Apostlenes gjerninger 19:31
Også noen av Asia-høvdingene, som var hans venner, sendte beskjed til ham og bønnfalt ham om ikke å dra inn i teatret.
Også noen av Asia-høvdingene, som var hans venner, sendte beskjed til ham og bønnfalt ham om ikke å dra inn i teatret.
Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teateret.
Selv noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teateret.
Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å vise seg i teatret.
Og noen av de asiatiske herskerne, som var vennene hans, sendte til ham og ba ham om ikke å utsette seg selv for teatret.
Noen av de asiatiske lederne som var venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å sette seg i teateret.
Og visse av de asiatiske lederne som var hans venner, sendte til ham og ønsket at han ikke skulle gå inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om å ikke vise seg på teateret.
Og noen av de asiatiske høvdingene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Også noen av asiarkenes ledere, som var vennene hans, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de ledende i Asia, som var hans venner, sendte ham en beskjed om at han ikke skulle utsette seg i teateret.
Også noen av myndighetspersonene i Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham innstendig om ikke å begi seg inn i teatret.
Også noen av myndighetspersonene i Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham innstendig om ikke å begi seg inn i teatret.
Noen av de ledende mennene i provinsen, som også var hans venner, sendte beskjed til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teatret.
Even some of the officials of Asia, who were his friends, sent word to him, urging him not to venture into the theater.
Også noen av Asiens ledere, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å gi seg inn i teatret.
Men nogle af de Øverste i Asien, som vare hans Venner, sendte til ham, for at formane ham, at han ikke skulde begive sig hen paa Skuepladsen.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring him that he would not adventure himself into the theatre.
Noen av lederne i Asia, som var vennene hans, sendte bud og ba ham innstendig om ikke å risikere å gå inn i teatret.
And certain chiefs of Asia, who were his friends, sent to him, urging him not to adventure himself into the theater.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring him that he would not adventure himself into the theatre.
Også noen av Asias ledende menn, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av asiarkene, som var hans venner, sendte til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Certayne also of ye chefe of Asia which were his frendes sent vnto him desyrynge him that he wolde not preace into the comen hall.
Certayne also of ye chefe of Asia which were Pauls good frendes, sent vnto him, and desyred him, that he shulde not preasse in to the open place.
Certaine also of the chiefe of Asia which were his friendes, sent vnto him, desiring him that hee woulde not present him selfe in the Common place.
But certaine of ye chiefe of Asia, which were his friendes, sent vnto hym, desiryng hym that he would not preasse into the common hall.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring [him] that he would not adventure himself into the theatre.
Certain also of the Asiarchs, being his friends, sent to him and begged him not to venture into the theater.
and certain also of the chief men of Asia, being his friends, having sent unto him, were entreating him not to venture himself into the theatre.
And certain also of the Asiarchs, being his friends, sent unto him and besought him not to adventure himself into the theatre.
And certain also of the Asiarchs, being his friends, sent unto him and besought him not to adventure himself into the theatre.
Certain also of the Asiarchs, being his friends, sent to him and begged him not to venture into the theater.
Even some of the provincial authorities who were his friends sent a message to him, urging him not to venture into the theater.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle sammen til teatret og tok med seg Gaius og Aristark, Paulus' reisekamerater fra Makedonia.
30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
23Og han ga ordre til offiseren om å holde Paulus under vakthold, men tillate ham frihet og ikke hindre vennene hans i å besøke ham.
32Noen ropte ett, andre noe annet, for møtet var i kaos, og de fleste visste ikke engang hvorfor de hadde samlet seg.
33Noen i folkemengden fikk Alexander, som jødene presset frem, til å tale. Alexander vinket med hånden og prøvde å gi en forklaring til folket.
30Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
31Soldatene tok Paulus som beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
4Og Sopater fra Beroia, sønn av Pyrrhus, og Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og Gaius fra Derbe, og Timoteus, og Tykikus og Trofimus fra Asia, fulgte med ham til Asia.
10Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
2Overprestene og lederne blant jødene brakte anklager mot Paulus,
3og ba Festus innfri deres plan mot ham og sende ham til Jerusalem, hvor de ville ligge i bakhold for å drepe ham på veien.
12Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
29For de hadde tidligere sett ham i byen med Trophimus fra Efesos, og de trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Og hele byen ble oppbrakt, og folk strømmet sammen og grep Paulus og dro ham ut av templet. Straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, ble det rapportert til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks noen soldater og løytnanter og løp ned til dem. Da jødene så ham og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
17Paulus ba en av offiserene føre den unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus ba meg ta denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.
19Kommandanten tok ham i hånden, førte ham til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han sa: Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus neste dag til Rådet, som om de vil undersøke hans sak grundigere.
21Men du må ikke høre på dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på ikke å spise eller drikke før de har drept ham; nå er de klare og venter bare på din ordre.
22Han sendte to av sine hjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia, mens han selv ble en tid i Asia.
15Så nå, ber vi dere med Rådet om å be overordnet myndighet om å la ham bli ført ned til dere, som om dere ønsket å undersøke saken nærmere; så vil vi drepe ham før han kommer fram.
27Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia Paulus i templet og opphisset folkemengden. De grep ham,
17Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
29De som skulle forhøre ham trakk seg straks unna, og kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt lenker på en romersk borger.
30Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.
30Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
18Da ble jeg funnet ren i tempelet, uten en stor mengde og uten oppstyr; men det var noen jøder fra Asia,
19Det ville vært best om de var kommet for å vitne om de har noe imot meg.
15Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
1Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til de sjøbyene i Asia, og Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
3Dagen etter kom vi til Sidon. Julius var vennlig mot Paulus og lot ham besøke vennene sine og få hvile.
18Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
38Offiserene rapporterte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
15Da brødrene der fikk høre om oss, kom de så langt som til Forum Appii og de tre vertshusene for å møte oss; og Paulus takket Gud og fikk nytt mot da han så dem.
40For nå er vi i fare for å bli stilt til ansvar for dagens opptøyer, da det ikke finnes noen grunn som vi kan gi som forklaring på denne folkemengden.
27Da han ønsket å reise over til Akaia, hjalp brødrene ham, og sendte brev til disiplene om å ta imot ham; og da han kom dit, bidro han sterkt til dem som ved nåden hadde kommet til troen:
4Noen av dem ble troende og sluttet seg til Paulus og Silas, og mange av de gudfryktige grekerne og noen av de fremstående kvinnene.
23Dagen etter, da Agrippa og Berenike med stor prakt var kommet inn i høringssalen sammen med hærens ledere og de prominente mennene i byen, beordret Festus at Paulus skulle føres fram.
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham fram for dommersetet,
34Blant folket var det noen som ropte en ting og noen en annen, og siden han ikke kunne finne ut av saken på grunn av støyen, beordret han at Paulus skulle føres til kasernen.
7[]
24Få dyr klare slik at de kan sette Paulus på dem og føre ham trygt til Felix, landshøvdingen.
43Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.
18Og da de kom, sa han til dem: Dere selv har sett hvordan mitt liv har vært hele tiden fra den dagen jeg kom til Asia,
20Og siden jeg ikke hadde nok kunnskap til å diskutere disse tingene, foreslo jeg for ham å dra til Jerusalem og bli dømt der for disse spørsmålene.