Apostlenes Gjerninger 12:5
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but the church fervently prayed to God for him.
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Saa blev da Petrus bevogtet i Fængslet; men der skede af Menigheden ivrig Bøn til Gud for ham.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but constant prayer was made to God for him by the church.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter{G4074} therefore{G3767} {G3303} was kept{G5083} in{G1722} the prison:{G5438} but{G1161} prayer{G4335} was{G2258} made{G1096} earnestly{G1618} of{G5259} the church{G1577} unto{G4314} God{G2316} for{G5228} him.{G846}
Peter{G4074}{G3303} therefore{G3767} was kept{G5083}{(G5712)} in{G1722} prison{G5438}: but{G1161} prayer{G4335} was{G2258}{(G5713)} made{G1096}{(G5740)} without ceasing{G1618} of{G5259} the church{G1577} unto{G4314} God{G2316} for{G5228} him{G846}.
Then was Peter kepte in preson. But prayer was made with out ceasynge of the congregacion vnto God for him.
And Peter was kepte in the preson But prayer was made without ceassinge of the congregacion, vnto God for him.
So Peter was kept in prison, but earnest prayer was made of ye Church vnto God for him.
And Peter was kept in pryson: But prayer was made without ceassyng of the Churche, vnto God for hym.
¶ Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
Peter, therefore, indeed, was kept in the prison, and fervent prayer was being made by the assembly unto God for him,
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
So Peter was kept in prison, but those in the church were earnestly praying to God for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da Herodes var i ferd med å føre ham ut, lå Peter og sov mellom to soldater, lenket fast, mens vaktene holdt vakt ved fengselsdøren.
7 Og et stort lys strålte i cellen, og en Herrens engel kom til Peter og vekket ham ved å slå ham i siden, og sa: Skynd deg og stå opp. Da falt lenkene av hendene hans.
8 Engelen sa så, Ta på deg sandalene dine og gjør deg klar til å gå. Det gjorde han, og engelen sa, Kast kappen rundt deg og følg meg.
10 Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og så forlot engelen ham.
11 Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt jødene ventet på.
12 Da han forstod dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som ble kalt Markus, hvor mange hadde samlet seg for å be.
13 Han banket på døren, og en tjenestepike ved navn Rode gikk for å åpne.
14 Da hun gjenkjente Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne døren og sa at Peter sto utenfor.
15 De sa til henne, Du er gal. Men hun fastholdt at det var sant. Og de sa, Det er hans engel.
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet og så ham, ble de forbløffet.
17 Han gjorde tegn til dem om å være stille og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa, Fortell dette til Jakob og brødrene. Så forlot han dem.
18 Da det ble dag, ble soldatene svært urolige og lurte på hva som hadde skjedd med Peter.
19 Herodes sendte folk for å hente Peter, men da de ikke fant ham, avhørte han vaktene og beordret at de skulle henrettes. Deretter reiste han fra Judea til Cæsarea og oppholdt seg der.
3 Da han så at dette var til glede for jødene, grep han også Peter. Dette var under de usyrede brøds høytid.
4 Da han hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og ga vaktholdet til fire grupper soldater; hensikten var å føre ham frem for folket etter påske.
18 De la hånd på apostlene og satte dem i fengselet.
19 Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa,
21 Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Men øverstepresten og hans følge kalte sammen rådet og alle de eldste blant Israels barn og sendte til fengselet for å få dem brakt ut.
22 Men de tjenestemennene som ble sendt, fant dem ikke i fengselet, så de vendte tilbake med rapport,
23 og sa: Vi fant fengselet forsvarlig låst og vokterne stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
17 Fortsett med bønnene deres.
42 De holdt fast ved apostlenes lære og felleskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.
9 Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.
25 Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så hele fengselet rystet; straks åpnet alle dørene seg, og lenkene på alle ble løst.
2 Gi dere selv til bønn til enhver tid, våk med takksigelse;
3 Og be også for oss, at Gud må åpne en dør for forkynnelsen av Ordet, Kristi hemmelighet, som jeg nå er lenket for;
12 På den tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn til Gud.
16 Men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og talte med dørvokteren, og førte Peter inn.
15 Og i de dagene sto Peter opp blant brødrene (det var omkring hundre og tjue av dem) og sa,
12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengsel, utholdende i bønnen.
4 Vi vil da vie oss helt til bønnen og forkynnelsen av ordet.
1 På den tiden begynte kong Herodes å forfølge de kristne hardt.
30 Kornelius svarte: For fire dager siden var jeg i min hus og ba ved den niende time; og plutselig sto det en mann i skinnende klær foran meg,
31 som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
40 Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba; og vendte seg mot kroppen, sa han: Tabita, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
25 Men da kom noen og sa: De menn dere satte i fengsel, står i templet og underviser folket.
12 Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender, og de var samlet som ett på Salomos søylegang.
1 Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved den niende time, bønnetimen.
25 Brødre, husk oss i bønnene deres.
32 Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte; og når du har vendt om, styrk dine brødre.
4 Han så på ham i frykt og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og gaver har nådd opp til Gud, og han har husket dem.
18 med alle bønner og påkallelse, be til enhver tid i Ånden, og hold dere våkne, med all utholdenhet for alle de hellige,
66 Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
3 De grep dem og satte dem i fengsel til neste morgen, for det var allerede kveld.
29 Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
14 Da reiste Peter seg med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
42 Og daglig undervisning i templet og hjemme fortsatte de å forkynne Jesus som Kristus.
23 Så han tok dem inn til natten. Dagen etter dro han med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
55 Og de tente et bål midt på plassen og satte seg omkring, og Peter satte seg blant dem.