Daniel 1:20
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
Og i alle spørsmål om visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
In every matter of wisdom and understanding that the king consulted them about, he found them ten times better than all the magicians and enchanters in his entire kingdom.
I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
Og i alle Sager om Forstands Viisdom, som Kongen spurgte af dem, fandt han dem ti Gange at overgaae alle de Spaamænd og Stjernetydere, som vare i hans ganske Rige.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
And in all matters of wisdom and understanding about which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers who were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
which in all wisdome and matters off vnderstodinge, that he enquered off them, founde them ten tymes better, the all the soythsayers and charmers, that were in all his realme.
And in all matters of wisedome, and vnderstanding that the King enquired of them, hee founde them tenne times better then all the inchanters and astrologians, that were in all his realme.
In all matters of wysdome and vnderstanding that the king enquired of them, he founde them ten times better then all the wyse men and soothsayers that were in all his realme.
And in all matters of wisdom [and] understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians [and] astrologers that [were] in all his realm.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
and `in' any matter of wisdom `and' understanding that the king hath sought of them, he findeth them ten hands above all the scribes, the enchanters, who `are' in all his kingdom.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
In every matter of wisdom and insight the king asked them about, he found them to be ten times better than any of the magicians and astrologers that were in his entire empire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og visdom i all boklæring; og Daniel var dyktig i alle visjoner og drømmer.
18Nå, ved slutten av den avtalte tiden som kongen hadde fastsatt, brakte lederen for evnukkene dem til Nebukadnesar.
19Og kongen snakket med dem; og blant dem alle var det ingen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; så de fikk plasser foran kongen.
11«Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige gudenes ånd i seg, og i din fars dager ble lys og forstand som gudenes visdom funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, utnevnte ham til sjef for de kloke, tryllekunstnerne, kaldeerne og tegntyderne.»
12«Fordi en utmerket ånd, kunnskap, forstand og evnen til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer ble funnet i ham, nemlig Daniel, som kongen kalte Beltesasar. La nå Daniel bli kalt inn, så vil han forklare betydningen.»
13Så førte de Daniel inn for kongen, og kongen sa til Daniel: «Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far førte hit fra Juda?»
14«Jeg har hørt om deg, at de hellige gudenes ånd er i deg, og at lys, forstand og enestående visdom finnes i deg.»
15«Nå har vismennene og tryllekunstnerne blitt ført inn for meg for å tyde skriften og gjøre meg kjent med betydningen, men de er ikke i stand til å forklare det.»
10Kaldeerne svarte kongen: Det finnes ikke et menneske på jorden som kan gjøre dette kjent for kongen; for ingen konge, uansett makt, har noen gang bedt om noe slikt av noen vismann eller trollmann eller kaldeer.
11Kongens forespørsel er meget vanskelig, og det er ingen som kan gjøre det kjent for kongen bortsett fra gudene, som ikke bor blant mennesker.
12På grunn av dette ble kongen sint og full av vrede, og ga ordre om å utrydde alle vismennene i Babylon.
13Så ble ordren gitt om å henrette vismennene; og de lette etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.
14Da svarte Daniel klokt og med god sans til Arioch, lederen for kongens livvakter, som var gått ut for å henrette vismennene i Babylon;
3Kongen ga Asjpenas, lederen for hans evnukker, ordre om å ta med noen av Israels barn, noen av kongens familie og av adelig fødsel.
4Unge menn som var sterke og sunne, godt utseende, og opplært i all visdom, med en god utdanning og stor kunnskap, og som kunne tjene i kongens palass; og han ønsket at de skulle læres opp i kaldeernes skrifter og språk.
5Og kongen befalte at de skulle få en daglig porsjon av maten og vinen fra hans bord; de skulle bry seg om dem i tre år, slik at de ved slutten av denne tiden kunne stå fram for kongen.
6Blant disse var det fra Judas barn Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
24Derfor gikk Daniel til Arioch, kongens tjener som hadde fått i oppdrag å drepe vismennene i Babylon, og sa til ham: Drep ikke vismennene i Babylon. Før meg inn for kongen, og jeg vil gjøre kjent for ham drømmens mening.
