Apostlenes Gjerninger 27:26

Norsk oversettelse av BBE

Men vi vil bli drevet mot en viss øy.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 28:1 : 1 Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.
  • Apg 27:17 : 17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.
  • Apg 27:29 : 29 Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.

    28 De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.

    29 Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.

    30 Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.

    31 Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.

    32 Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.

  • 83%

    24 Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.

    25 Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.

  • 80%

    4 Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.

    5 Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra i Lycia.

    6 Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.

    7 Vi seilte sakte i mange dager og hadde vanskeligheter med å nå Knidos, for vinden var imot oss, så vi seilte under Kreta i retning Salmone.

    8 Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.

    9 Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.

    10 Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.

    11 Men kapteinen lyttet mer til skipsmesteren og eieren enn til det Paulus sa.

    12 Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.

    13 Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.

    14 Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.

    15 Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.

    16 Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.

    17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.

    18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.

    19 På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.

    20 Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.

    21 Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.

    22 Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.

  • 1 Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.

  • 78%

    37 Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.

    38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.

    39 Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.

    40 De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.

    41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.

    42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.

    43 Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.

    44 De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.

  • 75%

    10 De æret oss stort, og da vi dro, satte de om bord alt vi trengte.

    11 Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde tilbrakt vinteren på øya, under tegnet av Dioskurene.

    12 Vi la til i havnen ved Syrakus, hvor vi ble liggende i tre dager.

    13 Derfra dro vi langs kysten til Rhegium, og etter en dag begynte en sønnavind å blåse, så vi kom til Puteoli dagen etter.

    14 Der fant vi noen brødre, som ba oss bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.

  • 74%

    11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.

  • 73%

    1 Etter å ha tatt farvel med dem, satte vi seil og kom direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, og vi dro ombord.

  • 71%

    6 De ventet at han skulle oppsvulme eller plutselig falle om død; men da de hadde ventet lenge og ikke så noen skade, forandret de mening og sa at han var en gud.

    7 Nær dette stedet var det en eiendom som tilhørte øyas fremste mann, ved navn Publius, som vennlig tok oss inn som sine gjester i tre dager.

  • 1 Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.

  • 11 Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.