt: «Gå og meld til kongen hva du har sett.» Kusjitten bukket for Joab og løp av sted.
Joab sa til Kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Da sa Joab til Kushi: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Og Kushi bøyd seg for Joab og løp.
Da sa Joab til en kusjitt: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og sprang av gårde.
Så sa Joab til en kusjitt: "Gå, fortell kongen hva du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
Da sa Joab til Kushiten: «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Kushiten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa til en kusjitt: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av gårde.
Then Joab said to a Cushite, 'Go, tell the king what you have seen.' The Cushite bowed to Joab and ran off.
Joab sa deretter til en kushitt: 'Gå og fortell kongen hva du har sett.' Kushitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Og Joab sagde til Cusi: Gak hen, siig til Kongen det, som du haver seet; og Cusi bøiede sig ned for Joab og løb.
Then said Joab to Cushi, Go tell the king what thou hast seen. And Cushi bowed himself unto Joab, and ran.
Så sa Joab til Kushi: Gå og fortell kongen hva du har sett. Og Kushi bøyde seg for Joab og løp.
Then Joab said to Cushi, Go tell the king what you have seen. And Cushi bowed himself to Joab, and ran.
Then said Joab to Cushi, Go tell the king what thou hast seen. And Cushi bowed himself unto Joab, and ran.
Joab sa til en kusjitt: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Joab sa da til en kusjitt: 'Gå og fortell kongen om det du har sett.' Kusjitten bøyde seg for Joab og løp avgårde.
Så sa Joab til kusjitten, Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Then said{H559} Joab{H3097} to the Cushite,{H3569} Go,{H3212} tell{H5046} the king{H4428} what thou hast seen.{H7200} And the Cushite{H3569} bowed{H7812} himself unto Joab,{H3097} and ran.{H7323}
Then said{H559}{(H8799)} Joab{H3097} to Cushi{H3569}, Go{H3212}{(H8798)} tell{H5046}{(H8685)} the king{H4428} what thou hast seen{H7200}{(H8804)}. And Cushi{H3569} bowed{H7812}{(H8691)} himself unto Joab{H3097}, and ran{H7323}{(H8799)}.
But vnto Chusi sayde Ioab: Go thou thy waye, and tell the kynge what thou hast sene. And Chusi did his obeysauce vnto Ioab, and ranne.
Then said Ioab to Cushi, Goe, tel the king, what thou hast seene; Cushi bowed himselfe vnto Ioab, and ran.
Then sayd Ioab to Chusi: Go and tell the kyng what thou hast seene. And Chusi bowed him selfe vnto Ioab, and ranne.
Then said Joab to Cushi, Go tell the king what thou hast seen. And Cushi bowed himself unto Joab, and ran.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what you have seen. The Cushite bowed himself to Joab, and ran.
And Joab saith to Cushi, `Go, declare to the king that which thou hast seen;' and Cushi boweth himself to Joab, and runneth.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what thou hast seen. And the Cushite bowed himself unto Joab, and ran.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what thou hast seen. And the Cushite bowed himself unto Joab, and ran.
Then Joab said to the Cushite, "Go, tell the king what you have seen!" The Cushite bowed himself to Joab, and ran.
Then Joab said to the Cushite,“Go and tell the king what you have seen.” After bowing to Joab, the Cushite ran off.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Ahima'az, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett hva som skjer, la meg løpe etter kusjitten. Joab spurte: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke får noen belønning for ditt budskap?
23 Uansett hva som skjer, sa han, vil jeg løpe. Da sa Joab: Løp! Og Ahima'az løp langs lavlandet og passerte kusjitten.
24 David satt mellom de to byportene, og vaktmannen gikk opp på taket av portene, på muren, og så en mann komme løpende alene.
25 Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Kommer han alene, har han budskap. Mannen nærmet seg raskt.
26 Så så vaktmannen en annen mann løpe, og han ropte til portvakta: Her kommer en annen mann løpende alene. Kongen sa: Han kommer også med budskap.
27 Vaktmannen sa: Jeg tror det er Ahima'az, sønn av Sadok, som løper først. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
28 Ahima'az ropte til kongen: Alt er bra! Og han kastet seg ned foran kongen med ansiktet mot jorden og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som gjorde opprør mot min herre, kongen, i dine hender!
