1 Samuelsbok 30:4

Norsk oversettelse av BBE

Da brast David og folket som var med ham, i gråt, til de ikke hadde mer krefter til å gråte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1 : 1 Så ga hele folket høylytte rop av sorg, og hele natten lot de tårene strømme.
  • 4 Mos 14:39 : 39 Da Moses fortalte disse ordene til Israels barn, sørget folket meget.
  • Dom 2:4 : 4 Da folket hørte disse ordene som Herrens engel sa til hele Israel, begynte de å rope høyt og gråte.
  • Dom 21:2 : 2 Folket kom til Betel og ventet der til kvelden foran Gud, og ga seg over til bitter gråt.
  • 1 Sam 4:13 : 13 Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
  • 1 Sam 11:4 : 4 Da sendte de bud til Sauls by, Gibea, og fortalte folket nyhetene. Hele folket brast ut i gråt.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra bar frem sin bønn og bekjennelse, gråtende og fallende ned foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde israelittiske menn, kvinner og barn omkring ham; for folket gråt sårt.
  • 1 Mos 37:33-35 : 33 Og han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe; et rovdyr har drept ham; uten tvil har Josef fått en grusom død. 34 Så sørget Jakob, kledde seg i sekkestrie, og gråt over sin sønn dag etter dag. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste, og sa mens han gråt: Jeg skal gå ned til min sønn i dødsriket i sorg. Så stor var hans sorg over Josef.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1 Da David og hans menn kom til Siklag den tredje dagen, hadde amalekittene angrepet sørlandet og Siklag, og de hadde overvunnet Siklag og satt byen i brann.

    2 De hadde tatt kvinnene og alle som var der, både små og store, som fanger. De hadde ikke drept noen, men ført dem bort.

    3 Da David og hans menn kom til byen, så de at den var nedbrent, og at deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.

  • 30 Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.

  • 4 Da sendte de bud til Sauls by, Gibea, og fortalte folket nyhetene. Hele folket brast ut i gråt.

  • 76%

    5 Davids to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabals kone fra Karmel, var også tatt til fange.

    6 David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, da hver mann var bitter i sjelen over sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • 76%

    11 Da ga David og alle mennene som var med ham etter for bitter sorg;

    12 Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.

  • 75%

    36 Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.

    37 Absalom flyktet og kom til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur, hvor han var i tre år.

  • 75%

    31 David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.

    32 De la Abners kropp til hvile i Hebron, og kongen og alle folk gråt høyt ved Abners grav.

  • 73%

    1 Joab fikk beskjed om at kongen gråt og sørget over Absalom.

    2 Og dagens seier ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi det ble sagt til folket: Kongen har stor sorg over sin sønn.

    3 Folket snek seg tilbake til byen i stillhet, slik de som føler skam gjør når de flykter fra krig.

    4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

    5 Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.

  • 16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.

  • 2 Folket kom til Betel og ventet der til kvelden foran Gud, og ga seg over til bitter gråt.

  • 71%

    21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.

    22 Da sa de onde og udugelige mennene som hadde vært med David: Fordi de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt, bortsett fra hver manns kone og barn, så de kan ta dem med og dra.

    23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.

  • 71%

    17 David angrep dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem kom unna, unntatt fire hundre unge menn som flyktet på kamelene.

    18 David tok alt tilbake som amalekittene hadde tatt med seg; han reddet også sine to koner.

    19 Det manglet ingenting, verken liten eller stor, verken sønner eller døtre, eller noe av byttet som de hadde tatt. Alt fikk David tilbake.

  • 23 Det var stor gråt i hele landet da folket dro forbi; og kongen selv ventet i Kedron-dalen mens folket gikk forbi ham mot oliventrærne i utkanten av ødemarken.

  • 34 Dine hender var frie, dine føtter var ikke lenket: Som man faller for onde mennesker, slik var din fall. Og folkets sorg over ham fortsatte.

  • 13 Da sa David til sine menn: Spenn sverdene på dere, hver eneste en. Og de spente på seg sverdene, og David gjorde det samme. Rundt fire hundre menn fulgte med David, mens to hundre ble igjen for å passe på utstyret.

  • 9 David angrep stadig landet til ingen mann eller kvinne var igjen. Han tok sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.

  • 16 Hennes mann fulgte henne gråtende like til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han gikk tilbake.

  • 69%

    13 En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.

    14 Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd.

  • 69%

    30 Mens de var på vei, ble det brakt nyheter til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner og at ingen av dem var i live.

    31 Kongen reiste seg i stor sorg, kastet seg ut på jorden, og alle hans tjenere sto ved siden av ham med klærne flerret.

  • 10 David fortsatte med fire hundre menn, men to hundre av dem var for utmattet til å krysse bekken.

  • 3 David tok også med seg alle sine menn, hver med sin familie, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.

  • 26 Da Urias kone hørte at mannen hennes var død, sørget hun over ham.

  • 4 David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 33 Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 4 Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.

  • 17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:

  • 41 Da gutten hadde gått, kom David fram fra sitt skjulested sør for steinbunnen. Han kastet seg tre ganger ned på bakken, og de kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

  • 4 Da folket hørte disse ordene som Herrens engel sa til hele Israel, begynte de å rope høyt og gråte.

  • 31 Han tok folket ut derfra og satte dem til å arbeide med sag og andre redskaper av jern og bronse og ved teglproduksjon. Dette gjorde han med alle ammonittenes byer. Så vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.

  • 1 Så dro David bort derfra og tok tilflukt i en trygg plass ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.

  • 18 La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.

  • 3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.

  • 14 Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er det som roper til kongen?