2 Samuelsbok 21:4
Gibeonittene svarte ham: Det er ikke et spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul og hans familie, og vi har ingen makt til å drepe noen i Israel. David sa: Si meg da hva jeg kan gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: Det er ikke et spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul og hans familie, og vi har ingen makt til å drepe noen i Israel. David sa: Si meg da hva jeg kan gjøre for dere.
Da sa gibeonittene til ham: Vi krever ikke sølv eller gull av Saul eller hans hus, og for vår skyld skal du ikke drepe noen mann i Israel. Han svarte: Det dere sier, vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?»
De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?
Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke sølv eller gull å kreve fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å ta liv i Israel.' David sa: 'Det dere ber om, vil jeg gjerne oppfylle.'
Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere.
Gibionittene svarte ham: "Vi vil verken ha sølv eller gull fra Saul, og du skal ikke drepe noen i Israel for vår skyld." Han svarte: "Hva dere ber om, det vil jeg gjøre for dere."
Gibeonittene svarte: "Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul, og det handler ikke om å drepe noen i Israel." Og han sa: "Hva dere sier, det skal jeg gjøre for dere."
Gibeonittene svarte ham: 'Det er ikke spørsmål om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus, og heller ikke har vi noen rett til å drepe en mann i Israel.' Han sa: 'Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.'
Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte: Vi vil ikke ta imot noe sølv eller gull fra Saul eller hans hus, og du skal heller ikke drepe noen i Israel på våre vegne. Da sa David: Alt dere foreslår, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte ham: "Vi har ikke krav på sølv eller gull av Saul og hans hus, og vi kan ikke ta livet av noen i Israel." David sa: "Hva vil dere da at jeg skal gjøre for dere?"
The Gibeonites answered him, "We have no right to demand silver or gold from Saul or his family, nor do we have the right to put anyone in Israel to death." David asked, "What do you want me to do for you?"
Gibeonittene svarte ham: «Vi har ingen rett til sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.» David spurte: «Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?»
Og de Gibeoniter sagde til ham: Det er os ikke om Sølv eller Guld (at gjøre) med Saul og med hans Huus, og det er os ikke (om at gjøre) at ihjelslaae Nogen i Israel; da sagde han: Hvad I sige, vil jeg gjøre eder.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
Gibeonittene sa til ham: Vi vil ikke ha sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og for oss skal du ikke drepe noen i Israel. Og han sa: Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.
And the Gibeonites said to him, We will have no silver or gold from Saul or his house, neither shall you kill any man in Israel for us. And he said, Whatever you say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
Gibeonittene sa til ham: Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det for oss å drepe noen i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke noe krav om sølv eller gull av Saul eller hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.' Da sa David: 'Hva dere enn sier, vil jeg gjøre for dere.'
Og gibeonittene sa til ham: Vi har ingen skyld i sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det opp til oss å drepe noen mann i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
The Gibeonites sayde vnto him: It is not for golde and syluer that we haue to do wt Saul and his house, nether haue we oughte to do for to slaye eny ma in Israel. He sayde: What saye ye then, that I shal do vnto you?
The Gibeonites then answered him, Wee will haue no siluer nor golde of Saul nor of his house, neither for vs shalt thou kill any man in Israel; he said, What ye shall say, that will I doe for you.
The Gibeonites aunswered him: We will haue no siluer nor golde of Saul nor of his house, neither is it our mind that thou shouldest kil any man in Israel. He saide: What you shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, We will have no silver nor gold of Saul, nor of his house; neither for us shalt thou kill any man in Israel. And he said, What ye shall say, [that] will I do for you.
The Gibeonites said to him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. He said, What you shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites say to him, `We have no silver and gold by Saul and by his house, and we have no man to put to death in Israel;' and he saith, `What ye are saying I do to you.'
And the Gibeonites said unto him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
And the Gibeonites said unto him, It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel. And he said, What ye shall say, that will I do for you.
The Gibeonites said to him, "It is no matter of silver or gold between us and Saul, or his house; neither is it for us to put any man to death in Israel." He said, "Whatever you say, that will I do for you."