25Så førte Arioch raskt Daniel inn for kongen og sa: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som vil gjøre kongen kjent med drømmens mening.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som også het Beltesasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har hatt, og betydningen av den?
27Daniel svarte kongen og sa: Ingen vismenn, trollmenn, magikere eller spåmenn kan gjøre kongen kjent med hemmeligheten han ønsker svar på;
1Darius mederen tok over kongeriket da han var omkring sekstito år gammel.
2Darius bestemte seg for å sette hundre og tjue høvedsmenn over riket, spredt gjennom hele riket.
3Over dem var det tre ledere, og Daniel var en av dem; høvedsmennene skulle rapportere til lederne for å unngå tap for kongen.
4Daniel gjorde jobben bedre enn lederne og høvedsmennene fordi det var en enestående ånd i ham; og kongen hadde til hensikt å sette ham over hele riket.
5Da prøvde lederne og høvedsmennene å finne noe å anklage Daniel for angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe feil eller feiltrinn hos ham; fordi han var trofast, uten feil eller urett i seg.
13Kongen spurte da de vise menn som forstod tidene, for slik var kongens sedvane med alle som forstod lov og rett.
14Nærmest han satt Karsena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske fyrstene, som hadde tilgang til kongen og var de øverste i riket.
6Og jeg ga ordre om at alle vise menn i Babylon skulle komme inn til meg, slik at de kunne gjøre drømmen min forståelig for meg.
7Så kom undringsmennene, hemmelighetsutøverne, kaldeerne og tegnleserne til meg, og jeg la fram drømmen for dem, men de gjorde ikke drømmen forståelig for meg.
8Men til slutt kom Daniel inn til meg, som ble kalt Belteshassar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd; og jeg la fram drømmen for ham, og sa,
9O Belteshassar, mester av undringsmennene, siden jeg er sikker på at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet plager deg; dette er drømmen som jeg så: Gjør den forståelig for meg.
9Gud lot lederen for evnukkene få en vennlig innstilling og omtanke for Daniel.
10Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som lederen for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
21Og Daniel fortsatte til det første året av kong Kyros.
16Og Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne gjøre drømmens mening kjent for kongen.
17Daniel gikk hjem og fortalte vennene sine Hananja, Misael og Asarja om saken:
18Så de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de andre vismennene i Babylon.
19Så ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Og Daniel priste himmelens Gud.
13Så kan du sammenligne våre ansikter med de unge mennene som spiser av kongens mat; og når du har sett dem, kan du gjøre med dine tjenere som du finner riktig.
14Så han hørte på dem og satte dem på prøve i ti dager.
15Og etter de ti dagene så deres ansikter bedre ut og de var i bedre form enn alle de unge mennene som hadde spist av kongens bord.
2Da ga kongen ordre om at de vismennene, trollmennene, og de som benyttet seg av onde krefter, skulle kalles inn, sammen med kaldeerne, for å tyde drømmene hans. Så kom de og stilte seg foran kongen.
48Deretter opphøyet kongen Daniel, ga ham mange gaver og satte ham over hele Babylon og gjorde ham til leder for alle vismennene i Babylon.
49På Daniels forespørsel ga kongen Shadrak, Meshak, og Abed-Nego ansvar over forvaltningen av Babels land; men Daniel ble hos kongen.
18Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar; og dere, O Belteshassar, gjør klart dens mening, for alle vise menn i mitt rike er ute av stand til å gjøre den forståelig for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
8Alle kongens vise menn kom inn, men de klarte ikke å tyde skriften eller forklare betydningen for kongen.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en hemmelighet avslørt for Daniel, som også het Belteshassar. Denne saken var sann og krevde et hardt arbeid; han forsto dette, og synet var tydelig for ham.
3Se, du er klokere enn Daniel; det finnes ingen hemmelighet dypere enn din kunnskap.