Apostlenes gjerninger 27:32
Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.
Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.
Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.
Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.
Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den falle av.
Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort.
Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.
Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.
Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.
Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.
Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.
So the soldiers cut the ropes holding the lifeboat and let it drift away.
Så kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
Da kappede Stridsmændene Baadens Toug og lode den falde ned.
Then the soldiers cut off the ropes of the boat, and let her fall off.
Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.
Then the soldiers cut off the ropes of the boat, and let her fall away.
Then the soldiers cut off the ropes of the boat, and let her fall off.
Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
Da kappet soldatene livbåtens tau, så båten falt av.
Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den drive av sted.
Then{G5119} the soldiers{G4757} cut away{G609} the ropes{G4979} of the boat,{G4627} and{G2532} let{G1439} her{G846} fall off.{G1601}
Then{G5119} the soldiers{G4757} cut off{G609}{(G5656)} the ropes{G4979} of the boat{G4627}, and{G2532} let{G1439}{(G5656)} her{G846} fall off{G1601}{(G5629)}.
Then the soudiers cut of the rope of the bote and let it fall awaye.
Then the soudyers cut of the rope from the bote, and let it fall.
Then the souldiers cut off the ropes of the boat, and let it fall away.
Then the souldyers cut of the rope of the boate, and let it fall away.
Then the soldiers cut off the ropes of the boat, and let her fall off.
Then the soldiers cut away the ropes of the boat, and let it fall off.
then the soldiers did cut off the ropes of the boat, and suffered it to fall off.
Then the soldiers cut away the ropes of the boat, and let her fall off.
Then the soldiers cut away the ropes of the boat, and let her fall off.
Then the soldiers cut away the ropes of the boat, and let it fall off.
Then the soldiers cut the ropes of the ship’s boat and let it drift away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25 Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.
26 Men vi vil bli drevet mot en viss øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.
28 De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.
29 Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.
30 Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.
31 Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
37 Vi var to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.
38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
39 Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.
40 De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.
41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
43 Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.
44 De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.
6 Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
7 Vi seilte sakte i mange dager og hadde vanskeligheter med å nå Knidos, for vinden var imot oss, så vi seilte under Kreta i retning Salmone.
8 Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.
9 Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
10 Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.
11 Men kapteinen lyttet mer til skipsmesteren og eieren enn til det Paulus sa.
12 Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
13 Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.
14 Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.
15 Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.
16 Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.
18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
19 På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
20 Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.
21 Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22 Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.
33 Før daggry ba Paulus alle om å ta mat, og sa: Dette er den fjortende dagen dere har ventet uten mat og har fastet.
32 Han tok straks noen soldater og løytnanter og løp ned til dem. Da jødene så ham og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1 Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.
13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.
10 Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
35 Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
4 Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.
16 Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
32 Da de steg opp i båten, stilnet vinden.
1 Etter å ha tatt farvel med dem, satte vi seil og kom direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, og vi dro ombord.
3 Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi på venstre side og fortsatte til Syria, hvor vi kom til land i Tyros. Her måtte varene i skipet losses.
1 Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.
33 Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren og slapp unna fra ham.
7 De signaliserte til sine kamerater i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke.
29 De som skulle forhøre ham trakk seg straks unna, og kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt lenker på en romersk borger.