Amos 8:2
Og han sa, Amos, hva ser du? Og jeg sa, En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg, Slutten er kommet for mitt folk Israel; aldri mer skal jeg lukke øynene for deres synd.
Og han sa, Amos, hva ser du? Og jeg sa, En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg, Slutten er kommet for mitt folk Israel; aldri mer skal jeg lukke øynene for deres synd.
Og han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med moden frukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger skåne dem.
Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dem.
Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er slutten kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger se gjennom fingrene med dem.
Og han spurte: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En kurv med sommerfrukt.' Da sa Herren: 'Dommen er over mitt folk Israel; jeg vil ikke skåne dem lenger.'
Og Han sa: "Amos, hva ser du?" Jeg svarte: "En kurv med sommerfrukt." Da sa Herren til meg: "Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger forbigå dem.
Da sa Herren til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger forbigå dem.
Og han spurte: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden kommer for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger se bort fra det.
Og han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger bære over med dem.»
Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke gå forbi dem lenger.
Og han spurte: «Amos, hva ser du?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Slutten er kommet for mitt folk Israel; jeg skal ikke lenger gå forbi dem.»
Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke gå forbi dem lenger.
Han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger gå dem forbi.»
And He said, 'What do you see, Amos?' And I said, 'A basket of summer fruit.' Then the Lord said to me, 'The end has come upon My people Israel; I will no longer overlook their sins.'
Og Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden har kommet for mitt folk Israel. Jeg skal ikke lenger tilgi dem.
Og han sagde: Hvad seer du, Amos? og jeg sagde: En Kurv med Sommerfrugt; da sagde Herren til mig: Enden kommer til mit Folk Israel, jeg vil ikke ydermere blive ved at gaae det forbi.
And he said, os, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD unto me, The end is come upon my people of Israel; I will not again pass by them any more.
Og han sa: Hva ser du, Amos? Jeg sa: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
And He said, Amos, what do you see? And I said, A basket of summer fruit. Then the LORD said to me, The end has come upon my people Israel; I will not pass by them anymore.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD unto me, The end is come upon my people of Israel; I will not again pass by them any more.
Han sa: "Amos, hva ser du?" Jeg sa: "En kurv med sommerfrukt." Da sa Herren til meg: "Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke mer gå forbi dem.
Og han sa: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En kurv med sommerfrukt.' Da sa Jehova til meg: 'Enden er kommet for mitt folk Israel, jeg vil ikke spare dem lenger.
Og han sa, Amos, hva ser du? Og jeg sa, En kurv med sommerfrukt. Da sa Jehova til meg: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem igjen.
And he said,{H559} Amos,{H5986} what seest{H7200} thou? And I said,{H559} A basket{H3619} of summer fruit.{H7019} Then said{H559} Jehovah{H3068} unto me, The end{H7093} is come{H935} upon my people{H5971} Israel;{H3478} I will not again{H3254} pass{H5674} by them any more.
And he said{H559}{(H8799)}, Amos{H5986}, what seest{H7200}{(H8802)} thou? And I said{H559}{(H8799)}, A basket{H3619} of summer fruit{H7019}. Then said{H559}{(H8799)} the LORD{H3068} unto me, The end{H7093} is come{H935}{(H8804)} upon my people{H5971} of Israel{H3478}; I will not again{H3254}{(H8686)} pass{H5674}{(H8800)} by them any more.
And he sayde: Amos, what seist thou? I answered: a maude with sommer frute. Then sayde the LORDE vnto me: the ende commeth vpon my people of Israel, I wil nomore ouersee them.
And he said, Amos, what seest thou? And I sayd, A basket of sommer fruite. Then sayd the Lorde vnto me, The ende is come vpon my people of Israel, I wil passe by them no more.
And he sayde: Amos, what seest thou? And I sayde: A basket of sommer fruite. Then sayd the Lord vnto me, The end is come vpon my people of Israel, I wil passe by them no more.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD unto me, The end is come upon my people of Israel; I will not again pass by them any more.
He said, "Amos, what do you see?" I said, "A basket of summer fruit." Then Yahweh said to me, "The end has come on my people Israel. I will not again pass by them any more.
And He saith, `What art thou seeing, Amos?' and I say, `A basket of summer-fruit.' And Jehovah saith unto me: `The end hath come unto My people Israel, I do not add any more to pass over to it.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said Jehovah unto me, The end is come upon my people Israel; I will not again pass by them any more.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said Jehovah unto me, The end is come upon my people Israel; I will not again pass by them any more.
He said, "Amos, what do you see?" I said, "A basket of summer fruit." Then Yahweh said to me, "The end has come on my people Israel. I will not again pass by them any more.
He said,“What do you see, Amos?” I replied,“A basket of summer fruit.” Then the LORD said to me,“The end has come for my people Israel! I will no longer overlook their sins.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Dette er hva Herren Gud lot meg se: Jeg så en kurv med sommerfrukt.
7 Dette er hva han lot meg se: jeg så Herren stå ved en vegg bygget med et lodd, og han hadde et lodd i hånden.
8 Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg vil legge et lodd blant mitt folk Israel; aldri mer skal jeg overse deres synd.
9 Og Isaks høye steder skal bli øde, og Israels hellige steder skal bli lagt øde; og jeg vil komme mot Jeroboams hus med sverdet.