The Gibeonites said to him,“We have no claim to silver or gold from Saul or from his family, nor would we be justified in putting to death anyone in Israel.” David asked,“What then are you asking me to do for you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I Davids dager var det en hungersnød i tre år, år etter år. David søkte Herren for veiledning, og Herren sa: Over Saul og hans familie er det blod, fordi han drepte gibeonittene.
2Da kalte kongen til seg gibeonittene (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene, som Israels barn hadde sverget en ed til; men Saul, i sin iver for Israels barn og Juda, forsøkte å utslette dem).
3David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp for den urett som ble gjort mot dere, så dere kan velsigne Herrens arv?
5De sa til kongen: Mannen som ødela oss, og som la planer om å fullstendig utrydde oss fra Israels land—
6La syv menn fra hans familie bli overgitt til oss, så vi kan henrette dem ved å henge dem for Herren i Gibeon, på Herrens fjell. Kongen sa: Jeg skal gi dem til dere.
24Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
25Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
8David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.
9Presten sa: Sverdet til Goliat filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her, pakket inn i en klut bak efoden; ta det om du vil, for det er ingen andre sverd her. Og David sa: Det finnes ikke et sverd som dette; gi det til meg.
23Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne om natten og ødelegge dem til morgenen kommer. Gjør det som synes riktig for deg, sa folket. Da sa presten: La oss nærme oss Gud.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hender? Men han fikk ikke noe svar den dagen.
25Og Israels menn sa: Har dere sett denne mannen? Han har kommet ut for å håne Israel. Men den mannen som klarer å overvinne ham, skal kongen belønne rikt, gi ham sin datter, og gjøre hans familie fri i Israel.
11David brakte aldri noen mann eller kvinne levende tilbake til Gat, for han fryktet at de kunne fortelle hva som hadde skjedd, og si: Dette er hva David har gjort hele den tiden han har bodd i filisternes land.
5For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
39Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.
4Og de sa: Du har aldri vært uærlig mot oss eller grusom mot oss; du har ikke tatt noe fra noen.
7Saul sa til sine tjenere som sto omkring ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere alle til ledere over hundre og ledere over tusen?
24Og kong David sa til Ornan: Nei; jeg vil absolutt gi deg full pris for det, fordi jeg ikke vil ta for Herren det som er ditt, eller gi et brennoffer uten betaling.
10da en kom til meg med nyheten om Sauls død, i troen på at det ville være godt nytt, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var lønnen jeg ga ham for nyheten:
11Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
7Da sa Saul til tjeneren sin: Men om vi går, hva skal vi ta med til mannen? alt vårt brød er oppbrukt, og vi har ingen gave å gi Guds mannen: hva skal vi gjøre?
8Men tjeneren svarte: Jeg har her en fjerdedel av en sjekel sølv: jeg vil gi det til Guds mannen, og han vil gi oss veiledning om veien vår.
12Folket sa til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være vår konge? La oss få overlevert disse mennene så vi kan drepe dem.
13Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.
27Og folket ga ham svaret: Slik skal det gjøres for mannen som overvinner ham.
21Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
4Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
9Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
13Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
4Da Saul hørte at David hadde dratt til Gat, jaget han ikke lenger etter ham.
16David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
27Men noen verdiløse menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De ringeaktet ham og ga ham ingen gave.
15David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
4David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
8De tok hodet til Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Her er hodet til Isjbosjet, sønnen til Saul, din fiende, som ville ta ditt liv; Herren har i dag hevnet seg på Saul og hans ætt for vår herre kongen.
11Vil Saul virkelig komme, som de har sagt til meg? Herre, Israels Gud, hør din tjener og si om dette er sant. Og Herren sa: Han vil komme.
12Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
14Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.
4Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
9Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke; for hvem kan uten synd løfte hånden mot Herrens salvede?
57Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
6Men senere angret David at han hadde skåret av Sauls kappe.
12Men mannen sa til Joab: Selv om du ga meg tusen sølvstykker, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn, for vi hørte kongens ordre til deg, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom varsomt.
12David gikk og hentet benene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj-gilead, som hemmelig hadde tatt dem fra det offentlige stedet i Bet-san, hvor filisterne hadde hengt dem opp den dagen de drepte Saul på Gilboa.
16Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.