29 Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahima'az svarte: Da Joab sendte meg, din tjener, så jeg en stor forstyrrelse, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
31 Da kom kusjitten og sa: Jeg har gode nyheter til min herre kongen: I dag har Herren rettferdiggjort deg og beseiret alle dem som gjorde opprør mot deg.
32 Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle kongens fiender og de som gjør ondt mot ham, få samme skjebne som den unge mannen!
19 Ahima'az, sønn av Sadok, sa: La meg løpe og fortelle kongen gode nyheter om hvordan Herren har handlet rettferdig mot dem som gjorde opprør mot ham.
20 Joab sa: Du skal ikke bære bud i dag; en annen dag kan du bære bud, men ikke i dag, for kongens sønn er død.
23 Da Joab og hans menn kom, fikk de høre at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, som hadde latt ham gå i fred.
24 Så kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Da Abner kom til deg, hvorfor sendte du ham bort og lot ham dra?
18 Joab sendte da David melding om alt som hadde skjedd i krigen.
19 Han ga budbæreren beskjed: "Når du har fortalt kongen alt om krigen,
22 Budbæreren dro av sted, kom til David og fortalte ham alt Joab hadde sendt ham.
32 Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
33 Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.
17 Nå ventet Jonatan og Ahima’as ved En-Rogel. En tjenestepike gikk fra tid til annen og gav dem beskjed, og de gikk med nyheten til kong David, for de kunne ikke la seg se i byen.
18 Men en gutt så dem og meldte det til Absalom: så de to hastet avgårde og kom til et hus i Bahurim hvor en mann hadde en vannhule i hagen, og de gikk ned i den.
11 Joab sa til mannen som hadde fortalt dette: Hvorfor hogg du ikke ham ned der han hang? Jeg ville ha gitt deg ti sølvstykker og et belte.
1 Joab fikk beskjed om at kongen gråt og sørget over Absalom.
5 Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
21 Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
22 Joab falt ned med ansiktet mot jorden, æret og velsignet kongen, og sa: I dag vet jeg at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi du har oppfylt din tjeners bønn.
23 Så dro Joab til Gesur og kom tilbake til Jerusalem med Absalom.
28 Og Joab fikk høre om dette, for han hadde vært tilhenger av Adonja, men ikke av Absalom. Så flyktet Joab til Herrens telt og holdt fast i alterets horn.
29 Kongen ble fortalt at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret. Så sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, og sa: Gå, angrip ham.
30 Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Kongen befaler at du kommer ut. Han svarte: Nei, men jeg vil dø her. Da gikk Benaja tilbake til kongen med Joabs svar.
31 Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
34 Men Absalom flyktet. Og vaktmannen løftet øynene og så at en stor flokk mennesker kom nedover skråningen fra veien ved Horons; og vakten kom og ga kongen beskjed og sa: "Jeg så folk komme nedover fra Horons, fra åsen."
35 Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; akkurat som din tjener sa, så er det."
11 En av Joabs unge menn stod ved Amasas side og sa: Den som er for Joab og David, la ham følge Joab!
3 Gå til kongen og si disse ordene til ham. Så ga Joab henne ordene hun skulle si.
31 David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.
5 Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
4 Men kongens ord veide tyngre enn Joabs. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
35 Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene? Så alt du hører fra kongens hus, send ord om det til Sadok og Abjatar, prestene.
36 Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn; gjennom dem kan du sende meg alt du hører.
18 Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
19 Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
14 Så Joab og folket som var med ham gikk fram i kampen mot arameerne, og de flyktet for ham.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
24 Men Joab og Abisjai forfulgte Abner, og da solen gikk ned, nådde de Ammabakken, øst for veien gjennom Giba-ørkenen.
5 Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte, hvor er Ahima’as og Jonatan? Kvinnen sa til dem, de har gått over bekken. Etter å ha lett etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Da tjenerne var gått, kom de opp fra vannhullet og gikk for å gi kong David beskjed; og de sa, stå opp og dra raskt over elven, for dette er Ahitofels planer mot deg.
20 Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.