2 Samuelsbok 19:2

Norsk oversettelse av BBE

Og dagens seier ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi det ble sagt til folket: Kongen har stor sorg over sin sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 16:15 : 15 I kongens godvilje er det liv; hans gunst er som vårregnens sky.
  • Ordsp 19:12 : 12 Kongens vrede er som brølet fra en løve, men hans velvilje er som duggen på gresset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Joab fikk beskjed om at kongen gråt og sørget over Absalom.

  • 85%

    3Folket snek seg tilbake til byen i stillhet, slik de som føler skam gjør når de flykter fra krig.

    4Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

    5Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.

    6Det virker som om du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. Du har vist at dine høvdinger og tjenere ikke betyr noe for deg. Nå ser vi at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde i dag, så ville det vært riktig i dine øyne.

  • 80%

    34Men Absalom flyktet. Og vaktmannen løftet øynene og så at en stor flokk mennesker kom nedover skråningen fra veien ved Horons; og vakten kom og ga kongen beskjed og sa: "Jeg så folk komme nedover fra Horons, fra åsen."

    35Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; akkurat som din tjener sa, så er det."

    36Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.

    37Absalom flyktet og kom til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur, hvor han var i tre år.

  • 79%

    32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle kongens fiender og de som gjør ondt mot ham, få samme skjebne som den unge mannen!

    33Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 12Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.

  • 76%

    8Kongen reiste seg og satte seg ved byporten. Folk fikk beskjed om at kongen satt i det offentlige rommet, og alle folkene kom for å møte kongen. Nå hadde alle Israels menn flyktet til sine telt.

    9Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.

    10Og Absalom, som vi gjorde til hersker over oss, er død i kampen. Hvorfor snakker ingen om å få kongen tilbake? Og det ble sagt til kongen hva som ble sagt i hele Israel.

  • 74%

    4Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.

    5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.

    6Folket dro ut i felten mot Israel, og kampen fant sted i Efraimskogen.

    7Israelsfolket ble beseiret av Davids tjenere, og det ble et stort blodbad den dagen, med tjue tusen menn fallt med sverdet.

    8Kampen spredte seg over hele landet, og skogen krevde flere liv enn sverdet.

  • 74%

    30Mens de var på vei, ble det brakt nyheter til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner og at ingen av dem var i live.

    31Kongen reiste seg i stor sorg, kastet seg ut på jorden, og alle hans tjenere sto ved siden av ham med klærne flerret.

  • 74%

    31David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.

    32De la Abners kropp til hvile i Hebron, og kongen og alle folk gråt høyt ved Abners grav.

    33Kongen laget en sørgesang for Abner og sa: Skulle Abners død være som en død for en uskyldig?

    34Dine hender var frie, dine føtter var ikke lenket: Som man faller for onde mennesker, slik var din fall. Og folkets sorg over ham fortsatte.

  • 39Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnons død.

  • 30Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.

  • 73%

    18Før sin død hadde Absalom reist en søyle for seg selv i Kongens dal, og kalte den etter seg, for han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i levende minne. Og den kalles Absaloms søyle den dag i dag.

    19Ahima'az, sønn av Sadok, sa: La meg løpe og fortelle kongen gode nyheter om hvordan Herren har handlet rettferdig mot dem som gjorde opprør mot ham.

    20Joab sa: Du skal ikke bære bud i dag; en annen dag kan du bære bud, men ikke i dag, for kongens sønn er død.

  • 1Det var tydelig for Joab, Serojas sønn, at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.

  • 73%

    36Og hele folket la merke til det og var fornøyd; alt kongen gjorde, behaget folket.

    37Så det ble klart for Israel og hele folket den dagen at kongen ikke var ansvarlig for Abners død, Ners sønn.

    38Og kongen sa til sine tjenere: Ser dere ikke at en leder og en stor mann har falt i dag i Israel?

  • 24David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.

  • 9Han har sikkert funnet et skjul nå, i en hule eller en hemmelig plass; og hvis noen av våre folk blir overvunnet i første angrep, vil de som hører om det si: Det er ødeleggelse blant de som er på Absaloms side.

  • 23Det var stor gråt i hele landet da folket dro forbi; og kongen selv ventet i Kedron-dalen mens folket gikk forbi ham mot oliventrærne i utkanten av ødemarken.

  • 17Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:

  • 4David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 4Da brast David og folket som var med ham, i gråt, til de ikke hadde mer krefter til å gråte.

  • 29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahima'az svarte: Da Joab sendte meg, din tjener, så jeg en stor forstyrrelse, men jeg visste ikke hva det var.

  • 13En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.

  • 33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.

  • 18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet for å fortelle ham det: For mens barnet ennå levde, ville han ikke høre på oss. Hvordan skal vi så si til ham at barnet er dødt? Han kan skade seg selv.

  • 24Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.

  • 6Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.

  • 21Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.