20 Kornhøsten er forbi, sommeren er slutt, og ingen frelse har kommet til oss.
14 Da svarte Amos til Amazja: Jeg er ingen profet, heller ikke sønn av profeter; jeg er en gjeter og en som passer morbærtrær.
15 Og Herren tok meg fra flokken, og Herren sa til meg: Gå, vær profet for mitt folk Israel.
13 Jeg vil utslette dem helt, sier Herren: det er ingen druer på vintreet, ingen fikener på fikentreet, og bladet er tørt.
11 Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg vil sende nød over landet, ikke tørst etter brød eller lengsel etter vann, men etter å høre Herrens ord.
9 Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, har sagt: Alt vil bli tatt fra resten av Israel, som de siste druene blir tatt fra vinranken; vend hånden mot de små grenene, som når man plukker av druer.
3 Og sangene fra kongens hus skal bli til skrik av smerte den dagen, sier Herren Gud: Stor vil være mengden av døde kropper, og overalt vil de bære dem ut uten et ord.
2 Og du, menneskesønn, si: Dette er hva Herren har sagt til Israels land: En ende har kommet, slutten har kommet over de fire kanter av landet.
6 En ende har kommet, slutten har kommet; se, den kommer til deg.
8 Se, Herrens øyne er på det onde riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate; men jeg vil ikke tilintetgjøre Jakobs hus fullstendig, sier Herren.
9 For se, jeg vil gi befaling, og jeg vil la Israel bli ristet blant alle folkene, lik kornet ristes i sikten, men ikke det minste korn skal falle til jorden.
10 Alle synderne blant mitt folk, som sier: Ondskapen vil ikke nå oss eller komme over oss, skal falle for sverdet.
1 Ord av Amos, en av gjeterguttene fra Tekoa, det han så om Israel i Uzzias dager, kongen av Juda, og i Jeroboams dager, Joas sønn, kongen av Israel, to år før jordskjelvet.
2 Han sa: Herren roper som en løve fra Sion, hans stemme lyder fra Jerusalem; fårehyrdenes marker blir tørre, og toppen av Karmel visner.
1 Jeg er i sorg! For jeg er som når de har samlet inn sommerfruktene, som de siste druene: det er ingenting å spise, ikke engang en tidlig fiken etter min lengsel.
8 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
10 Å mine knuste, kornet fra mitt golv! Jeg har gitt dere ordet som kom til meg fra hærskarenes Herre, Israels Gud.
8 Deretter kom Herrens ord til meg og sa,
4 Og den visne blomsten av hans herlighet, som er på hodet av den fruktbare dalen, vil være som den første tidlige frukten før sommeren; som en mann tar og putter i munnen så snart han ser den.
3 Da sa Herren til meg: Hva ser du, Jeremia? Og jeg sa: Fikener; de gode fikenene er meget gode og de dårlige er meget dårlige, så dårlige at de ikke er egnet til mat.
4 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
5 Før tiden for innhøsting av druer, etter at knoppen har sprunget ut, når blomsten er blitt en drue klar til knusing, vil han fjerne de små grenene med kniver, skjære ned og ta bort de vidt utbredte grenene.
8 Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel; for de skal snart komme.
1 Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
11 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa: Jeremia, hva ser du? Og jeg sa: Jeg ser en gren av et mandeltre.
12 Da sa Herren til meg: Du har sett riktig; for jeg våker over mitt ord for å sette det i verk.
13 Og Herrens ord kom til meg en annen gang, og sa: Hva ser du? Og jeg sa: Jeg ser en kokende gryte, og dens ansikt er fra nord.
13 For det vil være midt blant folkene, som ristingen av et oliventre, som det siste av druene etter innhøstingen er gjort.
21 Herrens ord kom til meg igjen og sa:
7 For Herrens, hærskarenes Gud, vingård er Israels folk, og Judas menn er hans kjære plante: og han ventet rettferdig dom, men se, blodbad; rettferdighet, men se, skrik om hjelp.
11 For Amos har sagt, Jeroboam skal falle for sverdet, og Israel skal sikkert bli bortført som fanger fra sitt land.
12 Og Amazja sa til Amos: Å, seer, fly til Juda og tjen deg til livets opphold der som profet.
15 Og Herrens ord kom til meg og sa,
31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en øde land for Israel? eller et land med mørk natt? hvorfor sier mitt folk, Vi er fri, vi vil ikke komme tilbake til deg?
11 Og Juda har reist avskyelige bilder for seg selv.
17 I alle vingårder vil det være gråting: for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa,
20 Og Herrens ord kom til meg og sa,
8 Israel har blitt ødelagt; nå er de blant nasjonene som et kar det ikke er glede i.
12 Og Herrens ord kom til meg og sa:
15 Jeg vil legge vinterhuset i grus sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal styrte sammen, og de store husene skal få en slutt, sier Herren.
8 De skal vende tilbake og finne ro i hans skygge; deres liv skal fornyes som kornet, og de skal blomstre som vinranken; hans navn skal være som Libanons vin.
11 Så kom Herrens ord til meg og sa:
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er noen frukt på vinrankene, og arbeidet på oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; og flokken er kuttet bort fra sitt hvilested, og det er ingen buskap i fjøset:
14 Jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel, og de skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo i dem; de skal plante vingårder og drikke vinen fra dem; de skal dyrke hager og spise frukten.
9 Da sa han til meg: Synden til Israels barn og Juda er svært stor, og landet er fullt av blod og byen full av ondskap: for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.