Apostlenes gjerninger 27:9
Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,
Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,
Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:
Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,
Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.
Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem
Much time had been lost, and the voyage was now dangerous because it was after the Day of Atonement. So Paul warned them,
Etter at lang tid hadde gått, og seilasen allerede var farlig fordi fasten allerede var forbi, advarte Paulus dem,
Men der megen Tid var forløben, og Seiladsen nu var farlig, fordi endog Fasten allerede var forbi, formanede Paulus og sagde til dem:
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished them,
Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
Now when much time had been spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was already past, Paul admonished them,
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished them,
Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,
Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
When moche tyme was spent and saylinge was now ieoperdeous because also that we had overlonge fasted Paul put them in remembraunce
Now whan moch tyme was spent, and saylinge was now ioperdous, because that they also had fasted ouerlonge, Paul exhorted them,
So when much time was spent, and sayling was now ieopardous, because also the Fast was nowe passed, Paul exhorted them,
When much tyme was spent, & when saylyng was nowe ieopardus, because also that they had ouerlong fasted, Paul put them in remembraunce,
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished [them],
When much time had passed and the voyage was now dangerous, because the Fast had now already gone by, Paul admonished them,
And much time being spent, and the sailing being now dangerous -- because of the fast also being already past -- Paul was admonishing,
And when much time was spent, and the voyage was now dangerous, because the Fast was now already gone by, Paul admonished them,
And when much time was spent, and the voyage was now dangerous, because the Fast was now already gone by, Paul admonished them,
When much time had passed and the voyage was now dangerous, because the Fast had now already gone by, Paul admonished them,
Caught in a Violent Storm Since considerable time had passed and the voyage was now dangerous because the fast was already over, Paul advised them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra i Lycia.
6Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
7Vi seilte sakte i mange dager og hadde vanskeligheter med å nå Knidos, for vinden var imot oss, så vi seilte under Kreta i retning Salmone.
8Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.
10Han sa: Venner, jeg ser at denne reisen vil medføre stor skade og tap, ikke bare for varer og skip, men også for oss selv.
11Men kapteinen lyttet mer til skipsmesteren og eieren enn til det Paulus sa.
12Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
13Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.
14Men kort tid etter kom en svært kraftig vind kalt Euraquilo, ned fra øya med stor styrke.
15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.
16Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
17Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.
18Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
19På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
20Da vi i lang tid verken så sol eller stjerner og stormen fortsatt raste, var alt håp om å bli reddet ute.
21Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.
24Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.
26Men vi vil bli drevet mot en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte sjøfolkene i midten av natten å tro at de nærmet seg land.
28De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.
29Da ble de redde for at vi kunne drive inn i klippene, så de kastet ut fire ankre fra akterenden og bad om at dagen måtte komme.
30Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.
31Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
32Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
33Før daggry ba Paulus alle om å ta mat, og sa: Dette er den fjortende dagen dere har ventet uten mat og har fastet.
38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet, men de så en bukt med en sandstrand og bestemte seg for å prøve å kjøre skipet i land der.
40De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.
41De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
42Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og rømme.
43Men kapteinen, som ønsket å redde Paulus, avholdt dem fra denne planen og ga ordre om at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme seg i land.
44De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.
15Og dro derfra til sjøs, kom vi neste dag overfor Khios, og dagen etter berørte vi Samos, og den tredje dagen kom vi til Miletus.
16For Paulus hadde tenkt å seile forbi Efesus, for ikke å bli forsinket i Asia; for han skyndte seg å nå Jerusalem om mulig på pinsedag.
1Etter å ha tatt farvel med dem, satte vi seil og kom direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, og vi dro ombord.
3Da vi fikk øye på Kypros, seilte vi forbi på venstre side og fortsatte til Syria, hvor vi kom til land i Tyros. Her måtte varene i skipet losses.
6Og vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; og vi var der i sju dager.
7Og på den første dagen i uken, da vi samlet oss for det hellige måltid, talte Paulus for dem, for han hadde planlagt å dra dagen etter; og han fortsatte å tale til midnatt.
1Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til de sjøbyene i Asia, og Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde tilbrakt vinteren på øya, under tegnet av Dioskurene.
13Men vi, som gikk i forveien med skip, dro til Assos for å ta Paulus ombord der: for han hadde gitt instruksjoner om å komme dit til fots.
2Og da han hadde reist gjennom de delene og gitt dem mye undervisning, kom han til Hellas.
13Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.
11Og da han hadde gått opp, og brutt brødet, talte han videre for dem i lang tid, helt til daggry, og så dro han videre.
23Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.